720.000 personer følger politiet på sosiale medier
Politiet når ut til rundt flere hundre tusen gjennom sosiale medier. Se statistikken for de ulike politidistriktene og -enhetene.
Publisert
Sist oppdatert
Politiforum har gått gjennom tallene for hvor mange personer som følger politiet på Facebook og Twitter.
Tallene viser at Politiet totalt når ut til over 720.000 mennesker gjennom de to sosiale mediene. Dette betyr at i underkant av en sjettedel av Norges befolkning kan lese oppdateringer fra politiet.
540.000 personer følger politiet på Twitter. Litt over 180.000 liker politiets sider på Facebook.
Kommer i kontakt med folk
– Det kan høres ut som om politiet har gjort en god jobb med å være til stede på sosiale medier, sier Berit Skog ved NTNU i Trondheim.
Skog forsker blant annet på folks bruk av sosiale medier.
– Dette kan bidra til at politiet kommer i kontakt med vanlige mennesker. Vi har for eksempel sett at noen tvitrer på rim, og det kan gjøre at politet fremstår som mer vennlig og mindre rigide, tror hun.
(Klikk på grafikken for å se fullstendig grafikk. Teksten fortsetter under grafikken.)
Klart størst på sosiale medier i politiet er operasjonssentralen i Oslo, med 132.000 følgere på Twitter. På Facebook er Utrykningspoilitiet størst med 70.000 følgere. PST er jevnstore i begge de sosiale mediene med over 34.000 følgere på Twitter og drøyt 33.000 på Facebook.
Det er langt flere politidistrikter som er til stede på Twitter, sammenlignet med Facebook. Politidistriktene Sogn og Fjordane og Helgeland er de eneste som ikke er på Twitter. Åtte av de 27 politidistriktene har egen Facebook-side.
– Kan svare på spørsmål
Espen Fagervoll er operasjonsleder i Salten politidistrikt. Han bruker ofte både Twitter og Facebook i jobben.
– Jeg tror vi har fått en ny måte å være i kontakt med publikum på gjennom sosiale medier. Det er til stor hjelp for oss når vi vil forklare hvorfor vi gjør det vi gjør, og vi kan svare på spørsmål og ta imot kritikk, forteller Fagervoll.
Han sier politidistriktet, som har over 13.000 følgere totalt på Twitter og Facebook, bevisst bruker de to mediene på ulike måter.
– Twitter er best for å kommunisere én vei. Her legger vi ut informasjon til følgerne og svarer ikke. Ofte er det nyttig når det er hektisk ved hendelser, for å ta av for trykket fra media inn i operasjonssentralen, forklarer Fagervoll.
– På Facebook kan vi legge ut andre ting, som for eksempel bilder, spørsmål eller nyhetssaker og kampanjer fra andre steder i landet. Det varierer mer hva vi legger ut her. Facebook er mer dynamisk enn Twitter.
(Klikk på grafikken for å se fullstendig grafikk. Teksten fortsetter under grafikken.)
Oppklarer ikke mer
Noen ulemper kan det imidlertid være ved å være på sosiale medier. Derfor bør politiet være bevisste på hva de legger ut, mener forsker Skog.
– Hvis man for eksempel har åpne sider på Facebook, bør politiet følge med på hva som blir lagt inn der. Det kan for eksempel være for å unngå hets i diskusjoner eller for å passe på at pårørende ikke plutselig får informasjon gjennom sosiale medier før de får informasjon fra politiet. Og politiet bør også være oppmerksomme personvernhensyn når de selv legger ut bilder eller informasjon, sier hun.
Fagervoll i Salten forteller blant annet at de passer på hva som publiseres av andre personer på Facebook-siden til distriktet.
– Noen mennesker legger ut ting de ikke burde på veggen vår på Facebook. Da er det vår jobb å følge med og beskytte dem mot seg selv. Facebook-siden krever mer redigering en Twitter-siden vår, slår Fagervoll fast.
– Oppklarer dere flere saker ved hjelp av sosiale medier?
– Nei, det tror jeg ikke. Men det er en kortere vei for å få inn tips vi kan videresende til etterforskerne. Av og til kan kanskje det ha en effekt, sier Fagervoll.
