Advarte Oslo-politimesteren mot økt gjengvold allerede i 2016

I et brev sendt til Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold allerede den 16. september 2016, slår SO-sjef Torstein Holand fast at forslaget til omorganisering av Oslo politidistrikt vil være «en betydelig svekkelse av kampen mot organisert kriminalitet i Oslo».

Brevet sendte han på bakgrunn av forslaget til ny organisasjonsstruktur i Oslo.

– Hovedpoenget mitt er at politimesteren i Oslo legger ned seksjon for organisert kriminalitet, og som en følge av det, stopper kampen mot organisert kriminalitet opp. Den organiseringen jeg så konturene av, var altfor reaktiv og etterforskningsbasert, og ikke proaktiv, sier Holand til Politiforum.

«Man kan tenke seg at gjengsituasjonen i Oslo kan eskalere»

I brevet til politimesteren skisserer han mulige konsekvenser omorganiseringen vil kunne få:

«Følgene av dette er ikke lett å forutse, men man kan tenke seg at gjengsituasjonen i Oslo kan eskalere og kamp om territorier følger som et resultat av dette. Jeg minner derfor om hvorledes situasjonen er i Sverige og Danmark.»

– Jeg føler jeg traff mer enn godt, og det er leit, sier Holand.

Han skriver videre i brevet:

«SO har de siste 4-5 årene hatt en betydelig innsats for å holde miljøene under kontroll. Betydelig redusert antall skytinger på offentlig sted underbygger dette. […] Gjengbekjempelse krever tilstedeværelse, informasjonsinnhenting, kontinuitet, dialog og ikke minst en følelse av at politiet utgjør en trussel for den enkelte gjeng og virksomheten de bedriver. Ved at SO på det nærmeste er avviklet, vil det kunne bety en oppblomstring av gjengene igjen.»

– Det som har skjedd på Holmlia og på Vestli, er ikke overraskende. Jeg advarte mot territoriebygging, og sa at det var noe vi måtte motvirke. Det handler om informantbehandling og tilstedeværelse over tid, men alt dette ble borte med den nye organiseringen. Det ble politimesteren krystallklart advart om, men han hørte ikke på oss.

LES OGSÅ: Også tidligere sjef for organisert kriminalitet, Einar Aas, advarte.

– Vi ble ikke hørt på noen ting

Den tidligere SO-sjefen sier han heller ikke ble hørt eller spurt om sine synspunkter i omorganiseringsprosessen i Oslo politidistrikt, en prosess han mener gikk veldig fort. Dette påpekte han også i brevet til Sjøvold:

«Jeg synes å registrere at du har valgt helt eller delvis å ekskludere fagsjefsgruppen og seksjonssjefsnivået i prosessen. Videre registrerer jeg at PNP har gjort en omfattende jobb, men har også på flere punkter feilet, både med hensyn til vurdering og vekting av faglige innspill. Etter mitt syn er det flere prosessfeil og prosessvakheter. Jeg er også forundret over at ikke du og PNP tar konsekvensene av de svært gode resultatene som Spesielle operasjoner (SO) og Seksjon for organisert kriminalitet har hatt de siste årene.»

– Vi ble ikke hørt på noen ting, sier han.

– Spør du meg, er det kritisk at norsk politi ikke har en sentral org krim-seksjon på Østlandet. Slik er det i de fleste storbyer i Europa. Begrunnelsen for at Oslo har villet ha en slik seksjon, er at problemet ligger i Oslo. Jeg er sikker på at Politidirektoratet ville godtatt om Oslo hadde videreført en egen org krim-seksjon.

Kripos har lenge ønsket å ha et nasjonalt ansvar for org krim, hevder Holand.

 – Den kampen har vi stått i i mange år. Når nå Oslo ikke har noen org krim-seksjon, vil Kripos jobbe hardt for å få et slikt nasjonalt ansvar. Og hvis ikke Oslo kan ha en egen org krim-seksjon, ønsker jeg en nasjonal enhet hos Kripos velkommen. Det er for farlig å la dette gå for langt

Trøkket ble borte

Holand tok over som sjef for SO i februar 2012, og ledet gruppen fram til han gikk av med pensjon 1. januar 2017. Pensjonen var lenge planlagt, og kom ikke som en konsekvens av omorganiseringen.

– Som SO-leder hadde jeg ett budskap: Skyting i offentlig rom, det aksepteres ikke. Da skulle de merke det på kroppen. Vi gikk inn i gjengkonfliktene, stilte dem til veggs og satte oss i respekt. Vi ser også at det var ganske få skytinger i denne perioden, sier han.

Dette «trøkket», sier Holand, ble borte.

– Vi hadde kjemperesultater i 2015, hvor vi tok masse skytevåpen og regelmessig var inne i konflikter. Så ble det færre mannskaper. Det handler selvsagt om penger. I kampen mot organisert kriminalitet må politiet ut og produsere anmeldelsene selv. Det er kostbart og uforutsigbart. Jeg advarte mot konsekvensene av dette.

Men advarselen var til ingen nytte.

– 2016 var et katastrofeår, sier Holand.

– Alt fokuset var på omorganiseringen. Vi så tendenser til territoriebygging og hadde flere kidnappinger, og i september skriver jeg altså dette brevet. I tillegg kom Eirik Jenssen-saken innimellom.

Ni skyteepisoder siden februar

Holand mener de mange skuddepisodene i Oslo det siste året, taler sitt tydelige språk om effekten av omorganiseringen. Bare siden februar i år, har det vært ni skyteepisoder i Oslo, i tillegg til en på Fjellhamar, like utenfor bygrensen.

– Jeg tror ikke folk skjønte hvor mye tid og arbeid vi la ned i at det ikke skulle skje noe. Som jeg sa i en rekke møter med politimesteren: Det at det ikke har skjedd noe, er ikke mulig å måle, men jeg skal love dere at vi jobber hardt hver eneste dag. Vi avverget etter vårt skjønn flere drap i 2015 og 2016. Fem drap bare i 2015, sier han.

– Mener du det er en manglende forståelse for jobben SO og org krim gjorde?

– Ja, det virker sånn. Mange tenker at jobben vi har gjort, ikke har vært til nytte for fellesskapet. Vi har bidratt inn i mange drapssaker, men det har vi aldri fått kred for. Vi gikk til angrep på gjengsiden. Vi scannet på konfliktene, og var inne tidlig. Enten ved å konfrontere eller ved å forebygge. Eller vi kunne gå inn og prøve å ta folk vi visste hadde roller. Vi holdt dem i sjakk.

I brevet til politimesteren, formulerte han seg slik om temaet:

«Vi har fått signaler om at ledere i Oslo politidistrikt har ment at SO kun har produsert informasjon for egen del og ikke for fellesskapet. Dette baserer seg på kunnskapsløshet og er faktisk feil. Vi har alltid bidratt til fellesskapets beste, for eksempel med å gi avgjørende informasjon i samtlige drapssaker i de kriminelle miljø de siste 4 år.»

– De må føle en reell trussel for å bli tatt

Holand understreker at han ikke er ute etter å ta enkeltpersoner og at han mener det er positivt å styrke Oslo-politiet med flere forebyggere og operative. Men de kan ikke erstatte den jobben som SO har gjort, mener han.

– Vi må ruste opp den spisseste enden også, ellers vil dette bare fortsette. Personene i gjengmiljøet er folk som er utvist fra skolen, og da virker ikke forebygging. Da er det makta som rår. Da vi var på Holmlia, satte vi oss i respekt, og da turte de ikke gjøre noe mot oss. Det er for gærn't når 14-åringer kjeppjager politiet. Det river i sjela mi når jeg leser slike ting.

Problemet, sier Holand, er at gjengene nå ser at de kan gjøre som de vil.

– Bakmennene på org krim-feltet kan prise seg lykkelig over måten Oslo-politiet er organisert på nå. Jeg skjønner at innbyggerne er bekymra.

Han mener det er åpenbart hva som skal til for å stoppe gjengene.

– Det proaktive må være mye mer kraftfullt enn nå. De må føle en reell trussel for å bli tatt. Det handler om respekt, om at vi er på steder de ikke skjønner hvorfor vi er der. Vi må angripe gjengene nedenifra og ovenfra, og ta både bakmennene og gatesalget av narkotika. Det er der pengene ligger, og det er det som er grunnlaget for virksomheten, sier Holand.

– Kritiske røster får ikke lov til å si noe

Selv som pensjonist er han fortsatt i kontakt med en del gamle kolleger på org krim og SO. Signalene han får fra dem, er ikke gode.

– SO har blitt mange færre. Det er færre på vært team, noe som gjør dem fryktelig sårbare. Før hadde vi kapasitet til å holde trykket oppe.

Verre, mener Holand, er en kultur hvor dette er noe det ikke blir snakket om utad.

– Det største problemet, slik vi så i Sverige og Danmark også, er fortielsen av et problem. Man fortiet gjengproblemet i Sverige i mange år. Jeg ble intervjuet av svensk TV for noen år siden, da de forsøkte å sette fokus på det. Da var det en politileder i Gøteborg som avfeide alt. Jeg føler at det er slik det gjøres i Oslo nå. Alt skal klareres, og media får ikke vite hvordan det virkelig er. Det er en misforstått greie, men sånn har det alltid vært i politiet. Kritiske røster får ikke lov til å si noe. Jeg har selv vært en av dem, som alltid tok dette videre i linja.

– Hva har skjedd med informantvirksomheten i den nye organiseringen?

– I omorganiseringsforslaget ble det foreslått å ta ut informantvirksomheten. Jeg mener det er feil å ta informantvirksomheten ut av produksjonsleddet, for det er der innhentingen foregår. Jeg ble egentlig ganske rasende over forslaget, svarer Holand.

Summen av metodene gir resultater

Han mener politiet er best når de forskjellige metodene «spiller hverandre gode».

– Det er ikke den enkelte metode, men summen av dem, som har gitt de gode resultatene på org krim, understreker den tidligere SO-lederen.

Når informantvirksomheten nå er trukket ut og plassert på et helt annet sted i politihuset, mister de som jobber der etter hvert kontakten med produksjonsleddet, fordi de ikke jobber sammen på daglig basis. Det svekker org krim-satsingen, mener Holand.

Politiforum stilte Oslo politidistrikt spørsmål om saken før helgen. Distriktet har ikke hatt anledning til å kommentere saken.

LES OGSÅ: Einar Aas, tidligere sjef for det som het seksjon for organisert krimnalitet, advarte også mot å dele opp gjengsatsingen