13.000 innbyggere delte på én politimann: Brannvesenet måtte gjøre politiarbeid

På kveldstid den 13. juni var det grunnet sykdom kun én eneste tjenestemann på jobb i vaktregionen til de to kommunene Stranda og Sykkylven i Møre og Romsdal. Den enslige tjenestemannen hadde dermed i oppgave å utføre vakt- og beredskap for om lag 13.000 innbyggere. 

Da politiet like før kl. 23 samme kveld fikk melding om en voldssituasjon i en familie, måtte det kommunale brannvesenet assistere, på grunn av mangel på politifolk.

De nærmeste patruljene var i Ørsta/Volda og Ålesund, og ble vurdert til å være for langt unna til at man kunne vente på hjelp fra dem. Fire brannmenn måtte i stedet bistå i oppdraget. 

Kritisk brannsjef

– Det er ikke en ideell situasjon. Pågående vold er politiet sitt ansvarsområde, sa brannsjef i Stranda kommune, Inge Teigen, til Sunnmørsposten som først omtalte saken.

Videre forklarte brannsjefen at det hender at brannvesenet blir spurt om å bistå politiet i oppdrag der de trenger støtte for å unngå alvorlige skader på mannskapet – og at de gjerne hjelper til i slike situasjoner.

– Men at brannvesenet skal erstatte politiet sin beredskap, fordi de ikke har eget mannskap på vakt eller for lang innsatstid, er jeg stor motstander av, sa Teigen til avisen. 

LES OGSÅ: Brannvesenet er oftere først på stedet

Politiforum har tidligere skrevet at trenden er at det oftere er brannvesenet som er først på skadestedet. Ved 110-oppdrag hvor både brannvesenet, politi og helse rykker ut, var politiet først på skadestedet i 15,3 prosent av hendelsene i 2018, mot 17,5 prosent i 2016. Tilsvarende var brannvesenet først i 54,8 prosent av hendelsene i 2018, mot 49,6 prosent i 2016. 

– Økonomi og bemanning presset for hardt

Påfølgende dag ble beslutningen om å holde bare én tjenestemann på vakt gjennom helgen, opprettholdt. Da satte hovedverneombud i politidistriktet, Lars Olav Melkild, ned foten. 

– Da tjenestemannen skulle mønstre på vakt den ettermiddagen, så jeg meg dessverre nødt til å nedlegge stans i arbeidet. Her ble økonomi og bemanning presset så hardt at nødventilen ble utløst, forteller Melkild.

– Å stanse arbeid på denne måten, er en svært alvorlig inngripen – og det siste verktøyet et verneombud har i verktøykassen, sier han til Politiforum. 

Arbeidsmiljøloven setter egne krav til vurderinger rundt alenearbeid, og tiltak som er nødvendige for å forebygge og redusere eventuelle risikoer ved alenearbeid, skal iverksettes.

– Med utgangspunkt i politiets handlingsplikt, vurderte jeg situasjonen som en uakseptabel arbeidsmiljøbelastning. Ved en tilstrekkelig alvorlig hendelse der handlingsplikten ville blitt utløst, måtte politibetjenten ha håndtert den alene. Hvor lang tid det ville tatt før han fikk bistand fra andre politiressurser, var også avhengig av for mange tilfeldigheter, sier Melkild.

Ifølge hovedverneombudet skal også tjenestemannen selv ha opplevd arbeidsorganiseringen som utrygg.

Samme kveld ble Melkild orientert om at politidistriktet kom til å sørge for tilstrekkelig bemanning gjennom helgen.

– Da var det ikke lenger behov for vernetjenesten å opprettholde stansingsvedtaket, og jeg opphevet dette umiddelbart, sier han.

LES OGSÅ: De to brannmennene har til sammen 18 prosent stilling. Likevel må de gjøre politiets jobb. 

Gjorde en risikovurdering

Politimester i Møre og Romsdal politidistrikt, Ingar Bøen, sier at de alltid legger opp beredskapsordningen ut ifra en normalsituasjon.

– Så skjer det ting som gjør at det blir avvik. Nå var det en som ble syk. Spørsmålet da blir om man skal sette inn en ny tjenestemann på overtid, eller om man skal bruke kollegaer fra nærliggende beredskapsområde, sier Bøen og forklarer at man i denne situasjonen tok en avgjørelse på at man hadde nok bemanning med patruljer i Ørsta/Volda og Ålesund.

Politimesteren sier at intensjonen aldri var at brannvesenet skulle kobles inn. De nevnte patruljene ville trengt minst én time på å komme seg til Stranda, men ifølge Bøen er det situasjonen i store deler av Politi-Norge.

– Det er ikke uvanlig at det er utrykningstid på én time i Norge – det gjelder både i vårt distrikt og andre.

Han forklarer at man hele tiden må tenke på økonomi, men er klar på at det aldri skal trumfe HMS.

– Men økonomi kan trumfe beredskap, og det var kjernen i beslutningen til lensmannen. Folk blir syke – det er ikke til å unngå. Og så må man må vurdere hvert enkelt tilfelle, og vi risikovurderer alltid beredskapsordningene våre. Noen ganger setter man inn folk på overtid, andre ganger ikke, men ingen tjenestemann skal være alene på vakt. 

Bøen legger til at ikke kjenner til lignende situasjoner i politidistriktet, etter denne hendelsen. 

Om hovedverneombud i politidistriktet tok en riktig avgjørelse da han i dette tilfellet beodret full stans i arbeidet, vil politimesteren imidlertid ikke si noe om.

– Jeg konstaterer at hovedverneombud tok den beslutningen han gjorde, men ønsker ikke å evaluere den. 

LES OGSÅ: 229 kommuner har ikke underskrevet samarbeidsavtalen med politiet