Begynn på toppen

PF har en rekke innspill til det videre arbeidet med Resultatreformen. Det er, mener PF, langt flere viktige grep som må tas i politiet før man eventuelt vurderer enda flere sammenslåinger av politidistrikter.

Distriktsendringer?

Nok en gang kan det gå mot en endring i politidistriktsstrukturen. At lensmannskontorene blir like mange i fremtiden, er også høyst tvilsomt. Men siste ord er ikke sagt, for reformen blir sendt ut på høring for å få lokale røster med på laget. Det er altså en betydelig prosess som gjenstår før den politiske beslutningen tas.

Før Politireform 2000 kom, hadde landet 54 politidistrikter. Etter at stortingsmeldingen Politireform 2000 ble vedtatt, sto man igjen med 27.

Resultatreformen kan innebære at landet får en slags «fylkespoliti-modell», og vi blir sittende igjen med 18 eller 19.

- Det kan være mange gode grunner for å vurdere sammenslåing av enkelte politidistrikter, men jeg advarer mot å tro at det er strukturelle grep som avgjør om politiet skal bli bedre i sin oppgaveløsning, sier Arne Johannessen.

Han frykter at nok en stor reform kan føre til energilekkasje innad i politiorganisasjonen. Det er slitsomt og krevende med store reformer - og ikke minst ressurskrevende i form av penger. Da Politireform 2000 ble innført, fulgte det ikke penger med til de enorme omstillingene. Det kostet.

- Politiet vil oppleve et ressurstap i en ny omstillingsperiode. Dette tapet må vurderes i forhold til gevinsten man forventer med omstillingen, sier PF-lederen.

Ledelsen

- Når man skal se på tiltak som påvirker resultatet og effekten av hver krone Stortinget bevilger til politiet, bør man starte med overordnet ledelse, mener PF. Fagforeningen ber om at reformeringen begynner med en gjennomgang og avklaring av rolledelingen mellom politisk ledelse, Justisdepartementets politiavdeling og Politidirektoratet.

- 10 år etter opprettelsen av Politidirektoratet er tiden inne for å evaluere rollen til Politidirektoratet i forhold til målsetningene man hadde. Man må se på den over­ordnede styringen av POD, handlingsrommet for faglig ledelse og utvikling, samt PODs rolle og status i forhold til ytre etat, sier han.

Johannessen anfører også at tiden er overmoden for å evaluere rolledelingen mellom Politidirektoratet og Riksadvokaten.

- Man må se på fordeler og ulemper ved å ha et to-sporet system, mener han.

I Stortingets høring omkring organisert kriminalitet den 11. oktober i år, ble det avdekket at det er betydelige lederutfordringer i etaten. At politimestrene har ansvaret for personalet og budsjettet, men ikke fagansvar for straffesaksarbeidet, skaper hodebry på de ulike ledernivåene.

En ny reform nå må innebære en betydelig satsing på lederutvikling, kompetanseutvikling på mange områder, et økt samhandlingsfokus, POP, samt at ledelsen må styrke fokus på HMS og en framtidsrettet lønns- og personalpolitikk, krever PF.