KRIGEN I UKRAINA
PU-sjefen: −Vi står oppe i en nasjonal krise
35.000 flyktninger skal bosettes i Norge. Registreringskøene hos Politiets Utlendingsenhet (PU) er allerede lange.
Publisert
Sist oppdatert
I statsråd i dag har regjeringen også åpnet for et overforbruk på inntil fem milliarder kroner til formålet, blant annet på post 25 i politiets budsjett i 2022, om «Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning».
Denne posten er per i dag på 132,3 millioner kroner.
4500 på venteliste
Det foreligger anslag på at 9000 ukrainere allerede har kommet til Norge etter at Russland gikk til krig mot Ukraina.
Omtrent 4500 venter på å bli registrert av politiet - en registrering som skal være grundig, gitt både Norges sikkerhetsbehov og flykningens særskilte behov for tilpasset opplegg.
Det er Politiets Utlendingsenhet (PU) som har hovedansvaret for å registrere de ukrainske flyktningene som kommer. I tillegg har private initiativ gjort at en rekke politidistrikter på kort tid har omorganisert ressurser og arbeidsflyt for å håndtere flyktningene som dukker opp over hele landet.
Nasjonal krise
I fra å ha registrert 30-40 asylsøkere i uken, skal PU nå dimensjoneres for å registrere 400 asylsøkere om dagen.
− Vi står oppe i en nasjonal krise i hvordan vi skal håndtere alle flyktningene. Politidirektoratet har gitt gode føringer, og regjeringen har sagt at dette skal løses. Det gjør at vi i PU registrerer opp mot 300 flyktninger om dagen, sier PU-sjef Arne Jørgen Olafsen til Politiforum i dag.
Olafsen sier at det tar minst 45 minutter å registrere en søknad om kollektiv beskyttelse. Men når flyktninger med flere statsborgerskap eller lovlig asylopphold i andre land kommer, tar det lengre tid.
I tillegg går tiden fort hvis folk har behov for tilrettelegging på grunn av sykdom eller på annen måte er sårbare. Mange har med seg gyldig identifikasjon, men hvis det mangler, går det mye tid på å avklare om identiteten de oppgir er riktig.
Statsborgerskap er et av vurderingskriteriene for å få kollektiv beskyttelse. (se faktaboks)
− I og med at det er en del private initiativ, ser vi flyktninger dukke opp også ute i politidistriktene. Det har gjort at de har måttet gå inn i registreringsbiten de før ikke gjorde, sier Olafsen.
PU har bistått med opplæring av mannskap i de berørte politidistriktene over en digital plattform.
− Nå har vi i løpet av svært kort tid klart å få på plass en organisasjon, bemanning, flyt, arbeidsrutiner og logistikk som langt på vei håndterer en krise som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for. Jeg er imponert over hvordan mine medarbeidere i PU, og hvordan politidistriktene har klart å omprioritere ressursene, sier Olafsen.
Bemanningsmangel ikke det viktigste
Olafsen sier de har fått god hjelp fra Politidirektoratet med å få på plass tilstrekkelig med medarbeidere og penger til å kunne gjøre registreringer av flyktningene som nå kommer.
− Bemanningsmangel er ikke blant de viktigste årsakene til at vi ikke klarer å registrere så mange hver dag som det krisen og politikerne forventer, sier Olafsen.
− Hva er den viktigste årsaken til at PU ikke klarer å registrere så mange som krisen og politikerne forventer?
− Det har aldri vært ment at vi skal kunne registrere mer enn 300 om dagen. Vi snudde oss ganske raskt for å øke kapasiteten. Jeg vil minne om asylkrisen i 2015 som var omtalt som tidenes flyktningekatastofe hvor 33.000 asylsøkere kom til Norge i løpet av ett år. På det meste kom 8000 på en måned. Da mottok vi inntil 300 per dag. Nå skal vi ruste oss til å håndtere nærmere 1000 per dag. Det sier litt om dimensjonene vi nå jobber etter.
− Annet lokalpolitisk press
Olafsen sier de i tillegg opplever andre forventninger til hvordan de skal håndtere det.
− Jeg skal ikke legge skjul på at vi nok opplever et annet lokalpolitisk press på vegne av de ukrainske flyktningene enn det vi opplevde i 2015 med flyktningene fra Syria, sier Olafsen.
Han sier registreringen av flyktningene er viktig av mange grunner. Flyktningen selv får stor nytte av D-nummeret og få redegjort for eventuelle spesielle behov. Kommunene leser registreringen opp mot flyktningenes behov og Kripos leser dokumentene ut fra behov knyttet til mulige krigsforbrytelser. I tillegg er det en rekke andre aktører som henter informasjon ut fra politiets registrering.
Olafsen beskriver en kompleks situasjon, hvor datasystemet settes på prøve, det skal oppbemannes i organisasjonen, man skal finne god arbeidsflyt, og det skal være opplæring.
Oppe i dette samhandler politiet med mange aktører som Røde Kors, Sivilforsvaret, Noas, kommuner og driftsoperatøren på det nasjonale ankomstsenteret.
Jobber med nytt registreringssted
For å øke kapasiteten, jobber PU med å opprette et nytt og alternativt registreringssted på Østlandet i tillegg til det nasjonale mottakssenteret på Råde.
− Hvilke steder vurderes?
− Vi har støvsugd markedet for det vi har behov for i et område mellom Gardermoen og Råde. Med flere tusen kvadratmeter og parkeringsplass til 20-50 busser, og med areal som er hensiktsmessig for å håndtere masse mennesker. Avgjørelsen om hvor dette blir kan komme i løpet av kort tid. Vi har 15 ansatte til å jobbe frem en god løsning, så det går fort, men vi ser for oss behov for mellom 100 til 320 nye medarbeidere til dette. Hvordan det skal finansieres, er foreløpig ikke konkretisert. Men Regjeringen har gitt signal om at dette skal prioriteres.
Har høy prioritet
Politiforum har stilt Politidirektoratet (POD) spørsmål om prognoser for kommende flyktningstrøm og arbeidet med et ekstra mottakssenter for flyktninger.
− Vi har avklart at Politiets Utlendingsenhet svarer på vegne av politiet i spørsmål knyttet til Politiforums spørsmål, sier informasjonsmedarbeider Eirik B. Wilmann i POD.
− Politiet gjør alt vi kan og har høy prioritet på registreringen slik at søkerne kan komme videre i systemet og bli bosatt i kommunene. Det er viktig at asylsøkerne blir ivaretatt på en god måte, og politiet legger til rette for at ankomstfasen oppleves minst mulig belastende for både barn og voksne når de kommer til Norge, sier Bjørnland.
