Arendalsuka: – Fallitterklæring hvis politiet alltid må ha bistand

Grunnberedskapen i politiet må styrkes for å kunne håndtere utfordringene i samfunnet, mener Politiets Fellesforbund. Under Arendalsuka inviterte de til debatt om nettopp det, med tittelen «Når krise er den nye hverdagen. Har norsk politi grunnberedskap til å stå i den over tid».

– Vi har hatt en flyktningkrise i 2016, som går over i en pandemi, som varer i flere år. Den er ikke engang ferdig før vi får en ny flyktningkrise, i forbindelse med krigen i Ukraina. Hvis du krydrer det med en aldri så liten passkrise før sommeren på toppen, sier det selg selv. Vi er ikke dimensjonert for å stå i det. Det går på bekostning av andre oppgaver. Tilbakemeldingene fra de som representerer de ansatte i alle distriktene, er at det går på bekostning av etterforskning, den ordinære patruljen, forebyggende, trafikk og det som benevnes som den viktigste ressursen for norsk politi, de ansatte, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund.

Hun legger til at hverdagen er ganske annerledes enn den var for en stund siden.

– Vi har hatt kriser konstant siden 2016, og vi opplever i større grad at ting som skjer defineres som en ekstraordinær hendelse. For det som skjer når de fineres noe som en ekstraordinær hendelse, er at da kan du omdisponere folk, man kan avslutte ferier, man kan bruke mer overtid. Det sliter på personellet, og det får vi stadig tilbakemeldinger om, sier Skatvold.

Hun forklarer at de får tilbakemeldinger om at ansatte i politiet begynner å bli slitne.

– Man merker at ansatte i politiet begynner å bli slitne. Sykemeldingsstatistikken har aldri vært så høy på 11 år som den er nå. Vi bruker mer og mer overtid, men det som er nytt nå er at folk ikke orker å ta mer overtid, og nå beordres man på overtid. Hva gjør det med motivasjonen når du må beordres på overtid? sier Skatvold.

Samhandling

Politidirektør Benedicte Bjørnland mener Norge som et lite land ikke kan bygge opp en beredskap hvor politiet kan håndtere for eksempel et indre Schengen-grenseoppdrag fra en dag til en annen. Hun peker på at det er viktig med samhandling mellom politiet og andre etater, som bistår hverandre.

Bjørnland mener også at det ville vært oppsiktsvekkende om ikke noe er nødt til å bli nedprioritert når det skjer kriser, som gjør at store ressurser må settes inn der.

– Det har gått på bekostning av annen type patruljetjeneste når vi har vært nødt til å oppbemanne på grensen. Men vi har løst grenseoppdraget. Vi har stått gjennom en pandemi, og utgjort en viktig forskjell for nasjonen Norge. Det må vi adressere, og si at sånn er det når en krise treffer, a må noe prioriteres høyere, sier Bjørnland.

Hun legger til at det fra 2012 og fram til nå har blitt 4682 flere ansatte i norsk politi, og godt over 3000 flere politihoder.

– Vi har også fått et nasjonalt beredskapssenter. Det er gjort et formidabelt løft for beredskapen, men jeg tror aldri vi kommer i mål med å si at vi er perfekt når det gjelder politiberedskap i Norge, sier Bjørnland.

– Fallitterklæring

PF-leder Unn Alma Skatvold sier PF er enige i at politiet er gode på akuttberedskap, og har blitt enda bedre på det de senere årene.

– Men fra 2012 til 2022 er det ti år. Det virkelighetsbildet vi har nå er helt annerledes enn i 2012. Vi har overlappende kriser. Det er det jeg mener når jeg sier at vi ikke er ressurssatt til å håndtere dette, sier Skatvold.

Hun poengterer at hun også er helt enig i at politiet må få bistand fra Forsvaret og sivilforsvaret og andre enheter, når det er en ekstraordinær hendelse.

– Men jeg mener det er en fallitterklæring hvis vi alltid må ha bistand, fordi vi ikke selv har en beredskap til å håndtere det, sier Skatvold.

– Kunne man ha brukt ressursene bedre, så man hadde en bedre grunnberedskap hele tiden? spør debattleder Trude Teige.

– Det er en todelt løsning på det her. Det ene vil handle om å ressurssette norsk politi til dagens virkelighet, til dagens trusselbilde og ikke det vi hadde for ti år siden. Det andre er at vi må benytte ressursene våre og ikke utnytte dem, og vi er på vei inn i en periode hvor vi utnytter ressursene, og det er ikke bra, sier Skatvold.

Bjørnland er også enig i at man må omdefinere normalen.

– Jeg er enig med Unn Alma i det. Jeg må også si det at når jeg får en så tydelig tilbakemelding som jeg gjør her, lytter jeg. Jeg har for vane å lytte til fagforeninger når de snakker om livet i politiet. Men bildet er litt nyansert, for vi har medarbeiderundersøkelser, hvor vi ikke bare spør fagforeningen, men vi spør alle ansatte i hele politiet. På den siste medarbeiderundersøkelsen fra 2022 går vi faktisk signifikant fram i opplevelsen fra vår ansatte om at vi har blitt bedre på beredskap. Så det er et nyansert bilde. Jeg må lytte til begge, sier Bjørnland.

Ledelsesstruktur

I panelet var også Per-Willy Amundsen (Frp), leder av justiskomiteen, Maria Aasen-Svendsrud (Ap), nestleder i justiskomiteen, Sveinung Stensland (H), medlem av justiskomiteen, Ivar B. Prestbakmo (Sp), medlem av justiskomiteen.

Sveinung Seinsland (H) mener problemet kanskje kan ligge i ledelsesstruktur.

– Hvis vi tar for gitt at vi skal fortsette med krise på krise, er det en reell situasjon hvor vi aldri har en normalsituasjon, men jeg ser litt lysere på det. I et langstrakt land som Norge vil vi aldri være til stede overalt, og da er vi avhengige av at tjenesten er fleksibel og kan rykke ut. Men vi kan ikke basere oss på at folk skal strekke seg i uker og måneder, så vi må finne ut av det, sier Steinsland.

– Med så mye ressurser som er tilført politiet, og når noe av utfordringen er stadige omprioriteringer og overtid, så kan det høres ut som vi har litt å gå på på ledelse, i hvordan man leder mannskapene. Noe av dette tror jeg handler om å få satt en god ledelsesstruktur, sier Steinsland.

Per-Willy Amundsen (H), leder av justiskomiteen, deler situasjonsbeskrivelsen fra Politiets Fellesforbund, og mener man trenger mer grunnbemanning i politiet, flere patruljer ute, og raskere respons i distriktene.

– Samtidig er jeg enig i politidirektørens beskrivelse av at det har skjedd mye de siste årene. Beredskapssenteret gjør oss mye bedre i stand til å håndtere kriser der og da. Men med de lange krisene vi har stått i, er behovet etter mitt syn til stede for å oppbemanne politiet. Vi må ikke stoppe på to per tusen politifolk. Vi bør for det første få to per tusen i alle politidistriktene, og så utvide etter det, sier Amundsen.

I dag er målet om to politifolk per tusen innbyggere nådd på nasjonalt nivå, men om man ser på hvert politidistrikt er det åtte politidistrikter som ligger under to politifolk per tusen.

Topptungt politi

Ivar B. Prestbakmo (Sp), medlem av justiskomiteen, mener multitasking alltid kommer til å være en del av politiets hverdag, men at det er viktig at man klarer å se nøye gjennom hvordan politiet er organisert, og om ressursene brukes optimalt. Han legger til at det er viktig å ikke bli naive, og viser til at politiet i Sverige de senere årene selv er blitt offer for trusler.

– Jeg tror ikke den eneste måten løse det på er mer politifolk. Da må vi se på hvilke andre deler av samfunnet må vi samhandle bedre med, sier han, og legger til at vi også må ha en bemanning som gjør at hendelser kan løses på en bedre måte.

Også Maria Aasen-Svendsrud (Ap), nestleder i justiskomiteen, mener virkelighetsbeskrivelsen fra PF-leder Skatvold låter troverdig.

– Det samsvarer med dialoger vi har hatt. Det er viktig at vi har nok kompetente folk på jobb. Nå har vi hundre nye studieplasser på Politihøgskolen for å få inn flere folk, sier hun.

Aasen-Svendsrud mener man også må se på hvordan beslutninger fattes.

– En del avgjørelser skulle kanskje vært tatt nærmere på tjenestetilbudet, ute i distriktene. Derfor har vi blant annet, på bakgrunn av innspill fra Politiets Fellesforbund, satt i gang en stor gjennomgang av POD. Det tror jeg blir viktig. Det kan hende vi har en topptung prosess, og da må vi se på det, sier Aasen-Svendsrud.

Per-Willy Amundsen er enig.

– Det viktige er å ha flere patruljer ute, flere politifolk på hjul som kan reagere raskt. Dessverre har politiet blitt litt for topptungt. Det har blitt litt for mye ledere, og ikke nok folk på grunnplan. For vi må ha den grunnbemanningen vi trenger, sier Per-Willy Amundsen.

– Har politiet blitt for topptungt? spør debattleder Trude Teige.

– Vår rolle er å omsette politikk til praksis, og gi god beslutningsstøtte, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

– Vi lytter når politikerne våre beslutter det ene eller det andre. Men jeg er opptatt av at vi får levere god beslutningsstøtte, basert på analyse, etterretning og hva vi ser er smart å styrke nå. Hvis vi får beskjed om å åpne nye tjenestesteder på konkrete plasser, så gjør vi det. Det bør være en god utredning av økonomiske og administrative konsekvenser, og av omverdenen som er rundt oss og om hva som er lurt å gjøre sett i sammenheng med omverdenen, sier Bjørnland.