Konsulentfirmaet Boston Consulting Group (BCG) fikk for ett år siden i oppdrag å utføre en såkalt områdegjennomgang av styringen av politi- og lensmannsetaten. Områdegjennomgangen har som formål «å legge til rette for en mer effektiv, strategisk og langsiktig styring av politiet».
Som en del av gjennomgangen, skulle også BCG vurdere «[m]uligheter for å overføre politiets andre oppgaver innenfor forvaltning og sivil rettspleie til andre offentlige myndigheter».
Nå er den endelige rapporten klar, og der anbefales Justisdepartementet å utrede en rekke endringer på disse feltene (se faktaboks).
Dette er anbefalingene
Namsmannsfunksjonen
Foreslås flyttet ut av politiet i en egen enhet.
Sekretariatsfunksjonen for forliksrådet
Foreslås flyttet ut av politiet, sammen med ny namsmannenhet.
Hovedstevnevitnefunksjonen
Foreslås flyttet ut av politiet, sammen med ny namsmannenhet.
Notarialbekreftelser
Politiets ansvar knyttet til dette foreslås avviklet.
Våpenforvaltning
Bør fortsatt være politiets ansvar, men det anbefales å utrede om Brønnøysundregistrene kan utvikle registeret og ivareta det tekniske drifts- og forvaltningsansvaret.
Eiendomsforvaltning
Bør ligge hos Politiets Fellestjenester som i dag, men det vurderes at det er et potensiale for kostnadsreduksjon innenfor dagens styring.
Mindre alvorlige overtredelser
Det bør utredes å flytte grensene for ileggelse av administrativ sanksjon og forenklet forelegg, og gi kontrolletater som Statens Vegvesen og Tolletaten utvidet ansvar for dette.
Arkivtjenester, tolking og HR
Det anbefales å se på ny organisering og samling av ressurser innenfor disse områdene.
Transportoppdrag
Det anbefales at transportoppdrag gjennomføres av arrestforvarere i hele politiet.
Politiets Fellesforbunds (PF) leder, Sigve Bolstad, er skeptisk til endringsforslagene, som berører rundt 2000 av fagforeningens medlemmer.
– Tilbakemeldingene jeg har fått fra organisasjonen er at dette er en dårlig idé. Jeg tror det er viktig å beholde de sivile oppgavene i norsk politi, for å slik kunne styrke de samlede ressursene for å løse samfunnsoppdraget. Jeg skal ikke være for bombastisk, men per nå kan jeg ikke se at hverken samfunnet eller skattebetalerne er tjent med at sivile oppgaver fjernes fra politiet, sier Bolstad.
Vil frigjøre ressurser
Bakgrunnen for utredningen av de sivile oppgavene, er å frigjøre ressurser til det som i Politianalysen i 2013 ble beskrevet som kjerneoppgavene i politiet, nemlig:
- …å opprettholde alminnelig orden.
- …å forebygge og forhindre straffbare handlinger.
- …å beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet.
- …å etterforske og straffeforfølge lovbrudd.
– Mye av det som foreslås i områdegjennomgangen er også «copy/paste» fra politianalysen, mener Vegar Monsvoll, leder av PFs sivilutvalg.
– BCG foreslår disse endringene ut ifra et perspektiv om at ledelsesspennet i politiet er for stort. Vi er opptatt av at et sivilt preg på politiet er viktig også i framtiden, sett i lys av de ti grunnprinsippene. Selv om dette handler om mer enn bare sivile oppgaver, har det en verdi at publikum ikke bare møter politiet når de har blitt utsatt for kriminalitet. Dette bunner i en forståelse av at forebygging skjer med en bred kontaktflate opp mot publikum på flere fagområder. Det synes vi ikke BCG tar så godt innover seg, sier han videre.
PF-leder Bolstad sier dette handler om å se på helheten i hva som trengs for å løse politiets samfunnsoppdrag, og at det sentrale spørsmålet da er hvem som er best egnet til å løse det.
– Det finnes en god del eksempler på at de sivile oppgavene er direkte knyttet til kjerneoppgavene i norsk politi. Sivilt personell får gjennom sin jobb tilgang til informasjon som har blitt delt videre i etaten, og har ført til oppklaring av saker som gjelder alt fra menneskehandel og vold i nære relasjoner. Dette ville ikke skjedd dersom disse oppgavene for eksempel hadde vært satt bort til private interessenter, sier han.
Går mot politianalysen
Et konkret eksempel er transportprosjektet som ble igangsatt i nåværende Sør-Øst politidistrikt i 2014, hvor Kriminalomsorgen overtok ansvaret for fangetransporter fra politiet.
– Prosjektet skulle være både mer kostnadseffektivt og bedre. Konklusjonen etter evalueringen var imidlertid det motsatte. Dette handler om en overdreven tro på at det både blir billigere og gir mer fornøyde innbyggere å sette ut slike tjenester, noe som er en sterk forenkling, mener Bolstad.
Prosjektet i Sør-Øst politidistrikt ble videreført som en fast ordning til tross for at evalueringen konkluderte med at det totalt sett ikke ble vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt. I politimeldingen i fjor ble det også foreslått at private i større grad skulle gjennomføre transportoppgaver.
I sin vurdering av transportoppdrag, anbefales imidlertid Justisdepartementet «å ikke gå videre med nye utredninger om alternative leveransemodeller som utfall av politimeldingen». I rapporten anbefaler BCG at denne oppgaven bør gjennomføres av arrestforvarere ansatt i politiet:
«Områdegjennomgangen viser at løsningen med arrestforvarere fungerer godt og avlaster politi- og lensmannsetaten betydelig. […] Områdegjennomgangen anbefaler å utvide bruken av arrestforvarerordningen, inkludert i Sør-Øst Politidistrikt.»
PF-leder Bolstad sier fagforeningen ser områdegjennomgangen i sammenheng med politimeldingen, og at de forventer gode og ryddige prosesser, hvor medbestemmelsen blir ivaretatt.
– Vi må ikke hoppe bukk over partssamarbeidet her. Dersom det blir ønskelig å gjøre endringer, må de dokumenteres godt og knyttes opp mot samfunnsoppdraget. Dette er potensielle endringer som kan få store konsekvenser for enkeltpersoner, og da er det viktig å beholde det menneskelige perspektivet, sier han.
– Hvordan vil PF jobbe videre med områdegjennomgangen?
– Vi legger ved et skriv til rapporten, med våre synspunkter, som henger med til politisk ledelse. Vi har også hatt møter med statsråden og statssekretæren, hvor vi har kommet med våre synspunkter og innspill. Så driver vi selvfølgelig med lobbyvirksomhet overfor politikere og andre sammenslutninger, svarer Bolstad.
Vil evaluere reformen først
Justisminister Monica Mæland sier det er vanlig praksis at regjeringen fra tid til annen går gjennom ulike deler av forvaltningen for å se om de er innrettet på en best mulig måte
– Det gir også eksterne en mulighet til å se forvaltningen i kortene, og denne gangen har områdegjennomgangen gitt anbefalinger om hvordan vi kan styre politiet på en bedre måte. Anbefalingene vil, sammen med innspill fra ansatte, interesseorganisasjoner og andre aktører i sektoren være viktig for Justis- og beredskapsdepartementets videre arbeid med en langsiktig plan for politi og påtalemyndighet, sier hun til Politiforum.
– Hvor aktuelt er det for regjeringen å gå videre med forslagene om å flytte sivile oppgaver som namsmannen og hovedstevnevitnefunksjonen ut av politiet?
– Det vil aldri være aktuelt å flytte oppgaver uten at dette utredes, og det vil uansett ikke være aktuelt før politireformen er evaluert i 2022. For øvrig er det ikke slik at sluttrapporten fra områdegjennomgangen foreslår å flytte sivile oppgaver ut av politiet, men den peker på noen konsekvenser av at disse oppgavene ligger i politiet og anbefaler at departementet utreder videre hva som er beste plassering av dem, svarer Mæland.
– Er det klokt å gå i gang med nye omorganiseringer i politiet før politireformen er evaluert?
– Nei. Vårt utgangspunkt er at politiet nå får ro til faktisk å gjennomføre politireformen. Derfor vil vi ikke gå i gang med nye større omorganiseringer før politireformen er evaluert i 2022.
På spørsmål om hvordan statsråden stiller seg til vurderingene knyttet til utførelsen av politiets transportoppdrag, svarer Mæland at hun ikke kan gå inn i enkeltforslag nå, og viser til at sluttrapporten fra områdegjennomgangen nettopp er overlevert departementet.
– Den er omfattende, og fortjener en grundig gjennomgang før jeg tar stilling til enkeltanbefalinger. Nå vil vi bruke den tiden vi trenger på å sette oss inn i rapporten. Hva som skal følges opp når og på hvilken måte, er det for tidlig å uttale seg om, sier hun.
