«Å tro at det vil komme milliarder av kroner hvert år til politiet, det er urealistisk»

Klokka kvart over to onsdag 17. januar, kom Fremskrittspartiets (Frp) Sylvi Listhaug smilende ut på Slottsplassen som landets nye justis-, beredskaps- og innvandringsminister. Utnevnelsen av odelsjenta fra Sunnmøre som ny statsråd var ventet; de fleste riksmediene hadde varslet tiltredelsen allerede dagen i forveien.

Etter to år, én måned og én dag som innvandrings- og integreringsminister i samme departement – en statsrådpost som kom og forsvant med Listhaug – overtok hun nå ansvaret for hele Justis- og beredskapsdepartementet.

«Monsterdebatten»

Listhaug begynte for alvor på sin politiske karriere som politisk rådgiver i Frps stortingsgruppe i 2001. Hun markerte seg tidlig som en frittalende og uredd politiker, med stor gjennomslagsevne og påvirkningskraft.

At Listhaug satt i panelet da 36,4 prosent av elevene ved den videregående skolen i jordbrukskommunen Fræna ga sin stemme til Frp under skolevalget i 2003, var neppe tilfeldig.

Samtidig har hun stått fram som en polariserende politiker, som med klar tale evner å engasjere – og å provosere. Enten det handler om politiske motstandere og samarbeidspartnere, fagbevegelsen, bønder, innvandrere, trygdesnyltere, voldtektsmenn eller andre, så sier Listhaug det hun mener. Og står for det. Uansett hvor mye det blåser rundt henne.

– Du vet, det er jo min stil det da, å kalle en spade for en spade. Det er sånn jeg er. Vi kommer ikke utenom det, sier den nyslåtte statsråden til Politiforum.

Slik har hun blitt en politiker som «alle» har en mening om. En politiker som skaper overskrifter og debatt, og som – bedre enn de fleste – evner å løfte fram sine saker i offentligheten.

Sånn sett var det ingen overraskelse da Listhaug allerede i møtet med pressen etter nøkkeloverrekkelsen den 17. januar, benyttet anledningen til å løfte fram en av sine hjertesaker: Kampen mot barneovergriperne. Mot «monstrene».

Vanskeligere var det ikke. «Monsterdebatten» preget mediene, provoserte meningsmotstandere, satte fyr på kommentarfelter og var en snakkis på arbeidsplasser over det ganske land i ukene som fulgte.

Listhaug hadde satt dagsorden. Igjen.

Vil ut på gata

Politiforum møtte statsråden – vi omtaler henne som justisminister for enkelthets skyld – på kontoret i Nydalen, sammen med hennes høyre hånd, politisk rådgiver Espen Teigen. Det hadde gått 12 dager siden tiltredelsen, og Listhaug hadde allerede rukket å besøke ett politidistrikt.

Den første turen gikk hjem til Ålesund, hovedsetet i Møre og Romsdal politidistrikt.

– Justisfeltet er en veldig stor sektor, og jeg må jobbe for å sette meg inn i område for område. Det er jeg i full gang med nå, sier Listhaug.

Hun har allerede planer om flere reiser ut i Politi-Norge.

– Jeg er veldig opptatt av å være ute på grasrota, av å snakke med de som jobber lokalt, og få innspill. Det er slik at når du sitter på toppen av et departement, så får du informasjonen din fra nedover i systemet, og det er ikke alltid at det reflekterer det folk ute på gata sier. De har sitt syn på virkeligheten. Mitt syn på virkeligheten blir farget av at jeg sitter her, og i Politidirektoratet farges det av at de sitter der, så det er veldig viktig å bevege seg ut av sin sfære og møte folket.

– Og de innspillene du får der ute kommer du til å ta med deg inn i ditt arbeid?

– Absolutt. Og det har jeg gjort hele veien. Så er det kanskje noen avveininger og vurderinger som du må gjøre når du sitter her, som ikke nødvendigvis trenger å gjøre når du jobber ute på gata. Så det vil være en miks som gir den rette oppskriften på hva du bør gjøre med en utfordring.

– Innvandring er viktig

Der det tidligere var to statsråder som delte på ansvaret for de ulike fagfeltene i Justis- og beredskapsdepartementet, er det nå bare én. Riktignok har ansvaret for integrering forsvunnet til Kunnskapsdepartementet, men likevel er det tre store og viktige fagfelt som nå samles under en fane og en sjef.

Kritiske røster har stilt spørsmål ved om dette er for mye å håndtere for en statsråd. Listhaug er ikke bekymret.

– Jeg har mange med meg i politisk ledelse, og det er fire statssekretærer som skal hjelpe meg i det daglige, sier hun.

– Hvordan vil du vekte de tre fagfeltene justis, beredskap og innvandring opp mot hverandre?

– Det er tre veldig viktige områder alle sammen, svarer Listhaug.

– Så er det klart at innvandring er viktig. Det handler om framtida. Det handler om å sikre bærekraften i velferdsmodellen vår. Det handler om norsk kultur og verdier som jeg mener er kjempeviktige spørsmål. Samtidig er trygghet og sikkerhet for innbyggerne en av statens absolutt viktigste kjerneoppgaver. Det er også noe jeg kommer til å jobbe mye med. Der er politiet spesielt viktig. Det å jobbe videre med reformen for å møte de utfordringene vi står overfor, det er noe jeg gleder meg til å ta fatt på.

– Hvor godt vil du si at du kjenner politietaten i dag?

– Jeg kjenner selvsagt Politiets Utlendingsenhet best, som jeg har jobbet sammen med i over to år. Så har jeg noe kjennskap til den delen av politiet som har med uttransportering å gjøre. Men jeg gleder meg til å gå enda tyngre inn i politiet, og de utfordringene politiet står i. Her er det forskjeller fra landsdel til landsdel, noe det vil bli veldig interessant å se nærmere på, svarer statsråden.

– Politiet må møte framtida

Fra første dag som justisminister var Listhaug rask til å peke ut barneovergripere på nett som en av de viktigste utfordringene for politiet. Dette var også temaet for hennes første statsrådsbesøk, da hun i Ålesund ble orientert om arbeidet med «Operasjon Jupiter» – en aksjon som så langt har ført til at 80 personer er siktet for befatning med overgrepsmateriale.

– Det å styrke innsatsen mot barneovergripere er utrolig viktig for meg, for jeg mener vi må gjøre det vi kan for å redde barna våre fra denne typen personer. Dette er nettets bakside, de «sjuke miljøene» hvor overgripere lettere får tilgang på ofre og blir kjent med andre overgripere. Jeg er veldig glad for at man satser på dette i politidistriktene. Vi ser jo at om man begynner å grave ett sted, så dukker det opp saker fra hele landet, sier Listhaug.

Dette handler om at politiet ikke må leve i fortiden, men henge med på utviklingen, understreker hun.

– Politiet må møte framtida, noe som for eksempel handler om at stadig mer av kriminaliteten skjer på nettet. Fra gata til data, som jeg bruker å si. Å ruste oss for en slik framtid, er det utrolig viktig at vi gjør. Det betyr ikke at vi skal ta alle som er ute på patrulje og sette dem inne foran datamaskiner. Vi må ha folk ute også, for det skjer fortsatt kriminalitet på gata. Men vi må ha en balanse her, sier statsråden.

I dette ligger det implisitt en videre satsing på IKT i politiet, men Listhaug mener også det er naturlig å se på utdanningen ved Politihøgskolen (PHS).

– Kanskje må vi se på om utdanningen har et stort nok innslag av IKT. Kanskje trenger vi flere dataingeniører i tillegg til politifolk. Kanskje blir videreutdanning innen data viktigere. Jeg har ikke konkludert noe etter to uker i jobben, men vi er nødt til å se på hvordan vi skrur sammen dette for å bli best mulig rustet. Vi er nødt til å ta innover oss at virkeligheten endrer seg og at vi må tilpasse oss.

Lover ikke millliarder

Økonomien i politiet – i hovedsak politidistriktene – har vært en het potet internt og eksternt de siste årene. Spesielt i etterkant av 22. juli, har ropene om mer penger blitt høyere og flere. Siden den gangen har den ene justisministeren etter den andre kappet om å stå fram som mest gavmild.

Selv om det ikke alltid har føltes slik ute i politidistriktene, har også politiet fått mer penger. Men etterslepet har vært stort, og politireformen har sugd store ressurser ut av den daglige polititjenesten. Ropene har ikke stilnet.

– Det er veldig bra at politiet har blitt sterkt prioritert de siste årene, sier Listhaug.

– Men dette er en sektor der det aldri vil være nok. Det vil alltid være store behov. Da er det vår oppgave å bruke de ressursene som er der på en best mulig måte. Som sunnmøring er jeg veldig opptatt av at vi må være mest opptatt av de pengene vi har, og hvordan vi bruker dem, og ikke være så opptatt av de pengene vi ikke har. Hvis det blir fokuset, da gjør vi ikke en god nok jobb med å forvalte de pengene vi sitter på.

Justisministeren har behov for å dempe forventningene til politisatsingen i årene som kommer.

– Å tro at det vil komme milliarder av kroner hvert år til politiet, til denne sektoren, det er urealistisk. Hvis du ser på den økonomiske situasjonen for landet vårt, og de forpliktelsene vi nå har, er det helt klart at mye penger framover er bundet opp i oppgaver som allerede er vedtatt, sier Listhaug.

Vil nå to per 1000

Hun viser til utgiftene som vil komme som en følge av Forsvarsmeldingen, og planlagt utbygging av veier og infrastruktur som er skissert i Nasjonal transportplan.

– Og det er mange andre formål som også skal dekkes opp, understreker statsråden.

– Frp har lenge hatt et ønske om et eget investeringsbudsjett for politiet, slik at etaten skal slippe å velge mellom nyinvesteringer og nyansettelser. Er dette aktuelt med deg som statsråd?

– Det er ikke en del av den plattformen som er framforhandlet, så det tror jeg er vanskelig å få til. Men det er viktig at man får til nødvendige investeringer i politidistriktene, at man klarer å frigjøre midler til biler og annet utstyr. Det er en utfordring som ligger der, men hvilke behov man har og hvor, vet man best ute i politidistriktene. Det er det vanskelig å sitte her og mene så mye om.

– Du ønsker da med andre ord å styrke politidistriktene for å sette dem i stand til å ta gode beslutninger? Så de slipper å prioritere mellom nyinvesteringer og nyansettelser i like stor grad?

– Jeg vil jo selvfølgelig kjempe for at politiet skal ha rom til å gjøre sine oppgaver, men så er det som sagt viktig å styre forventningene, rett og slett fordi vi ser at veldig mye penger er bundet opp framover. Men vi har en veldig tydelig målsetting om at vi skal ha to politi per 1000 innbyggere innen 2020. Det er en målsetting vi selvfølgelig jobber for å nå.

POD skal nedbemannes

Listhaug har tro på at den pågående politireformen kommer til å gi resultater både på kort og lang sikt. At den har vært krevende, og har dratt ressurser vekk fra ordinær polititjeneste, har hun forståelse for.

– Det er klart at sånn vil det være i en omstillingsfase. Mange personer har ikke visst hva de skulle holde på med, ikke visst hvor de skulle plasseres, og det er klart at det gjør noe med arbeidsmiljøet og tryggheten rundt arbeidssituasjonen. Det gjør at mange kanskje ikke greier å gi full gass, sier statsråden, og fortsetter:

– Jeg tenker at vi snart er der at vi har funnet de folkene som skal jobbe hvor, at organisasjonen er satt. Nå handler det rett og slett om at vi kommer med full kraft igjen, får jobbet med de sakene som er her, og får gjort gode prioriteringer.

–

Det er med andre ord ikke aktuelt for deg å gå inn i den pågående reformen?

– Nei, det løpet er lagt, og nå handler det om at vi får satt strukturene, implementert politireformen ordentlig og kommet i gang med jobben. Da har jeg store forventinger til at vi skal klare å levere økt trygghet til befolkningen, og at vi skal få mer ut av de ressursene som ligger der.

– Enkelte av dine partifeller har argumentert mot å opprettholde Politidirektoratet. Du har ikke samarbeidet med dem så lenge, men har du noen tanker rundt dette?

– Politidirektoratet vil bli videreført. Men de skal nedbemanne i år, og det gjøres for å få flere ressurser ut i politidistriktene. Det mener jeg er viktig, og et viktig signal også.

– Skjer dette etter påtrykk fra politisk ledelse?

– Det er det budsjettet som er vedtatt, som er tatt ned. Vi ønsker da å få mer ut i felt. Så tror jeg POD selv ser at dette er rett vei å gå. Spesielt når man ser at man nå skal få på plass reformen, så er det viktig å styrke politidistriktene.

Bevæpning til våren

Før jul parkerte Listhaugs forgjenger og partifelle Per-Willy Amundsen den omstridte særorgansutredningen i en skuff. Der kommer utredningen, som blant annet foreslår å legge ned Utrykningspolitiet – et tidligere uttalt mål for Frp – til å bli liggende.

– Jeg mener at det nå er tid for å først og fremst få satt de nye strukturene. På et senere tidspunkt, når man er fullt oppe og går der, så kan det godt hende at man bør se på særorgansutredningen igjen og ta den opp av skuffen. Men jeg tenker at nå har det vært nok endringer, og nå skal de få sette seg, så får vi heller ta stilling til særorgansutredningen på et senere tidspunkt, sier justisministeren.

Mer offensiv er hun når det kommer til en annen av Frps politiske kjepphester: Bevæpning av politiet. Bevæpningsutredningen fra 2017 skal følges opp i løpet av våren, lover Listhaug.

– Der vil vi fremme forslag om å gi mulighet for økt grad av bevæpning når det er behov for det. Punktbevæpning, som man kaller det. Nå er det ikke flertall for å gjøre større grep, men punktbevæpning håper jeg i hvert fall vil være mulig å få til i Stortinget.

Listhaug sier bevæpningsspørsmålet handler både om tryggheten til befolkningen, men ikke minst også om tryggheten til politifolk.

– Det handler om å være rustet til å møte det som er i nærheten. Verden har forandret seg voldsomt. Om noen hadde fortalt oss i 2013, da vi kom inn i regjering, om alt vi kom til å stå overfor; med flyktningebølge, med oljeprisfall, med en verden som har endret seg så dramatisk, sikkerhetspolitisk, tror jeg ingen hadde trodd på det den gangen. Da er det bra at vi kan endre og justere kursen når vi ser at det er behov for det. For som politiker har man et

stort ansvar for å legge til rette for sikkerheten til politifolk også, sier hun.

Sentralt i spørsmålet om befolkningens trygghet, står det planlagte nye beredskapssenteret til 2,3 milliarder kroner. Kostnaden, sier Listhaug, skal ikke påvirke det generelle politibudsjettet for distriktene. Tvert imot mener hun beredskapssenteret skal gjøre polititjenesten bedre over det ganske land.

– Jeg håper det vil bidra til å styrke politiet i hele landet. Du får muligheten til å trene, du får et profesjonelt miljø der ute som kan bidra til å støtte opp arbeidet. Jeg ser det som en stor ressurs, og ikke som en trussel mot resten av politiet, sier justisministeren.

Nyutdannede skal få jobb

En problemstilling Listhaug kommer til å bli møtt med, er ansettelsen av nyutdannede politifolk – og jobbutsiktene for de drøyt 2000 kvinnene og mennene som i dag er midt inne i utdanningen sin på PHS. Ved utgangen av 2017 hadde 72,3 prosent av 2017-kullet og 93,1 prosent av 2016-kullet jobb i politiet.

– Har justisministeren noe budskap til de som er ferdigutdannet uten politijobb, og de som er i PHS-systemet i dag?

– Nå er det ikke jeg som sitter og ansetter folk, heldigvis. For det er selvfølgelig der ute i distriktene at det skjer. Så har vi sett statistikk på at veldig mange får jobb når de er ferdige med utdannelsen sin, og vi vet at ansettelsene skjer på forskjellige deler av året. Vår ambisjon er selvfølgelig at vi skal sørge for at de som utdanner seg til politi, skal få seg jobb som politi. De må ikke gi opp på noen som helst måte, men kanskje de må flytte på seg. Det er sånn det er i denne bransjen som for mange andre bransjer, svarer Listhaug.

– Tidligere har det i statsbudsjettet vært øremerket midler til nyansettelser, men dette ble fjernet i årets budsjett. Er det aktuelt å gjeninnføre en slik øremerking?

– Det har ikke jeg noen konklusjon på her og nå, så det må vi komme tilbake til. Vi jobber med budsjettet for 2019 nå. Men det er klart at vi er opptatt av at de som utdanner seg, skal kunne få seg jobb. Og vi må ha ansettelser for å nå målet om to politi per 1000 innbyggere, sier statsråden.

– Når det gjelder øremerking vil du møtes av forskjellige ønsker. Mange politisjefer beklager øremerkingen av midler og ønsker heller tillit til at de i sitt distrikt kan forvalte pengene. Andre vil gjerne ha det øremerket. Er det fremdeles åpent om hvordan du vil eller ikke vil øremerke midler?

– Ja, jeg har lyst til å bruke litt tid nå på å få full oversikt, snakke med folk og være ute og føle på tempen. Jeg vil vite hva det er som skjer, rett og slett. Det blir det viktigste, tenker jeg.

Vil samarbeide med PF

Allerede i de første intervjuene som nyslått justisminister, strakk Listhaug ut en hånd i retning fagforeningen. Budskapet var at hun raskt ønsket et møte med Politiets Fellesforbund (PF).

– Jeg er veldig opptatt av at vi skal få til et godt samarbeid. PF er en organisasjon med mange politifolk i medlemsmassen, og det er klart at det å spille på lag med politifolk generelt, er viktig for den jobben som skal gjøres. Jeg ønsker å få til felles, gode resultater, og ser fram til det, sier Listhaug.

Statsråden sier hun hadde et veldig godt samarbeid med de tillitsvalgte i PFs lokallag i PU.

– Vi fikk veldig mange gode innspill fra dem om ting som vi fulgte opp, og som ga konkrete resultater. Det samme håper jeg vi kan få til med PF, med gode innspill til hva vi kan gjøre konkret for å få til endringer som ikke nødvendigvis koster penger, men hvor man ser at hvis man gjør justeringer, så er det mulig å få til et bedre resultat.

– Oppfatter du at PF er i stand til å se en helhet i kriminalpolitikken, og ikke, som de kan bli beskyldt for, bare er opptatt av lønn og tilleggsgoder?

– Det er jeg sikker på at man har gode refleksjoner på. I offentligheten blir det mye snakk om penger og bemanning. Jeg gleder meg til å kunne sette meg ned og snakke om mye annet også. Jeg tror det er viktig at vi får diskutert oss gjennom mange temaer, om hvordan vi skal møte framtiden. For det er viktig at vi ikke bare ser bakover, men ser framover. Hvor skal politiet være om ti år? Utviklingen er lynrask. Det er ti år siden Ipaden kom, og nå har samfunnet blitt totalt forandret. Om nye ti år kommer det til å ha skjedd så vanvittig mye. Derfor nytter det ikke bare å stå på stedet hvil. Vi må hele tiden se framover, og det er jeg helt sikker på at også PF gjør.

Vil øke grensekontrollen

Den teknologiske utviklingen har, som Listhaug påpeker, skutt fart det siste tiåret. Allerede da slet politietaten slitt med å holde tritt, og lettere har det ikke blitt å være oppdatert på det nyeste av det nyeste. Kanskje er det heller ikke ønskelig for en offentlig etat.

Men også norsk politi utvikler seg, og for justisministeren er en fortsatt styrking av IKT et sentralt punkt for framtidens politi. Et annet er utfordringer knyttet til identifikasjon og grenseoverskridende kriminalitet.

– ID tror jeg blir et tema som blir viktigere og viktigere framover i kriminalitetsbekjempelsen. Det å vite hvem som er innenfor landets grenser. Den type problematikk er det et behov for at vi jobber enda mer med. Utlendingssporet er jeg opptatt av skal inn i alt politiarbeid. Det er noe jeg tar med meg fra min tidligere jobb, noe jeg ønsker å sette enda større trykk på i politiet, sier Listhaug.

Hun viser til at det nå skal komme håndholdte terminaler som gjør det lettere å sjekke ID hvor som helst. Det ser hun fram til ikke bare fra et identifikasjonsperspektiv, men også fordi dette er et moderne og effektivt arbeidsverktøy for politiet.

– Det vil jo gjøre at politifolk slipper å ta med seg vedkommende inn på stasjonen for å sjekke identiteten. Slik sett letter det arbeidet, sier hun.

Listhaug er opptatt av at norske myndigheter må ha oversikt over hvilke utenlandske statsborgere som til enhver tid befinner seg innenfor landets grenser.

– EU jobber nå for å få på plass et slikt system som man har i USA, hvor man logger seg inn og ut når man reiser. Per i dag finnes ikke dette i Europa. Det vil si at hvis du reiser ut av Norge og inn i Frankrike, så vet ikke Frankrike at du er der, sier justisministeren, og legger til:

– Vi ligger egentlig ganske langt etter slik det burde være, når du tenker på hvilken utfordring det er for sikkerheten at vi ikke vet hvem som befinner seg innenfor Europas grenser. Mye må gjøres på det området.

Det er ikke utenkelig at Listhaug også her kommer til å få gjennomslag for sin politikk. Og det er heller ikke utenkelig at ønsket om å ta nye virkemidler og ny teknologi i bruk for å kontrollere landets grenser, vil bli møtt med kritiske røster fra den andre siden av det politiske spekteret.

For en ting er sikkert: Det kommer til å blåse rundt Sylvi Listhaug også i årene som kommer. Og hun kommer til å stå støtt i stormen.

På vei ut døra ønsker vi henne lykke til som statsråd.

– Takk, det kan jeg trenge, svarer Listhaug.