Politidistrikt anmeldt til Spesialenheten

Beordret til væpnet urykning uten skytegodkjenning.

Publisert Sist oppdatert

Under en skarp situasjon på Klepp ble politifolk beordret til væpnet utrykning til tross for at de ikke var godkjent for bevæpning. Nå får saken etterspill.

Det var under en politiaksjon i slutten av januar at politiet ble truet med våpen på Klepp i Rogaland.

Jourhavende politijurist beordret bevæpning av de utrykkende tjenestemenn. Men det var problemer med bemanningen. Det var for lite tilgjengelige politifolk. Ambulansepersonell ble brukt til å sperre veien inn til stedet der den bevæpnede mannen hadde forskanset seg, og politifolk som ikke var godkjent til å bære våpen ble beordret til bevæpning. Og noen ble pålagt å rykke ut med våpen som tilhørte andre. Med stor fare for at siktemidlene slett ikke passet den potensielle skytteren.

Anmelder

Hovedverneombud Olaug Bjørnsen tar sin jobb alvorlig. Hun har sett seg lei på at politiledelsen i Rogaland lager sin egen definisjon av hva som er rett og galt. Særlig når det har å gjøre med de politiansattes liv og helse.

- Vi er satt til å etterforske lov og orden. Da er det et paradoks at vi blir beordret til å bryte loven av politimesteren. Derfor anmelder jeg nå politimesteren i Rogaland. Jeg ønsker at Spesialenheten for politisaker går inn i saken for å finne ut om det har skjedd noe straffbart i forbindelse med saken på Klepp. Når vi nå henvender oss til Spesialenheten for politisaker, er det fordi at vi ikke har fått noen respons fra Arbeidstilsynet på tidligere henvendelser. Saken da gjaldt massive brudd på arbeidsmiljøloven. Denne gangen handler det om vår mistanke til at politiledelsen har brutt våpeninstruksen. Da er Spesialenheten rette instans, sier Bjørnsen.

Ikke prioritert

- Situasjonen var ikke på noen måte så kritisk, det akutt farlige var over. Da kan ikke politimesteren gjemme manglende bemanning og kompetanse bak nødrettsbegrepet, sier Bjørnsen. Hun mener det i stedet handler om en beordring som var et åpenbart brudd på politiets våpeninstruks.

- I arbeidsmiljøloven står det at enhver skal ha fått nødvendig opplæring og kompetanse. Og det står at arbeidsmiljøet skal være trygt og sikkert for enhver arbeidstaker. Vi har både for liten bemanning, og vi har ikke tilstrekkelig opplæring til å rykke ut på væpnet utrykninger. Løsningen i dette ligger ikke i å begynne å tøye regelverket, mener Bjørnsen.

- Burde dere ikke kunne ordne dette internt?

- Dette gjør jeg i lys av flere episoder som har skjedd utover høsten. Jeg ønsker at noen utenforstående skal vurdere det vi driver med. Og at vi ikke skal komme i samme situasjon en gang til. Dette er sett i lys av flere episoder i løpet av høsten. I løpet av forholdsvis kort tid har vi dokumentert 79 avviksmeldinger. Dette er situasjoner som er definert som uønskede hendelser. Enhver av disse hendelsene har kunnet medført skade på den enkelte arbeidstaker. For meg som hoved­verneombud handler det om å etterse at sikkerheten til hver og en ansatt blir ivaretatt. Da kan man ikke aktivt bryte gjeldende regelverk, sier Bjørnsen.

Bjørnsen forteller at politimesteren i slutten av september nedsatte et utvalg for å se på hva som var forsvarlig bemanning ved utrykninger. Utvalget jobbet med kort frist, og endte opp med en konkret rapport som beskrev en minimumsbemanning ved farlige oppdrag.

- Men etter dette har det ikke skjedd noe, og rapporten ligger på politimesterens bord og samler støv. Konklusjonen var at vi ikke var tilstrekkelig med folk. Slik jeg ser det handler det om at politimesteren ikke prioriterer sikkerheten og helsen til de ansatte som jobber her, sier Bjørnsen og uttrykker stor skuffelse.

Og dette skjer i politidistriktet som opplevde det dramatiske ranet av Nokas, og skuddet som drepte politimannen Arne Sigve Klungland.

- Allerede den gang var vi for få på utrykning. Siden har antall politifolk tilgjengelig for utrykning blitt enda færre. Nå må politiledelsen slutte å fortelle omgivelsene at dette går bra. For det gjør det slett ikke, sier Bjørnsen.

Nå fester hun sin tillit til at Spesialenheten går inn og påpeker hva som må endres.

- Det eneste jeg ønsker er at det skal være trygt å gå på jobb, og at sikkerheten til mannskapene blir ivaretatts sier hovedverneombudet i Rogaland politidistrikt.

Ikke glad for å bli anmeldt

Politimester Geir Gudmundsen i Rogaland er ikke glad for å bli anmeldt av sine egne til Spesialenheten for politisaker.

- Jeg er lite tilfreds med at Rogaland politidistrikt skal komme i en situasjon hvor hovedverneombudet finner det nødvendig å måtte anmelde politimesteren, sier Geir Gudmundsen.

- Har du/politidistriktet anledning til å bevæpne politifolk som ikke er godkjent?

- I og med at saken er anmeldt, mener jeg det blir feil å kommentere den aktuelle episoden på Klepp nå, svarer Gudmundsen.

- Bedriver politidistriktet lovbrudd for å forkle mannskapsmangelen? Burde du ikke heller si åpent at politiet har et ressursproblem?

- Som sagt så vil jeg avvente med å svare på spørsmålene til Spesialenheten har avsluttet saken. Men på generelt grunnlag kan jeg si at vi merker at polititjenestemenn og -kvinner verner mer om fritiden sin nå enn tidligere. Det gir oss en utfordring. Den vanskelige ressurssituasjonen har vi tydelig kommunisert både i forhold til våre overordnede og i media, sier Gudmundsen.

Bekrefter mottak

- Jeg kan ikke kommentere saken nå. Vi har akkurat mottatt anmeldelsen, og vil se på saken og det regelverket som er av interesse før vi fatter vår beslutning, sier Jan-Egil Presthus, sjef for Spesialenheten for politisaker.

Powered by Labrador CMS