Hvor har det blitt av politipengene?

Politiet fikk en solid økning på årets budsjett. Likevel melder politidistriktene om så lite disponible penger at de er, i følge VG, tvunget til å ha rundt 360 ansatte færre på lønningslista i løpet av 2010 for å overholde budsjettet. Hvordan kan dette skje?

- Jeg ser at det er en rimelig stor pedagogisk utfordring å forklare både politikere og samfunnet at det aldri har vært dårligere med tilgjengelige driftsmidler for politidistriktene, når politiet fremstilles som budsjettvinner. Og at politiet fikk en rekordøkning i fjor, er også riktig, sier PF-leder Arne Johannessen og trekker pusten. Nå vil han fortelle hvorfor.

Detaljstyring

- Det er forholdsvis enkelt å forstå hvis man er villig til å se på fakta, sier han.

For det første: - Det er ekstremt mye politisk detaljstyring, hvor politiledelsen er fratatt mulighet til å styre ressursene på et politifaglig grunnlag. Aldri har vi før sett en slik oppbinding av midler gjennom politiske føringer, sier Johannessen. Han peker på en justisminister som i detalj plasserer stillinger geografisk, og som øremerker midler til politiske prosjekter og ulike gode formål. Faktisk er mange av tiltakene saker som PF selv har vært med å kjempe frem, og som vi er glade for. For eksempel sentral finansiering av alle DNA analysene.

- Men øremerkingen gir selvsagt mindre handlingsrom for politimestrene, sier Johannessen.

For det andre: Politidirektoratet (POD) har holdt tilbake nær 200 millioner kroner fra politidistriktenes driftsbudsjett for å ruste opp en IKT-infrastruktur som har vært neglisjert i flere år.

- Tiltaket er jeg enig i, og må gjøres fordi regjeringen ikke har kommet med penger til dette høyst nødvendige tiltaket. Men resultatet er at budsjettøkningen ute i distriktene uteblir, samtidig med at straffesaksutgiftene stiger kraftig. Det gjør at midlene som politidistriktene har til fri disposisjon går kraftig ned. Den eneste måten politimestrene kan møte dette på er å holde stillinger ubesatt. Jeg hører at både politidirektør og justisminister sier at de ikke har bedt politimestrene om å redusere antall stillinger. Men hvilke andre valg har politimestrene, spør Johannessen.

- Bare forsmaken

Han frykter nå scenariet fremover. Finansminister, Sigbjørn Johnsen, har varslet at statens utgifter skal kuttes med to til fire prosent. For politiets del utgjør det 200 - 400 millioner. Det skal skje samtidig med at politiet skal holde et høyt investeringsnivå på IKT over flere år. Samtidig som det foreligger et stort investeringsbehov for å bytte ut utslitte politibiler. Dessverre har både POD og Justisdepartementet skjøvet investeringsutfordringene foran seg. I tillegg kommer 2020-rapporten og Fürst og Høverstad modellen som peker på behovet for å øke antall ansatte i politiet betraktelig. Det er fremdeles store etterslep for å nå målet om to politiansatte pr 1000 innbyggere. 540 nye sivile skal ansettes og skal det finnes lønnsmidler for de rekordstore kullene som uteksamineres fra Politihøgskolen.

- Jeg regner med at det ikke er justisministerens plan at det er NAV som skal lønne de nyutdannede politifolkene. Jeg frykter det vi opplever nå i år, bare er forsmaken på det vi er foran. Det er et alvorlig paradoks at enkelte politidistrikt, som skulle stå for den største bemanningsøkningen, nå kutter mellom 50 og 70 stillinger når de egentlig skal opp med mellom 100-200. Her har justisministeren et alvorlig troverdighetsproblem, sier Johannessen.

Konsekvenser av åpne grenser

Han mener politiet ikke har fått midler til å møte konsekvensene av åpne grenser. Strikken er hele tiden tøyd i forhold til manglende utstyr og manglende personellressurser. Det er nesten så en kan tro at enkelte har trodd at problemet går over av seg selv, mens problemet bare blir større og større. Politikerne åpnet grensene, uten å ruste politiet for å møte bølgen av grenseoverskridende kriminalitet, sier Johannessen.