Vellykket politistreik

Statsråd Dag Terje Andersen var tydelig ille til mote da han la frem forslag om å innføre en forskrift som utvider fritaket fra arbeidsmiljølovens vern av politiansatte. Mange års underbemanning, underbudsjettering og svak lønnsutvikling hadde bygd seg opp hos landets politiansatte. Når justisministeren i etterkant av PFs landsmøte innledet dialog med Arne Johannessen, inngikk de en stilltiende avtale. Dialog i stillhet, ingen negative medieoppslag. Det skulle være arbeidsro for å skape et godt samarbeidsklima. I ly av avtalt fredsperiode hadde justisminister Knut Storberget regissert en løsning som ikke kan karakteriseres som annet enn slett politisk håndverk.

Under dekke av den solide tilførselen av 460 sivile stillinger, listet regjeringen ut forslaget om den mye omtalte forskriften. Kanskje de håpet at begeistringen for alle de nye stillingene skulle nøytralisere reaksjonene som ville komme når forslag til forskrift ble lagt frem? Taktikken var feilslått.

Støtte fra alle kanter

Et samlet norsk politi reiste seg i protest på kort varsel. Og Arne Johannessen er strålende fornøyd med oppslutningen fra PF-medlemmene.

- En samlet medlemsmasse forlot sine arbeidsplasser. Det er verdt å merke seg all støtten streiken fikk. Til og med politijuristene støttet oss, de som er fagorganisasjonen til de fleste av landets politimestere. Det er ikke hverdagskost at vi går til politisk streik mot regjeringen. Overgrepet kom på en mandag, styret fattet beslutning tirsdag. Torsdag var det streik. Dette var en spontanreaksjon, som likevel var vel gjennomtenkt og vel drøftet med lokallagsledere fra hele landet, sier Johannessen som er glad for alle sivile medlemmer som lojalt støttet oppunder streiken.

Han viser til en massiv støtte fra alle sentrale fagforeninger som Unio, LO-Stat, YS-Stat og Akademikerne-Stat.

- Det var en streik som varte i kun 1,5 time. Men oppmerksomheten var massiv. Det sier litt om interessen og alvoret i situasjonen. Det ikke er dagligdags at en statsråd erter på seg et samlet politikorps, sier Johannessen.

Nådde målet

- Vi fikk frem at årsaken til den akutte misnøyen var brudd på viktige fagforeningsprinsipper. Medieoppmerksomheten var enorm. Men på mange måter er resultatet av streiken todelt. Konflikten blir enda synligere og frontene blir tøffere. Og løsningen kan bli vanskeligere å komme frem til, sier Johannessen.

- Men vi hadde ikke noe valg. Dette ba regjeringen om. Det var de som skjerpet fronten. Vi hadde satt oss til dialogbordet, og jeg trodde at justisministeren mente dialog. Men i stedet sørget han for at regjeringen begynte å diktere en løsning. PF-styret og jeg er innforstått med at slikt ikke gjør det lettere å finne en løsning, sier Johannessen.

- Hva gjør PF hvis arbeidet ikke fører frem, og forskriften blir iverksatt fra 1. juli? Går situasjonen over av seg selv, vil politiansatte bli så motivert at de begynner å jobbe masse overtid igjen?

- At dette ikke skal la seg løse, er en utenkt tanke. Jeg bruker ikke en tanke på det, men desto mer tankekraft på å finne gode løsninger og nye kampstrategier. Det er faktisk helt utenkelig at dette går over bare med å trumfe gjennom forskriften. Spørsmålet er hvor lenge samfunnet aksepterer at regjeringen ødelegger politiansattes motivasjon. De svake produksjonstallene som Politidirektoratet la frem i januar viser at situasjonen er meget alvorlig, sier Johannessen.