- Dette er en revolusjon for politiet i hele Europa

- Her har justisministeren gjort en svært god jobb. Tilgang til EU-landenes DNA- og fingeravtrykkregister er et veldig godt hjelpemiddel for politiet, sier forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund.

Avtalen innebærer at EUs Prüm-regelverk blir gjeldende for Norge, Island og EUs medlemsstater.

Prüm-avtalen gir som nevnt politiet tilgang til DNA- og fingeravtrykksregistre i EU-landene og på Island. I tillegg vil politiet få direkte tilgang til alle landenes kjøretøyregistre. Prüm-samarbeidet innebærer også at det blir muligheter for å utveksle opplysninger og ressurser i forbindelse med større arrangementer og operasjoner. Dagens operative politisamarbeid kan for eksempel utvides slik at politifolk fra Sverige og andre EU-land kan være forsterkning under internasjonale fotballkamper i Norge.

- Gjennom Nordisk politiforbund tok Politiets Fellesforbund opp muligheten for Prüm-samarbeid for flere år siden. Nordisk politiforbund skrev den gang brev til alle de nordiske justisministrene. I brevet ba vi om at det ble jobbet videre for å få til et slikt samarbeid, sier Johannessen.

Revolusjon

- Vi har jobbet med dette i tre år og er veldig glade for at vi har fått aksept for at Norge får tilslutning til avtalen, sier Knut Storberget.

De andre medlemslandene vil samtidig få tilgang til norske registre.

- Dette er en revolusjon for politiet i hele Europa. Det vil bli mye enklere å oppklare kriminalitet, sier justisministeren og fortsetter:

- Med Prüm-avtalen blir politiet bedre rustet til å oppklare forbrytelser fordi vi får på plass en mer effektiv internasjonal etterforskning. Samtidig viser vi at Regjeringen mener alvor med å styrke innsatsen mot den grenseoverskridende kriminaliteten.

Tilgangen til nasjonale registre for DNA, fingeravtrykk og kjøretøy vil skje gjennom et nasjonalt kontaktpunkt hvor det kun gis beskjed om man får treff eller ikke.

- Det er bra for Norge men også for hele Europa å få tilgang till hverandres kunnskap, sa Sveriges justisminister Beatrice Ask til Polistidningen da avtalen ble under­skrevet i Stockholm.

I avtalen er det også bestemmelser om forsterket politisamarbeid på andre område, blant annet om utveksling av opplysninger i forbindelse med større arrangementer og felles operasjoner.

Politiinspektør i Politidirektoratet, Erik Liaklev mener Prüm-avtalen er positiv for norsk politi.

- Vi ser at kriminaliteten blir mer og mer internasjonal. Prümavtalen er en metode som gjør at norsk politi kan samhandle mer internasjonalt. Men det er selvsagt også visse forpliktelser som følger med. Norsk politi vil få flere henvendelser fra andre land som vi må følge opp og i den sammenheng er vi allerede i gang med et implementeringsopplegg innad i politiet, sier Erik Liaklev.

- Henlegges

Erfaringer fra andre europeiske land viser at økt bruk av DNA-opplysninger fører til at politiet finner frem til gjerningspersonene raskere og at sakene blir oppklart tidligere i etterforskningen. Dermed får politiet frigjort ressurser, og kan bruke disse til å oppnå enda flere domfellelser.

Regjeringen satte i 2008 av 66,1 millioner kroner og 2009 103,4 millioner til økt satsing på DNA og sentral finansiering av DNA-analyser. I statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å øke bevilgingen til DNA-reformen til 117 millioner. Samtidig videreføres sentralfinansiering av politiets utgifter til analyser og materiell, og satsningsmidler i politidistriktene for ytterligere å bygge opp kompetanse og god lokal kvalitetsikring. IKT-systemene knyttet til DNA-registeret blir dessuten videreutviklet for å øke kapasiteten og effektiviteten i saksbehandlingen.

Høyre støtter Norges tilknytning til Prüm-avtalen, men mener det er liten grunn til å slå seg på brystet så lenge DNA-reformen i vårt eget land skrider så langsomt frem. Denne reformen trådte i kraft høsten 2008. Den innebærer at DNA-materiale fra kriminelle i mindre saker også kan registreres. Men arbeidet går altfor sakte, mener Høyre ifølge NTB.

- Både analysetid og pris gjør at svært mange saker må henlegges fordi Rettsmedisinsk institutt gjør en for dårlig jobb, politidistriktene må vente på svar og at man ikke vil bruke private aktører, påpeker justispolitisk talsmann André Oktay Dahl overfor NTB.

Dette avviser Storberget kontant.

- Det er helt feil. Jeg har aldri forstått Høyres kritikk. Vi bruker over 100 millioner kroner årlig på dette arbeidet, og vi ligger ikke på etterskudd i forhold til EU, sier Storberget til NTB.

I september omfattet det norske DNA-registret nesten 17.000 personer, en økning på 40 prosent det siste året.

Ingen kommentar

Mens justisminister Knut Storberget villig vekk forteller om fordelene med Prüm-avtalen, vil politiets fremste fagmiljø i forhold til grenseoverskridende kriminalitet ikke gi en politifaglig vurdering av avtalen. Fungerende Kripos-sjef Kjetil Haukaas er knapp når vi ringer.

- Jeg kjenner ikke implikasjonene detter får for Kripos, og vil derfor ikke uttale meg om Prüm-avtalen. Ring Justisdepartementet var alt en ordknapp søker til Kripos-sjefsjobben Haukaas ville si når Politiforum forsøkte å få han til å forklare hvilke muligheter som nå åpner seg.