I dag arrangerte Politiets Fellesforbund (PF) debatten «Har politiet ufortjent høy tillit?» under Arendalsuka. 

PF peker på at utviklingen i politietaten går i feil retning. Politiets kapasitet reduseres, mens kriminaliteten øker. 

- Det kan høres ut som at intensjonen vår er å svekke tilliten til politiet. Det er det ikke. Men vi tenkte at hvis vi skal diskutere virkeligheten, hvilke virkemidler som trengs, og hva forventningene og behovet er, bør vi se på om den tilliten som presenteres, som publikum har til politiet er reell, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, under debatten. 

I politiets innbyggerundersøkelse 2023 svarte 72 prosent at de har ganske eller svært høy tillit til norsk politi. Samtidig går oppklaringsprosenten for straffesaker ned, og antall straffesaker øker. I løpet av 2023 ble politidistriktene nedbemannet med 446 årsverk. Det har, ifølge Politiets Fellesforbund, medført utfordringer med å nå responstidkravene ved akutte oppdrag, funksjoner og seksjoner har blitt lagt ned, og forebyggende enheter har blitt redusert eller fjernet. 

Kun 62 prosent

Skatvold nevner at i innbyggerundersøkelsen stiller politidirektoratet spørsmålet: «Har du tillit til norsk politi?»

- Det er et stort, overordnet spørsmål som går på politiet som samfunnsinstitusjon, og hvordan vi har det i Norge. I Danmark stiller de spørsmålet slik: Har du tillit til at politiet kommer når du trenger dem? Det handler om måten politiet jobber på.  Derfor har vi også stilt det spørsmålet i en undersøkelse som ble gjennomført før Arendalsuka, av det samme firmaet, sier hun. 

I Danmark svarte 86 prosent at de har tillit til at politiet kommer hvis de trenger dem. I PFs undersøkelse, hvor  1039 personer deltok, svarte kun 62 prosent det samme. 

- Det er en viktig målestokk, for det handler om hvilken forventning publikum har til oss. I innbyggerundersøkelsen er det et funn som sier at selv om 72 prosent har tillit til politiet som institusjon, viser det seg at når de har vært i kontakt med politiet, falt tilliten. Det er fordi forventningen de hadde, måten vi håndterte saken på, stod ikke til forventningen, sier Skatvold. 

- Svaret er å sette på mer folk, mer ressurser så politiet kommer når folk trenger dem. Det er det som skaper tillit, sier hun. 

- Handler om trygghetsfølelsen 

I den samme undersøkelsen svarer også 7 av 10 at de ikke har tillit til at politiet har de ressursene de trenger for å bekjempe og forebygge kriminalitet. 42 prosent svarte også at de er redde for at de eller deres nærmeste kan bli utsatt for kriminalitet. 

 - Det tenker jeg bør bekymre, for det handler om trygghetsfølelsen, sier Skatvold. 

- Vi må passe oss for å ikke overselger norsk politi. Politikerne forteller at de har styrket politiet så og så mye, og at vi skal knuse de kriminelle nettverkene, bekjempe ungdomskriminalitet, stoppe svenske tilstander, og vi skal ikke ha digital kriminalitet eller økonomisk kriminalitet, og vi skal bli bedre på alt. Når vi samtidig har nedbemannet med over 500, skaper vi en forventning. Jeg sier det litt banalt, hvis du bestiller en pizza som skal levere på tre minutter, og de leverer på fem, er det veldig bra, men da blir du skuffet for de skulle levert på tre, sier Skatvold. 

Et plaster

Politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt, kjenner seg igjen i beskrivelsen. 

- Jeg og mine kollegaer har en flott jobb, men stadig oftere kjenner vi på at vi er helt på læret. Jeg har hørt med kollegaene mine hva de tenker. Anders sier: «Det er viktig for meg å si at jeg ikke syter. Jeg hadde ikke gitt deg denne listen hvis du ikke hadde spurt, for det kan oppfattes som klaging og syting. Jeg hadde ikke byttet mot noen annen stiling. Det er dette jeg vil, og jeg får virkelig bety noe for folk. Men jeg er småbarnsfar. Det finnes grenser for meg også. Vi er helt på beinet. Dette går ikke i lengden, heller ikke for meg. Det er krevende for mannskapene, og det er krevende for oss som forsøker å lede i dette», forteller Askholt. 

- På mange vis kjenner jeg også på det. Det er krevende. Vi er inne i en tid hvor ting skjer fort, og det er viktig at vi klarer å følge med framover, sier hun. 

- Du har brukt et bilde, et plaster? Du har bare ett plaster, sier debattleder Trude Teige.

- Ja, det var en kollega som sa at han har ett plaster og mange sår. Enten kan man flytte plasteret rundt, eller dele det opp, og plastre det halvveis, og det er kanskje et bilde på hva vi kan gjøre. Vi er i en brytningstid, og vi har jo blitt satset på i år. Jeg håper inderlig at det er en utvikling som vil fortsette, sier Askholt. 

Totalforsvarsforlik

- Er det mange andre politimestre som har det sånn, og som har ansatte som kunne skrevet det samme?, spør Trude Teige, og henvender seg til politidirektør Benedicte Bjørnland. 

- Jeg tror mange i norsk politi opplever at de er strukket på ressurser. Vi har vært gjennom en såkalt områdegjennomgang, hvor Finansdepartementet og Justisdepartementet har sett på om vi har nok ressurser. Den viste en underkompensasjon på ca. en milliard, sier Benedicte Bjørnland. 

- Derfor er vi veldig glad for de 1,8 milliardene som nå kom i revidert nasjonalbudsjett. Bemanningstallene er i ferd med å gå opp, så vi skal bruke hver krone. Men vi har vært underkompensert, så det er viktig at vi er presise, med tanke på hva disse pengene går til. De går til lønn, pensjon, og underskudd og etterslep på IKT, så en enorm vekst på norsk politi er det ikke rom for innenfor den 1,8 milliarden vi fikk på revidert. Men det hjelper betraktelig. Vi er veldig glad for det, sier politidirektøren. 

Hun legger til at politiet ønsker langsiktighet, og at hun har tatt til orde for et totalforsvarsforlik. 

- Det betyr at man ikke bare gir signaler om at forsvaret skal styrkes, men at den sivile delen av beredskapen også må ses på, fordi vi utgjør en viktig del av totalforsvaret, sier Bjørnland. 

- Glad for forslag om totalberedskapsforlik

Odd Harald Hovland (Ap), som sitter i justiskomiteen på Stortinget, mener norsk politi fortjener høy tillit. 

- Vi stoler på politiet, og det er et godt tegn på samfunnet vårt. Så er det dilemmaet som blir tegnet her, at folk ikke stoler på at politiet kommer når de trenger de. Et signal vi skal ta med oss videre. Jeg synes det har kommet godt fram at vi lever i en situasjon hvor det har vært vanskelig ikke bare for politiet, men også for politisk ledelse, å forutsi hva dette kommer til å koste. Det vet vi mye mer om nå. Derfor bevilget vi disse 1,8 milliardene. Så skal vi jobbe videre med dette, sier Hovland. 

Han er også glad for at politidirektøren nevner et totalberedskaps-forlik. 

- Nå jobbes det med en stortingsmelding på bakgrunn av Totalberedskapskommisjonen. Stortinget har vedtatt at vi vil ha en langtidsplan for politiet. Alt dette tenker jeg vi skal se i sammenheng, og det blir viktig for å ruste politiet for framtiden, for dette er en jobb som pågår kontinuerlig, sier Hovland. 

- Mer langsiktig

- Hva tenker dere om at politiet har vanskelig med å få endene til å møtes?, spør debattleder Trude Teige. 

Ingunn Foss (H), medlem i Justiskomiteen på Stortinget, er klar på at dette er bekymringsfullt. 

- Når politiet må prioritere innenfor prioriterte oppgaver, er det klart at de politiet skal hjelpe mister tilliten. Jeg synes det er veldig bekymringsfullt, og jeg er veldig bekymret for at vi ser at kriminaliteten øker voldsomt både innenfor økonomisk kriminalitet på nett, og vi ser at svenske gjenger prøver å få fotfeste her i Agder. Hvis vi ikke tar grep nå, kommer vi i en situasjon som de har opplevd i Sverige, sier Foss. 

Leder i justiskomitteen,  Helge André Njåstad (Frp), mener regjeringen ikke har prioritert politiet godt nok de siste årene. 

- Det ser vi på statistikken. Det er færre politifolk i gatene, og kriminaliteten har steget. Det må snu, sier Njåstad.

Men han er også tydelig på at alle politifolk han har møtt mens jeg har vært i justiskomiteen er dyktige fagfolk. 

- Så jeg forstår godt at folk har høy tillit til politiet. De er gode til å avverge at noe skjer, og hvis det først skjer noe er de gode til å roe ned situasjonen og sørge for at det ikke eskalerer. Vi som politikere må bli flinkere til å gi politiet tillit og mer langsiktighet, så jeg er veldig glad for at Stortinget samlet seg enstemmig om det, sier Njåstad.