Ut mot privatisering av politioppgaver: - Det vil svekke hele politietaten
Ap, Senterpartiet og SV vender tommelen ned for regjeringens forslag om at private kan overta flere politioppgaver. Frp er også tydelige på at de er et opposisjonsparti, og at de ikke nødvendigvis vil støtte regjeringen.
Da justisminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg la fram politimeldingen i slutten av juni, var et av punktene at regjeringen vil åpne for at private kan utføre politioppgaver, for eksempel fangetransport. Regjeringen mener dette vil kunne frigjøre både tid og ressurser for politiet.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener derimot dette er en dårlig ide. Det er også uklart om Frp vil støtte forslaget.
Arbeiderpartiets Lene Vågslid sier hun forstår at forslaget har vekket reaksjoner.
- Dette er vi imot. Vi har elendige erfaringer med dette fra tidligere, og vi mener også at politioppgaver er en offentlig oppgave. Vi har sett reaksjoner fra både Politiets Fellesforbund og Norsk Tjenestemannslag, som er krystallklare på at de ikke ønsker dette. Vi står sammen mot at regjeringen får gjennomført dette, sier Lene Vågslid, justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og leder av Stortingets justiskommite.
Hun viser til at man allerede har erfaringer fra prøveprosjekter hvor private selskap gjennomførte fangetransport, ett som ble startet i fra 2004 og ett som ble startet i 2014.
- I 2004 var Hafslund innleid i region sør som et tilbud for transport. Dette møtte stor kritikk og ble avviklet når Stoltenberg overtok i 2005. Da fikk vi en egen transporttjeneste og den ble etablert og overført kriminalomsorgen. Grundige vurderinger og erfaringene fra Hafslund-perioden, styrket beslutningen om at dette er en offentlig oppgave, sier Vågslid.
- Det overrasker meg at regjeringspartiene uttaler at erfaringene var gode. Det ser vi at det er en del reaksjoner på, og det skjønner jeg godt, legger hun til.
LES OGSÅ: Dette er hovedtrekkene i politimeldingen
Arrestforvarere
I et leserinnlegg Politiforum publiserte tidligere denne uken, skriver Arne Gustav Lien, fag- og opplæringsansvarlig for arrest- og fremstillingsseksjonen i Vest politidistrikt, at han mener arrestforvarerne, som er en del av politietaten, allerede utfører fangetransport og mange andre politioppdrag. Han tar til orde for at man heller bør øke antallet arrestforvarere enn å la private utføre politioppgaver.
Vågslid mener han har et godt poeng.
- Vi vil se på alle andre alternativer enn privatisering. Vi har sett at det er ansatt politibetjenter i sivile stillinger de siste årene for å oppnå måltallet om to politifolk per tusen innbyggere. Jeg synes det er en bedre ide å ansette flere arrestforvarere eller å finne andre løsninger. Høyre har en blind tro på at privatisering løser det meste, og det har vi sett at ikke stemmer, sier hun.
Emilie Enger Mehl, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, tror ikke man vil kunne spare penger på å la private overta enkelte politioppgaver.
- Hvis for eksempel Securitas skal utføre politioppgaver må disse pengene tas fra politibudsjettet, og med mindre de ansatte i private selskaper skal få dårligere arbeidsvilkår vil dette neppe bli billigere, sier hun.
Enger Mehl forklarer at hun mener det er en utfordring at politiet bruker for mye tid på transport, men at løsningen på det er flere arrestforvarere og flere politifolk, ikke privatisering av politiet.
- Det er ingen god løsning å privatisere. Det vil svekke hele politietaten, for hvis du åpner for en ting er veien kort for å åpne for enda mer, i stedet for å ha folk som har en høy kvalitetsutdanning, sier hun.
- Tilbakemeldinger jeg har fått fra politiet og fengsler er at det er for få arrestforvarere, og at det trengs flere av dem for å avlaste politiet. Vi bør hegne om den faglige kvaliteten vi allerede har, i stedet for å privatisere politioppgaver, legger hun til.
- Vil ikke bli noe som helst billigere
Petter Eide, justispolitisk talsperson i SV, mener også at man ikke vil spare penger på å overføre enkelte politioppgaver til private aktører.
- Regjeringspartiene mener at dette kan man spare penger på, og dermed kan man overføre mer penger til politiet. Det er veldig vanskelig å se at dette kan bli noe som helst billigere, fordi de private skal også ha betalt, og de skal ha profitt for å løse oppdraget. Hvis det skal bli billigere må de spare penger ved å ha færre ansatte. Hvis et tilsvarende antall personer i privat sektor skal utføre disse oppgavene, vil det bli like kostbart, og kanskje mer kostbart, sier Eide.
- Dette fremstår for meg ikke som et økonomisk tiltak, men som et ideologisk tiltak. Det er en måte å invitere privat sektor inn i politietaten på, og jeg synes det er uheldig, legger han til.
Eide legger til at han mener private ikke har den nødvendige utdanningen til å bruke makt, og at de heller ikke har trening i å vurdere når man skal bruke makt.
- Det er en risiko for at dersom disse oppgavene blir privatisert, vil også bruken av tvangsmidler og makt øke. Vi ønsker at oppgavene skal løses med minst mulig maktutøvelse, og det er også definert i politiloven. Derfor har politiet trening i å løse situasjoner også uten å bruke makt. Politiet og kriminalomsorgen er i en særstilling, og har trening i dette, sier han.
Han synes også det er en god ide å ansette flere arrestforvarere, i stedet for at private selskaper skal utføre politioppgaver.
- Vi vil at disse oppgavene, for eksempel knyttet til transport, skal gjøres av autorisert personell. Vektere som ikke har utdanning i dette vil kunne utføre dette veldig forskjellig, sier han.
Frp: - Ingen automatikk i at vi støtter regjeringen
Det er også uklart om regjeringen vil få støtte fra sin tidligere regjeringspartner Frp. Per Willy Amundsen, justispolitisk talsperson for Frp, sier at de ikke har tatt noen standpunkt i saken.
- Vi må se nærmere på forslaget i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen, og se hvor vi skal legge oss. Politiet binder opp mye ressurser i transport av fanger, så dette er noe vi må se på, sier han.
Han legger til at i utgangspunktet er Frp åpen for å vurdere alle gode forslag til samarbeid mellom politiet og det private, men at de skal ha en fullverdig gjennomgang av saken for å se hvor de skal trekke en grense.
- Det er viktig at vi har klare grenser for situasjoner hvor politiet utøver myndighet på vegne av staten. Det monopolet skal være tydelig. Men rene logistikkoppgaver for fangetransport kan vurderes, sier Amundsen.
- Hva tenker du om forslaget om å øke antall arrestforvarere i stedet for at private skal utføre disse oppgavene?
- Jeg er åpen for alle innspill som måtte komme. Derfor må vi ha en grundig gjennomgang av det. Vi har ikke tatt noe standpunkt, sier han.
- Frp har ikke giftet seg med noe standpunkt før vi har behandlet dette i Stortingsgruppa. Jeg vil også legge til at det ikke er noen automatikk i at Frp støtter alle forslag som kommer fra regjeringen. Vi er et parti i opposisjon. Vi vil vurdere forslagene selvstendig ut fra vår egen politikk, sier Amundsen.
-Strenge grenser og god opplæring
Statssekretær i Justisdepartementet Lars Jacob Hiim (H) skriver i en e-post til Politiforum at de mener andre kan utføre mange rutineoppdrag som politiet gjør i dag.
- Politiet utgjør en verdifull ressurs for samfunnet som vi må bruke der det er mest behov for dem. I dag utfører politiet en rekke rutineoppdrag som også andre kan gjøre. Derfor er vi åpne for at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, for eksempel ved igjen å åpne for at andre kan utføre transport av varetektsinnsatte, skriver Hiim.
Politiforum har viderebrakt kritikken fra opposisjonspartiene om at de ikke kan se at det kan bli noe billigere dersom private skal utføre politioppgaver, og at de peker på at også private skal ha skikkelig betalt.
- Konsekvenser knyttet til økonomi og erfaringer fra tidligere prøveprosjekter vil naturlig inngå som en del av det videre arbeidet, når meldingen har vært behandlet, skriver Hiim.
Han viser også til prøveprosjektet fra 2004.
- I 2004 ble det også startet et prosjekt i Vestfold, Telemark og Buskerud der private inngikk avtale med politiet om transport av varetektsinnsatte. Dette ble stoppet av den rødgrønne regjeringen året etter. Prosjektet sparte 30 000 polititimer. Dette er timer vi kunne ha brukt til etterforskning eller til å hjelpe publikum, skriver Hiim.
- Det er ikke aktuelt å dele på politiets voldsmonopol. Bruk av private skal skje innenfor strenge grenser og med god opplæring, legger han til.