Politifolk kan miste lønnstillegget

I etterkant av politikonflikten i 2008-2009, kom Politiets Fellesforbund (PF) og Justisdepartementet til enighet om at politiansatte er fritatt fra store deler av arbeidsmiljøloven.

Enigheten om politiets arbeidstidsbestemmelser (ATB) innebar blant annet aksept fra PF om at 9000 politifolk kunne arbeide en time ekstra per uke, mot en årlig kompensasjon på 15.000 kroner.

I tillegg fikk mange politiansatte mellom 20 - 25.000 kroner ekstra for å akseptere en rekke unntak fra kravet om blant annet døgnhvile.

– Arbeidstidsbestemmelsene for politiet gir store unntak fra arbeidsmiljøloven. Avtalen gir politiet anledning til å pålegge politiansatte arbeid utover vernebestemmelsene rett og slett for å få politiet til å fungere. For dette krever PF en kompensasjon på medlemmenes vegne. ATBen er derfor intet hinder, men gir derimot betydelig større fleksibilitet enn normalbestemmelsen i arbeidsmiljøloven, sier PF-leder Arne Johannessen.

Dårligere aksjonsmulighet

Avtalen utløper imidlertid ved årsskiftet, og partene skal møtes 20. august for å starte reforhandlingene av avtalen. Men nå har justisminister Grete Faremo signalisert at hun ønsker å fjerne ekstratimen.

Dermed kan 9000 polititjenestemenn miste opptil 40.000 kroner i årslønn fra nyttår, i tillegg til at de ekstra 230 årsverkene som avtalen innebærer, faller bort sammen med fleksibiliteten til å jobbe mer enn 37,5 time i uken.

– Vi ser en kraftig nedgang i politidekningen. Er tiden nå inne til å si nei takk til 230 årsverk som den ekstra timen har gitt av politikraft? Spør PF-leder Arne Johannessen.

Da avtalen ble inngått, var politidekningen nesten 1,8 politi pr 1000 innbygger. Nå er politidekningen sunket til 1,48.

Dersom ekstratimen fjernes, får det også andre konsekvenser.

Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen ved Stavanger politistasjon, forteller til Politiforum at han da er nødt til å redusere en egen tjenesteliste i tiden fra 12.00 til 20.00 for å møte bortfallet av den ekstra timen hans mannskap har jobbet.

– Hos oss har timen utgjort fire-fem stillinger. Denne arbeidstimen vi fikk ekstra i 2009, brukte vi blant annet til å etablere en egen tjenesteliste på ordensseksjonen, der vi brukte ressursene til målrettede aksjoner rettet mot narkotika og trafikk, sier han.

Ekstratimen har ifølge Tveit Jørgensen bidratt til en høynet oppklaringsprosent og redusert saksbehandlingstid.

– Det er mye fordi vi har drevet straksetterforskning. I tillegg har vi fått bedre resultater på narkosaker.

Han frykter nå at den samme gode utviklingen ikke vil fortsette på dette området.

Starter i august

Johannessen undres på hvorfor ikke flere politiledere åpent går ut med konsekvensene av at det fra 1. august blir færre polititimer tilgjengelig på tjenestelister, og at politinærværet dermed vil synke.

– I lys av fokuset på behov for mer trening for politifolkene, kunne vi tenkt oss å bruke denne ekstratimen til å få mer nødvendig operativ trening, slik at de får bedre mulighet til å være forberedt når kritiske hendelser skjer, sier PF-lederen.

I forkant av høstens forhandlinger mellom PF og Politidirektoratet (POD), har PF gjennomført grundige forberedelser. Blant annet har fagforeningen hatt et eget ATB-utvalg som har jobbet særskilt med dette.

POD har på sin side uttalt at målet er å komme til enighet før utgangen av september, men det ligger i kortene at arbeidsgiver har hastverk allerede før forhandlingene starter.

Etter at endelig avtale er inngått, skal nytt regelverk måtte tilpasses datasystemet TTA (Turnus Tjenestelister og Arbeidstid). I tillegg må de som skal bruke det nye systemet, på opplæring i det nye regelverket.

Dette er implementering som tar tid. Spørsmålet er derfor om alt dette er på plass før fristen. Hvis partene ikke blir enige innen 31. desember, er det arbeidsmiljøloven som gjelder.

Politidirektoratet ønsker ikke å kommentere de kommende forhandlingene overfor Politiforum.

«Vi finner det ikke naturlig å kommentere på spørsmålene i forkant av dette», skriver avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i en e-post.