- Aldri før har jeg som PF-leder følt et lignende trykk, sier Arne Johannessen.
- Trykket har ikke vært i nærheten av å være så stor siden 1990-tallet, da vi sto skulder ved skulder og kjempet for streikeretten. Mange mente vi kjempet en håpløs kamp mot både justisminister Grethe Faremo og administrasjonsminister Nils Totland. Det skulle rett og slett ikke være mulig for oss. Men vi som satt på makten vant, sier Arne Johannessen.
Han viser til at PF-medlemmene nå er kommet til et punkt der det må skje noe med den enorme frustrasjonen over lønnsnivået i norsk politi.
- Det er mange grunner til det. Belastningen i yrkesrollen har aldri vært større. Særlig presset mot hver enkelt er formidabelt. Det er ingen yrkesgruppe som lever under den frykten og det presset som politiansatte kontinuerlig opplever når de er på jobb. Den yrkesgruppen som ofrer så mye på vegne av fellesskapet må oppleve at de blir verdsatt. I dag opplever de det motsatte, sier Johannessen.
Han forteller at politiansatte opplever at mange andre grupper har hatt en bedre lønnsutvikling.
- Men selv om politiet har hatt positiv lønnsutvikling, henger de ikke med. Det er det nivået det dreier seg om. Samfunnet må verdsette politijobben med mer enn de 320.000 kronene som er gjennomsnittslønnen i politiet. I tillegg har vi et landsmøtevedtak som er krystallklart.
Forbundsledelsen tok tak i vedtaket umiddelbart etter landsmøtet.
Vi har lagt en strategi inn mot hovedtariffoppgjøret og etter hovedtariffoppgjøret som er rettet mot risiko. Denne strategien har mange element i seg. Media og PR-delen som nå dras i gang er en liten, men viktig del av en samlet strategi for å skape aksept for kravet. Vi satser mye på å få en maksimal uttelling på hovedtariffoppgjøret innenfor de rammene som er i et slikt oppgjør. Risiko og yrkesrollen i samfunnet vil være viktige argumenter fra vår side, sier Johannessen.
Møter hersketeknikker
- Våre forventninger er at den som får mest i årets oppgjør skal få 50.000 kroner når de endelige uttellingene er gjort etter hovedtariffoppgjør, sentralt- og lokalt oppgjør. Og vi har sagt at vi må lage en opptrappingsplan hvor gjennomsnittslønnen økes fra 320 til 400.000 kroner i løpet av denne tariffperioden på to år. Noen vil mene at dette er ublue krav. Men det er en del av hersketeknikker som jeg er velkjent med. Mitt svar tilbake er at kravet er verken ublu eller urealistisk. Fordi jeg har latt meg inspirere av statsrådene sin lønnskamp. Statsrådene fikk i 2007 6,8 prosent påslag på lønnen, noe som utgjør ca. 70.000 blanke kroner mer på ett år. Og jeg synes statsrådene hadde en fantastsk god argumentasjon som jeg støtter fullt ut. De hadde et stort etterslep og de har en utrolig viktig jobb. Det er jeg enig i. Og de fortjener den lønnsveksten. Men da har de også et moralsk ansvar for å sørge for at vi de nærmeste 20 år har et velfungerende politi. Som skal stå for ro og orden i et demokratisk samfunn, og som er samfunnets maktapparat, sier Johannessen.
Han viser til en lang rekke meldinger fra medlemmer over hele landet som melder om kolleger som slutter.
- Jeg er alvorlig bekymret for rekruttering av nye politifolk, og ikke minst politiets evne til å beholde godt kvalifiserte ansatte. I verste fall kan vi miste en «hel generasjon» politifolk. Vi hører ungdom som egentlig kunne tenkt seg en jobb i politiet si:
- Med den lave lønnen politiansatte får, er det uaktuelt å søke politiet. Hvilke sentrale politikere vil med hånden på hjertet anbefale egne barn å søke politiyrket når de nå kjenner gjennomsnittslønnen, spør Johannessen.
Ifølge undersøkelser PF har gjort, støtter over 50 prosent av befolkningen polititilsattes påstand om at de tjener for lite i forhold til yrkesrollen.
- Når vi nå kjører så tøft i lønnskampen er det rett og slett at vi kommer til et punkt hvor nok er nok. Nå har vi kommet dit, advarer Johannessen, kampklar som aldri før.
Forbannelse
- Etter landsmøtet har vi hatt tett dialog med medlemsmassen om hvordan vi skal drive lønnskamp i forhold til tiltak og virkemiddel. Vi har fått svært mange tilbakemeldinger på virkemiddelbruk som går i alle retninger og som går svært langt. Når jeg leser tilbakemeldingene, blir jeg nesten skremt. Jeg leser uttrykk som er en forbannelse over at våre medlemmer er så lite verdsatt. De synliggjør en frustrasjon som de nå vil ta ut mot oppdragsgiveren. De er klare for alt. Det er rett og slett ikke den ting de ikke er villig til å sette i verk. Aldri før har jeg sett et slikt engasjement og fått inn så mange innspill, forteller Johannessen.
- Jeg føler at engasjementet er så kraftig nå, og frustrasjonen så stor, at det skal veldig mye til for å få roet ned denne situasjonen som har bygd seg opp over tid. Hovedtariffoppgjøret i 2006 ga et kraftig nei-flertall i PF, og siden har den negative stemningen rundt politilønnen bygd seg opp. Jeg går inn i vårens vakreste «eventyr» med ett mål for øyet. Det er å finne en løsning. Men jeg er godt forberedt på at det kan bli tøffe tak med konflikter og forskjellig virkemiddelbruk. Tøffe tak er også PF-medlemmene forberedt på. Når landsmøtet har sagt at lønnskampen er så viktig at de er villig til å ofre tilliten mellom publikum og politi for å oppnå resultat i lønnsoppgjøret, er det litt av et signal fra en av de mest engasjerte og lojale yrkesgruppene som finnes, sier Arne Johannessen.
Godt fornøyd - så langt
- Årets lønnsoppgjør blir svært spennende! At Politiets Fellesforbund nå satser på aktiv bruk av media er positivt.
Jeg synes PF har gjort grep som er godt forankret ute hos oss på grunnplanet. Nå håper jeg at arbeidsgiver skjønner alvoret, slik at vi slipper å miste flere gode kolleger ut til andre aktører, sier Kenneth Rastad ved Bergen Sentrum politistasjon.
Han var en av flere hundrede PF-medlemmer som på slutten av fjoråret sendte inn forslag til hvordan PF skulle argumentere for mer lønn, og hvordan arbeidsgiver skal overbevises. Gjennom en kreativ prosess i samarbeid med PF og reklamebyrået Ludens, fikk lokallagsledere i hele landet lagt frem en rekke alternativer som medlemmene hadde sendt inn. Forslaget fra Rastad var et av fem som ble stemt frem, og som i disse dager brukes i PFs lønnskampanje.
- At det er så stort engasjement gleder meg, og det viser hvilken dybde og trykk det er foran vårens lønnsoppgjør. Det er fint at kampanjen har så god forankring hos medlemmene. Og det viser at det ikke er lang avstand fra oss medlemmer på grunnplanet via lokallaget til PF sentralt, sier Kenneth Rastad.
- Er du fornøyd med hvordan de har utviklet i ditt forslag?
- Ja, jeg synes de har gjort en god jobb. Annonsen er effektfull, og den bør kunne åpne øynene for arbeidsgiver. Dagens takst på politifolk er etter mitt syn alt for lav. Jeg er veldig fornøyd med annonsen, men er mest opptatt av at det var flere hundre forslag som ble sendt inn enn at akkurat mitt forslag ble valgt. Dette bekrefter min opplevelse av at engasjementet blant PF medlemmene er svært stort.
Alle som slutter skremmer
- Hvilke andre yrker vet du at mennesker aktivt forsøker å skade deg, spør Terje Magnussen.
Terje Magnussen er hundefører, ved Bergen Sentrum politistasjon som etter 15 år i politiet får lønn i lønnstrinn 46.
Han synes at lønnen ikke avspeiler den risiko og ansvar som stillingen som politimann innebærer. Som en av Hordalands hundeførere rullende på hjul hele arbeidstiden, er han en av de som rutinemessig brukes til de farlige oppdragene.
- Når jeg er på jobb, tenker jeg hele tiden taktisk for å minske risikoen for å bli skadet av mennesker som vil politiet vondt. Går jeg inn en dør på en ordinær husbråk situasjon, beveger jeg meg spesielt. Stanser jeg en bil på veien, må jeg hele tiden tenke på om føreren er bevæpnet, om han vil forsøke å kjøre meg ned. Nå vil jeg ha betalt i forhold til den risikoen vi operative tar, sier Magnussen.
Skremmer meg
Han har klare forventninger til at PF klarer å dra i land et oppgjør hvor politiansatte kan dra mer enn det vanlige oppgjøret som alle statsansatte får.
- For det som skremmer meg, er alle de meget kompetente kollegene som nå slutter i bøtter og spann. Til syvende og sist er det publikum som blir skadelidende. Det vil bli enda flere oppgaver politiet ikke kan løse på en profesjonell måte. Som operativ hundefører er det ikke noe jeg heller vil gjøre enn å fortsette i politiet. Lojaliteten til politiet er sterk. Men det er helt klart ei grense for min lojalitet. Nå nærmer den grensen seg raskt, før også jeg begynner å vurdere andre arbeidsgivere. Jeg kommer ikke til å nøle med å følge PFs strategi nå fremover våren. Sier Arne Johannessen hopp, så hopper jeg. Og jeg kommer ikke til å lande før han ber meg om det, sier Magnussen. Han har en kamerat som dagen lang står og sløyer fisk.
- Vi tjener det samme, sier Magnussen.
- Provosert når jeg ser lønnsslippen
Truet på livet og sparket i hodet.
- Jeg gjorde meg følgende tanker mot slutten av ei nattevakt like før jul. Mens andre familier var i ferd med å pynte juletre og få julestemningen i hus, var min førjulsidyll helgejobbing med nattvakt. Natt til 23. desember ble jeg skjelt ut, truet på livet og sparket i hodet. Teksten i radioannonsen PF bruker er reelt gjengitt fra ei nattevakt. Slett ikke noe oppspinn fra min side. Det var akkurat det som skjedde denne natta, sier politibetjent Ole Petter Ustad ved seksjon for problemorientert politiarbeid ved Sør-Trøndelag politidistrikt.
Også han en av de som engasjerte seg da PF på slutten av 2007 ba om innspill til hvordan organisasjonen burde argumentere i forkant av vårens hovedtariffoppgjør.
- Jeg synes det er veldig positivt at PF engasjerer medlemmene på denne måten. Kampanjen gir et riktig inntrykk av situasjonen sett fra grunnplanet. Det er nettopp grunnplanet som kan formidle hvordan det føles å jobbe i politiet. For vi må gjøre de som vurderer lønna vår kjent med hverdagen til politiet, og lønna vi får. Det er ikke uten grunn at i teksten jeg sendte PF, takker samboeren for at vi har råd til hjem, bil og sønn. Men etter å ha jobbet i politiet i 11 år, så jeg er usikker på om de som bestemmer lar seg påvirke. Jeg tviler på om de bryr seg om hvordan vi blir betalt for den utfordrende og krevende politijobben. Derfor tror jeg heller ikke det er tilstrekkelig med kun ord og tekst for å få mer lønn. Jeg tror vi må bruke hardere virkemidler for å lykkes, sier Ustad.
Han svarer et ubetinget ja på spørsmål om han stiller opp på de tiltak PF vil bruke som virkemidler under lønnskampen.
- Men PF må være veldig klare på hva de venter av oss medlemmer. Og da må også vi medlemmer være 100 prosent lojale mot det som blir sagt fra forbundets side, sier en kampklar Ole Petter Ustad.
Krav: 350.000 - 400.000 i grunnlønn
Elin Tufts grunnlønn er 280.000 i året etter 18 måneder som politikvinne på Os lensmannskontor. Full av energi og pågangsmot som andre nyutdannede politifolk. Men hun har klare forventninger til at begynnerlønnen i politiet må være 350.000 - 400.000 kroner.
- Ta i betraktning belastningen vi tar på vegne av samfunnet, da synes jeg kravet er beskjedent, sier Tuft.
Hun legger ikke skjul på at hun ikke kan la være å tenke på andre yrker hvis ikke lønnen blir mer konkurransedyktig.
- Jeg kommer til å følge alle råd fra PF nå utover våren. Nå gjelder det at vi står samlet for å flytte politilønnen, sier den unge politikvinnen bestemt.
Skjerper konkurransen om nyutdannede politifolk
Hordaland politidistrikt har tatt rekrutteringsproblemene i politiet på alvor, og tilbyr nå nyutdannede politifolk minimum 300.000 kroner i startlønn. Det er 20.000 kroner høyere enn det standard begynnerlønn i politiet er. Avtalen har kommet i stand etter samarbeid mellom politimester Ragnar Auglend og PF lokallagsleder Ivar Hellene.
- Jeg er særlig godt fornøyd med at politimesteren har tatt i bruk Hovedtariffavtalens punkt 2.3.8 for kunne gi mer lønn for å rekruttere nye folk. Og at han har vært villig til å bruke samme avtales punkt 2.3.4 for å tilby mer lønn til de som får lukrative tilbud hos andre arbeidsgivere. Det er bare på denne måten vi kan unngå å miste godt kompetente medarbeidere, sier Hellene til Politiforum.
Bare i løpet av de to siste årene er det rundt 40 politifolk som sluttet i Hordaland til fordel for bedre betalte jobber andre steder.
