Anmeldelser til værs
Det var en fem prosent økning i antallet anmeldte forbrytelser fra 2008 til 2009. Samtidig var oppklaringsprosenten i fjor på rekordlave 34,3 prosent.
- Dette er vi ikke fornøyd med. Noen av årsakene til den lave oppklaringsprosenten er politiets manglende innsats i fjor, samtidig som at blant annet antallet kompliserte vinningsforbrytelser økte kraftig, sa politidirektør Ingelin Killengreen på en presskonferanse arrangert av Politidirektoratet mandag.
Vinning øker mest
Det var en seks prosent økning i antall anmeldte vinningsforbrytelser fra 2008 til 2009, og vinning utgjorde over 60 prosent av de totalt 277 197 anmeldte forbrytelsene i fjor. Grovt tyveri fra villa og fra person på offentlig sted, samt grovt ran og ran fra forretning/kiosk hadde den største økningen innenfor vinning. Samtidig ble bare 15,6 prosent av vinningsforbrytelsene oppklart.
Det er organiserte kriminelle, i hovedsak fra Øst-Europa, som får skylden for den kraftige økningen i antallet vinningsforbrytelser. Disse er, i følge Killengreen, kompliserte saker å etterforske fordi gjerningsmennene ofte forflytter seg raskt mellom land og distrikter.
- Dette krever at vi fortsatt ser på hvordan vi arbeider og at vi utvikler politiets kultur for økt samarbeid. Samtidig må vi være åpne for å diskutere organisatoriske endringer som vil gjøre at vi utnytter kompetansen og ressursene bedre, sier Killengreen som i det siste har tatt til orde for å redusere antall politidistrikter.
Tro på økt oppklaringsprosent
Justisminister Knut Storberget, som støtter politidirektøren i de organisatoriske endringene, har tro på at noen av de grepene som allerede er tatt, vil sørge for at oppklaringsprosenten vil øke i året som kommer.
- Budsjettveksten på 1,3 milliarder kroner til politiet med 1000 nye årsverk i 2009 og 2010, sammen med DNA-reformen, er blant de tiltakene som trolig vil bidra til å løfte oppklaringsprosenten, uttalte Justisministeren på pressekonferansen.
Må øke politikraften
Det er imidlertid bare i underkant av halvparten av de de 1000 årsverkene Storberget sikter til, som er politifolk som forebygger og etterforsker kriminalitet. Resten er sivile stillinger og mange av dem er knyttet opp til arbeidet med å håndtere den økte asyltilstrømningen.
I underkant av 500 nye politifolk i løpet av to år er ikke nok til å prioritere forebyggende arbeid, mener Arne Johannesen, leder av Politiets Fellesforbund. Han peker på at dette kan være en viktig årsak til at kriminaliteten øker.
Når det gjelder den lave oppklaringsprosenten mener han Killengreen utelater et viktig element.
- Jeg gir Killengreen rett i at det er en sammenheng mellom politikonflikten og fjorårets lave oppklaringsprosent. Jobber ikke politiet overtid, går oppklaringsprosenten ned, sier han.
- Samtidig blir det for enkelt å bare skylde på konflikten. Den viktigste årsaken til at oppklaringsprosent er så lav er at vi får stadig færre politifolk i forhold til befolkning - en svakere politikraft. Øker vi ikke antallet politistillinger, vil oppklaringsprosenten fortsette å være lav, tilføyer Johannsen.
Han synes derfor det er underlig at Killengreen ikke kom inn på at vi de siste syv årene har hatt en befolkningsøkning på 300 000, som har utløst et behov for 600 nye politifolk.