I motsetning til mange andre yrker, jobber kvinner i politiet i liten grad deltid

Deltid: Ikke et alternativ for politikvinner?

I motsetning til mange andre yrker, jobber kvinner i politiet i liten grad deltid. Vår forskning tyder på at kvinnene som søker seg til politiyrket allerede i utgangspunktet er mindre innstilt på å jobbe deltid, og sterkere dedikerte til yrket enn sykepleierne.

Publisert

Hvorvidt flere muligheter for deltidsstillinger ville vært positivt eller negativt for kvinners karriere og muligheter i politiet er ikke gitt.

Politi og sykepleiere befinner seg på hver sin ytterkant når det gjelder bruk av deltid. Mens bare 3 % i politiet jobber deltid, gjelder det nesten halvparten (45 %) blant sykepleierne (Nergaard, 2010; POD, 2016). Samtidig har politi- og sykepleieryrket flere likheter. Begge er turnusyrker, hvor det er behov for bemanning til alle døgnets tider.

For sykepleierne har turnusarbeid vært en av hovedbegrunnelsene for å velge deltid, ofte fordi det er vanskelig å kombinere med familieliv (Egeland & Drange, 2014). Politiet har en tilsvarende vaktbelastning, og krevende turnus ser ut til å være en viktig grunn til at en del kvinner velger bort ordenstjeneste etter at de har fått barn (Davidsen & Reiersen, 2010). Men skyldes forskjellene i deltidsarbeid at kvinner i politiet allerede i utgangspunktet er lite orientert mot deltid og mer dedikerte til yrket de skal inn i?

For å finne ut av dette bygger vi på en spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført når studentene startet på studiet og i det siste semesteret av utdanningen (2015). Vi har valgt å fokusere på kvinnene, fordi menns deltidsarbeid ser ut til å ha andre forklaringer og følge andre mønstre enn kvinners (Egeland & Drange 2014). Vår studie omfatter 219 politistudenter og 442 sykepleierstudenter. Ca. 80 % av politistudentene og 57 % av sykepleiestudentene som fikk undersøkelsen valgte å svare, en relativt god svarprosent sammenlignet med andre undersøkelser (se Abrahamsen & Fekjær, 2017 for detaljer).

Silje Bringsrud Fekjær 

Forventer ikke deltid

Bente Abrahamsen

Allerede ved studiestart ser vi at politistudentene er mindre orientert mot å jobbe deltid enn sykepleierstudentene, og mønsteret er det samme når vi spør dem det siste semesteret på Politihøgskolen. Her har vi spurt om hvor viktig mulighetene for deltidsarbeid var da de valgte politiyrket. På en skala fra 0-4 der 4 betyr «svært viktig», vurderer de kvinnelige politistudentene deltidsmulighetene helt nede på 1,5.

Vi ser også at politistudentene i liten grad forventer at de kommer til å jobbe deltid om ti år, særlig etter at de har vært ute i praksis i B2. Flere sykepleiere forventer at de kommer til å jobbe deltid, og sykepleierne sier også oftere at mulighetene for deltid var viktige da de valgte yrke. Men det er verdt å merke seg at selv om politikvinnene er mindre orientert mot deltidsarbeid enn sykepleierne, er det i disse unge kullene også et flertall av sykepleierne som ikke er så interessert i deltidsarbeid.

Firgur 1: Utvikling i deltidsorientering og deltidsforventninger hos kvinnelige politi- og sykepleierstudenter. Gjennomsnitt og 95 % konfidensintervall. N=351.

Er politistudentene også sterkere knyttet til yrket de skal inn i? For å måle det som på engelsk kalles professional commitment har vi satt sammen et mål basert på sju spørsmål som måler tilknytning til yrket, blant annet «Jeg liker sykepleier/politiyrket så godt at jeg ikke kan tenke meg å slutte» og «Jeg ønsker meg helt klart en karriere som sykepleier/politi».

Som vi ser i figur 2 er både politi- og sykepleierstudentene dedikerte til det yrket de skal gå inn i, men politistudentene er klart mer dedikerte til yrket enn sykepleierstudentene. På en skala fra 0-4 der 4 er den sterkeste tilknytningen er politistudentene nær toppen av skalaen (3,6), mens sykepleierstudenten oppgir at de er litt svakere tilknyttet til yrket (3,1).

Figur 2: Dedikasjon til yrket hos kvinnelige politi- og sykepleierstudenter. N=351

Kvinner med sterkt engasjement for yrket

Våre resultater viser altså at kvinnene som velger politiyrket, i utgangspunktet er relativt lite interessert i deltid og har et sterkt engasjement for yrket. Betyr det at det ikke bør være et mål for norsk politi å tilby deltidsstillinger? Ikke nødvendigvis. For det første skal vi huske på at ønske om deltid kan endres etter at politikvinnene har fått barn og prøvd seg på å kombinere politijobben med familieliv. Selv om våre resultater tyder på at det å ha barn i utgangspunktet har relativt liten betydning for hvor interessert studentene er i å jobbe deltid, kan det se annerledes ut etter at de har vært i arbeidslivet en stund.

Et annet viktig spørsmål er om mulighet for deltidsstillinger vil være en fordel eller en ulempe for kvinner i politiet. I enkelte andre land deltidsstillinger vært et virkemiddel for å få kvinner til å velge politiyrket og å bli i politiet etter at de har fått barn (Charlesworth & Whittenbury, 2007). I Norge har deltidsstillinger blitt foreslått som en mulighet for å få flere kvinner til å bli i ordenstjeneste etter at de har fått barn (Davidsen & Reiersen, 2010).

Samtidig har forskning fra utlandet vist at deltidsstillinger i politiet også skaper problemer, blant annet fordi arbeidsoppgavene uansett må dekkes til alle døgnets tider, og fordi det kan være problematisk når kollegaer må ta over arbeidsoppgaver eller upopulære skift fordi noen skal jobbe mindre (Dick, 2004). Disse utfordringene vil også gjelde i sykepleieryrket. Et interessant paradoks er at mens turnusarbeid i sykepleieryrket har vært brukt som et argument for at man er avhengig av deltidsstillinger, har turnus i politiet vært brukt som et argument for at det er vanskelig å tilby deltidsstillinger.

Erfaringene fra sykepleieryrket viser også at deltid kan være problematisk fordi det kan medføre ufrivillig deltid: Mange sykepleiere jobber deltid selv om de egentlig ønsker full stilling (Amble, 2008). Deltid kan også bli en ulempe for kvinner blant annet fordi det kan bli vanskelig å få de stillingen man ønsker seg senere og fordi man mister pensjonsrettigheter.

Samtidig kan man argumentere for at flere deltidsstillinger uansett vil tvinge seg frem i fremtidens politi, som vil bestå av halvparten kvinner hvis dagens rekrutteringsmønster holder seg. Hvorvidt det å tilby flere deltidsstillinger er et viktig virkemiddel for å få kvinnene til å trives i politiyrket og forbli i operativ tjeneste, eller en logistisk utfordring for politietaten som i praksis hemmer kvinners muligheter er dermed ikke gitt.

 

Kilder:

  • Abrahamsen, B., & Fekjær, S. B. (2017). Dedikasjon og deltidsønsker blant politi og sykepleierstudenter. Tidsskrift for samfunnsforskning, 58(4). doi:https://10.18261/issn.1504-291X-2017-04-02
  • Charlesworth, S., & Whittenbury, K. (2007). ‘Part-time and Part-committed’?: The Challenges of Part-time Work in Policing. Journal of Industrial Relations, 49(1), 31-47. doi:https://doi.org/10.1177/0022185607072237
  • Davidsen, G. I., & Reiersen, L. (2010). Hvorfor slutter kvinner i ordenstjenesten i politiet? (Masteroppgave), Politihøgskolen, Oslo.  
  • Dick, P. (2004). Between a rock and a hard place: the dilemmas of managing part-time working in the police service. Personnel Review, 33(3), 302-321. doi:https://doi.org/10.1108/00483480410528841
  • Egeland, C., & Drange, I. (2014). Frivillig deltid - kun et spørsmål om tid? AFI-rapport 4/2014. Oslo: AFI.
  • Nergaard, K. (2010). Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte. Oslo: Fafo.
  • POD. (2016). Politiets årsrapport 2015. Oslo: Politidirektoratet.
Powered by Labrador CMS