Politireformen gir mer politikraft
Det er for tidlig å dømme politireformen ennå, mener Høyres stortingskandidater Anders B. Werp og Christopher A. Wand.
Debattinnlegget ble først publisert i Ringerikes blad, og er gjengitt med tillatelse av Werp og Wand.
Høyre slåss for politiarresten i Hønefoss, nå er det på tide at Senterpartiet går bort fra skremselsretorikken sin.
Etter terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011 ble norsk politi gjennomanalysert. I kjølvannet har flere rapporter ropt varsko om tilstanden i politiet. Gjørv-kommisjonen og Politianalysen påpekte at selv om politiet hadde fått økte budsjetter hadde dette ikke gitt politiet bedre evne til å løse kjerneoppgavene.
Til tross for mye penger hadde man ikke utviklet en effektiv organisasjon eller gitt politiet nødvendig og moderne utstyr.
Rapportene pekte på at politiets forutsetninger for å levere gode polititjenester, særlig i distrikts-Norge, var redusert. Denne situasjonen ville fortsette dersom strukturen ikke ble endret.
Det skyldes i stor grad dagens desentraliserte tjenestestruktur med et stort antall små lensmannskontorer.
Dette gjør vi nå noe med.
Det er for tidlig å dømme reformen ennå, to år etter at den er vedtatt i Stortinget. Men la oss se litt på hva vi har fått til:
1.878 nye ansatte i politiet i denne stortingsperioden. Sterkere operasjonssentraler rustet til å takle små og store hendelser. Vi er bedre rustet til å håndtere datakriminalitet. Tre nye politihelikoptre. Innsatsstyrker i alle politidistrikt som kan håndtere de skarpeste situasjoner, til sammen 1.000 politifolk. Pansrede kjøretøy i alle distrikt. Moderne teknisk utstyr i kjøretøyene som oppklarer og ferdigstiller saker på stedet.
Ap har garantert at de står ved politireformen, samtidig som Sp har garantert at de ikke gjør det. Sp garanterer at 71 lensmannskontorer skal bestå, Ap gjør det ikke. Det begynner å bli mange garantier på kryss og på tvers. Tilbake står et politi som gjennom fire år med blå regjering er rustet for morgendagens kriminalitetsbilde, men som til høsten står overfor et skjebnevalg. Det er vanskelig å vite hva slags justispolitikk vi får ved et eventuelt regjeringsskifte og et nytt rødgrønt flertall.
