Kreativ krim fra en «insider»

Politiyrket gir mye å ta av for den som har fantasi, og evne til å skrive spennende. Med sine 28 år i politiet har forfatter Jan-Robert Henriksen, med kunstnernavnet «JR Henrixen», mye å høste av.

En forfatter med politibakgrunn forventes å fremstå som troverdig på fakta. Samtidig skal ikke en kriminalroman ta mål av seg å være sannferdig og korrekt. Politirapporter som Henriksen sikkert har skrevet mange av, kan være tørre og dørgende kjedelige i sine nøyaktige beskrivelser, kjemisk fri for fantasi.

Forfatteren motvirker dette med en kjapp stil, krydret med enkeltsetninger som kunne vært brukt i humorshow. Vi småhumrer når scener fra bilpatruljer, pågripelser og konflikter med sjefer som ikke skjønner, fargerikt beskrives. Politilesere vil nikke gjenkjennende til mange av situasjonene. Vi får servert politiinstruksen som «gammeltestamentet», og forstår hva som ligger i det. Og vi gjenkjenner tjenestehunden som slipper ei sur bønne, og kollegaen som spør om bikkja har spist sjefen.

Meningsutvekslingene mellom siktede, politietterforsker Salte, Spesialenheten og fornærmedes advokat, gjengir nesten virkeligheten. Ikke alle møter med åpent sinn og tiltro til den andre. Men det er kanskje en yrkesskade som gjelder også utenfor bokens permer.

Boken handler om tyveri, og kriminalitet knyttet til gammel kunst fra krigens dager. Bokens tittel har dobbel betydning, og spiller på nettopp dette. Vi som gikk lensmannslinja på den gamle Politiskolen, får med oss den litt rørende beskrivelsen av gammellensmannens måte å løse jobben på. Det var enkelt, og det funket.

Noen av poengene kan være krevende å følge med på. Stadig nye aktører dukker opp utenfor den etablerte rollelisten, og tar plass via noe som skjedde tidligere. Det gjør at det for leseren kan være noe krevende å følge med når kjappe dialoger glipper, fordi man som leser føler man mangler grunnlaget for å forstå. Men slik er politiets etterforskning. Det er bruddstykkene som til slutt får puslespillets biter til å passe sammen.

Boken er lett i formen, har spennende partier, og gir innblikk i situasjoner man kan oppleve som politi. Selv om hendelsene nok har fått litt drahjelp av forfatterens både morsomme og kreative oppfinnsomhet.