130 søkere til seks stillinger: - Vi ser etter dem som vil dette av hele hjertet

Schæferen Bjarne vimser utålmodig foran hinderløypa han snart skal forsere. Hundeføreren hans har ikke sagt at han får lov til å begynne ennå, og logrende står han klar til fraspark inne i et av teltene på Hauerseter militærleir i Akershus. 

Og der! - er han i gang. Over en høyde med paller, ned en planke, over et rør, og gjennom en haug plastkanner. 

Bjarnes hundefører er en av 12 politibetjenter som er på opptak for Oslo politidistrikts hundetjeneste. Disse 12 er plukket ut fra en bunke på rundt 130 søkere.

I mars vil seks av dem få jobb i hundetjenesten. 

God relasjon til hunden

Lars Moe, fag- og opplæringsansvarlig for hundetjenesten, forklarer at de 12 kandidatene har fått utdelt hver sin hund, og i løpet av to dager skal de etablere et forhold til den. 

Hundene som brukes i opptaket er enten ferdig utdannede politihunder, hunder som er under opptrening til å bli politihund eller forsvarshunder. 

- Vi har hatt fokus på å vurdere kandidatene på hundefaglige ting. De har fått utlevert hver sin hund, og har fått prøve seg i ulike oppgaver gjennom to dager, og nå nærmer det seg slutten, sier Moe. 

Han og de andre veilederne ser etter hvem som best klarer å ta til seg kunnskap gjennom veiledning. For å klare oppgavene er forholdet til hunden viktig. Dersom forholdet er godt, vil det være lettere å få hunden til å lystre. 

- En patruljehund er et maktmiddel, og hundeførerne må ha kontroll over hundene. Det er noe av det vi tester her. Men har du en god relasjon til hunden, trenger du ikke å påvirke hunden så mye for å få den til å høre på hundeføreren sin, sier Tor Paulsen, seksjonsleder for hundetjenesten i Oslo. 

- Relasjonen med hunden er alfa og omega, sier han. 

Mentaltest for hundene

Tidligere kunne politibetjenter trene opp hunder selv, og deretter se om hundene ble gode nok til å bli tatt inn i hundetjenesten. I dag er hundene statseide, og går gjennom en mentaltest før de trenes opp til å bli politihunder.

De som blir hundeførere får dermed utdelt hunder som allerede er godkjente til å bli tjenestehunder. 

- Hundene vi bruker i tjenesten er selektert nøye. De må gjennomgå en mentaltest når de er ett år, og de trenes i ca. to år før de blir satt i tjeneste, sier Lars Moe. 

Hundetjenesten i Oslo politidistrikt er Norges største hundetjeneste. De har rundt 40 hundeekvipasjer, og Moe forteller at det er liten utskiftning. Har man først kommet inn i hundetjenesten, ønsker de fleste å bli der. 

Mange bruksområder

Blant søkerne er Sondre Skogsholm, som har fått tildelt hunden Rakki under opptaksdagene. Skogsholm har tidligere jobbet med hunder i Forsvaret, og likte det så godt at han nå ønsker å jobbe med hunder også i politiet. 

Dersom han blir valgt ut, er han forberedt på at det vil bli mye jobb. En politihund krever trening og oppfølging 24 timer i døgnet. 

- Det er et levende vesen, som du er ansvarlig for at skal fungere. Det er mange disipliner den skal fungere i, og du kan ikke bare trene opp hunden én gang. Du må vedlike holde det, ta vare på det og følge opp kontinuerlig, så det er et litt større ansvar sånn sett, sier Skogsholm. 

Patruljehunder som schæferen Bjarne har også mange ulike bruksområder. De kan blant annet søke etter savnede personer eller kriminelle. Men kan også brukes som et maktmiddel, hvor de kan holde igjen kriminelle med bitt. 

Denne typen bruk er instruksfestet og regulert i lovverket, og det stilles strenge krav til at hunden skal slippe på komando, og at den til enhver tid skal være under hundeførerens kontroll. 

- Når vi nå rekrutterer hundeførere ser vi både på politifaglig kompetanse og personlige egenskaper, men det som er spesielt for oss er jo hundefaglig kompetanse. Vi er opptatt av at hundeførerne har en lidenskap for å drive med hund, at de klarer å etablere en god relasjon til hunden sin, og at de har stor motivasjon og vil dette av hele hjertet, sier Lars Moe. 

Etter opptaksdagene gikk ni av de 12 kandidatene videre til intervju for de seks ledige stillingene.