– Man leverer villig ut informasjon om ansatte, men ikke viktig informasjon om driften av politiet

Etter at en annen fagforening som organiserer jurister i politiet, Politijuristene, gikk til retten for å få gi andre enn politiutdannede mulighet til å søke lederstillinger i distriktet, inngikk de tidligere i sommer et forlik med Politidirektoratet. Dette innebar stopp i lederansettelser i distriktet og at innholdet i flere av stillingene måtte drøftes på nytt – noe som er høyst relevant for den største fagforeninga i politiet, Politiets Fellesforbund (PF).

Forliket mellom Politijuristene og Politidirektoratet ble imidlertid forsøkt holdt hemmelig for PF helt fram til denne uka. Til tross for at lokallaget PF Vest ble innkalt til drøftinger om stillingene og er part i drøftingene, måtte lokallaget sende flere klager og true med søksmål, før arbeidsgiver til slutt ga etter.

– Siden vi skulle drøfte dette, mener vi at vi er en part i saken og har rett på innsyn i det Politijuristene og Politidirektoratet har inngått forlik om. Men Politidirektoratet nektet oss innsyn helt fram til denne uka. Vi fikk ikke vite mer enn det alle ansatte får vite gjennom intranettet, forteller leder i PF Vest, Kjetil Rekdal, til Politiforum. 

– Ikke verdig arbeidsgiver

Akkurat dette har fått lokallagslederen til å tenne på alle plugger. Rekdal mener mye tyder på at det som er viktig informasjon for ansatte og for utformingen av politidistriktet, bevisst holdes tilbake.

Det er PFs medlemmer som tradisjonelt har kunnet søke på lederstillingene som politioverbetjent eller politiførstebetjent. Rekdal mener et forlik mellom POD og en annen fagforening, som kan få betydning for PF-medlemmenes karrieremuligheter, ble forsøkt holdt hemmelig for fagforeninga, og det reagerer han sterkt på.

– Dette handler om at Politidirektoratet i det ene øyeblikket sier at man skal være transparente og åpne. Det har blant annet medført at personalmapper med informasjon om ansatte blir delt ut til Gud og hvermann som ber om det. Men når det kommer til informasjon som er viktig for drøftinger mellom fagforeningene og politiledelsen, så gjemmer man seg bak offentlighetsloven. Det er ikke verdig for en arbeidsgiver, tordner Rekdal.

Han mener Politidirektoratet bevisst unngår å følge spillereglene i arbeidslivet.

– Når det kommer til hvilke stillingskoder som skal brukes for lederstillinger, så er det en sak som berører våre medlemmer. Når man nå vil gjøre om på dette, så er det helt åpenbart at vi har partsinteresse og automatisk bør få vite hva Politidirektoratet blir enige med en helt annen fagforening om. Når vi ikke får det, blir vi ikke behandlet som en likeverdig part, sier lokallagslederen.

POD: – Ga informasjon om innholdet

Daniel Slyngstad Billaud, fungerende seksjonssjef i Politidirektoratet, er den som har signert på forliket med Politijuristene. Han sier selve forliket har vært unntatt offentlighet, men bedyrer at de informerte om forlikets innhold.

– Forliket har vært unntatt offentlighet sammen med de øvrige rettssaksdokumentene. Innholdet i forliket har imidlertid vært formidlet straks det ble inngått. Av den grunn vurderte Politidirektoratet at det burde utvises meroffentlighet med hensyn til selve forliket, sier Billaud, og forklarer med det derfor de til slutt delte forliket også med PF.

Billaud sier de ventet med å offentliggjøre innholdet i forliket for andre, til de var enige med Politijuristene om hvordan det skulle gjøres.

– Det følger av forliket at partene i rettstvisten skal være enige om hvorledes denne skal kommuniseres utad. Denne enighet ble formidlet i sentralt IDF den 20. juni og forliket ble deretter offentliggjort neste dag.

– Opplever POD at sammenligningen Rekdal gjør mellom innsyn i personalmapper og innsyn i forlik om stillinger, er en rimelig sammenligning?

– Politidirektoratet er som forvaltningsorgan pålagt å håndheve offentlighetsloven og har ikke anledning til å unnta dokumenter som etter loven er offentlige. Vi har imidlertid anledning til å utvise meroffentlighet – noe som er gjort i forbindelse med forliket – men vi har ikke anledning til å utvise mindre offentlighet enn det loven pålegger oss, sier Billaud.

Med det mener han at de ikke har anledning til å holde tilbake personalmapper, bare fordi de ikke kan offentliggjøre helt andre dokumenter.

– Av den grunn er det misvisende å legge til grunn at fordi vi ikke har hjemmel til å unnta fra offentlighet i noen tilfeller så bør vi innvilge innsyn i andre tilfeller, svarer seksjonssjefen.