Æresprisen til Asbjørn Rachlew: Kritikeren som går sine egne veier

Asbjørn Rachlews mangeårige forsking har ført til vesentlige endringer i etterforskningsfaget generelt og politiets avhørsmetoder spesielt. Det gjorde at juryen til slutt valgte å gi ham Politiforums Ærespris for 2017. Rachlew har vært tydelig i sin kritikk av systemfeil, og han har turt å rette sitt kritiske blikk der han har ment det har vært nødvendig.

Men Rachlew har ikke bare kritisert. Han har bidratt med forslag til å styrke rettssikkerheten. Hans forskning står fjellstøtt i politiet. Med erfaring fra krevende drapsetterforskning, og med god kunnskap om politiet, har han den praktiske erfaringen som gjør at hans akademiske bidrag har fremstått som troverdig. Hans doktorgrad med tittelen: «Justisfeil ved politiets etterforskning» har ført til nasjonal og internasjonal anerkjennelse.

Det var etter at Rachlew avdekket justisfeilene som førte til at den drapsmistenkte Stein Inge Johannessen satt varetektsfengslet i seks måneder for et drap en annen mann hadde begått, at Rachlew for alvor trådte ut i offentlighetens lys. Han uttalte senere til Politiforum:  

«Alt vi presterte, var å konstruere vår egen versjon av hva som hadde skjedd. Flere la sogar sin egen profesjonelle stolthet ned i arbeidet, som gikk ut på å tegne et overbevisende bilde av Stein Inge som drapsmann»

Anerkjent av egne

− Det at jeg nå blir tildelt Politiforums Ærespris betyr for meg at jeg blir anerkjent av mine egne kolleger. For meg betyr det at den kritiske tenkning jeg har tatt med meg fra akademia, for alvor er i ferd med å etablere seg: Ikke bare hos enkeltpersoner; prisen er en indikasjon på at kritisk tenkning er institusjonalisert og akseptert. Selv om jeg alltid har følt støtte, har jeg også følt på det vonde når folk jeg kjenner har unnlatt å møte blikket mitt etter at jeg har kritisert politiets arbeid offentlig. Ja, jeg har kjent at det har hatt en pris å reise kritikk mot det etablerte systemet. Motstanderne fremmet sin kritikk i skjul på piketten. Jeg var berett til å møte kritikken offentlig, jeg følte meg trygg på at motargumentene ikke ville tåle offentlighetens lys, sier Rachlew.

– Prisen tar jeg først og fremst til inntekt for at høgskoletenkningen er blitt en naturlig bestanddel i utviklingen av politiet.

Tidlig på 2000-tallet var Rachlew sammen med tre kolleger de første i politiet som tok sine mastergrader rettet inn mot politiets virksomhet. Senere har det blitt doktorgrader. De har på ulik måte brøytet vei for en kunnskapsstyrt utvikling av politifaget.

– Ikke bruke elektrisitet mot ballene?

Fra politi under andre himmelstrøk, med styresett som ikke har fått utviklet seg som vår egen demokratiske rettsstat har han fått hevede øyenbryn og kommentarer. En tilhørerene kom fram i pausen og ville takke for forelesningen som gav ham argument og trygghet til å fortsette sitt arbeid med å få slutt på elektrosjokk mot testiklene til deres mistenkte. Andre vil vite mer om hvordan det faktisk er mulig å løse straffesaker på en effektiv måte uten tortur, psykisk press eller manipulasjon.

– Det handler om å forandre på tankesettet. Grunnen til at vi blir invitert tilbake, er at også lukkede rettssystem er i utvikling og har måttet erkjenne at deres system ikke er feilfritt, sier Rachlew.

I 2015 stod Rachlew frem i Politiforum og kritiserte Politidirektoratet (POD) for sitt fravær i utviklingen av etterforskningsfaget. Han stilte også kritiske spørsmål knyttet til påtaleledelsens faglige involvering og kompetanse.  

− Jeg var spent på om det var for tidlig – om det ble for mye, men jeg har opplevde helt opp til direktørnivå en erkjennelse om at vi hadde rett: etterforskningsfaget var forsømt. Min kritikk ble positivt mottatt. Vårt fagmiljø ble konsultert under utformingen av etterforskningsløftet. I dag opplever jeg at POD virkelig har lyttet til kritikken, og tatt et tydelig fagansvar for å utvikle faget, sier Rachlew.

Han underbygger påstanden med en konkret illustrasjon: Det siste året har han blitt invitert til POD flere ganger enn alle tidligere år til sammen.

Rachlew mener det har skjedd mye positivt for etterforskningsfaget i løpet av relativt kort tid. Kursen er staket ut for etterforskningsløftet i et samarbeid mellom fagmiljøet i linjen, POD og Riksadvokaten.

− Vi må være klar over at det vil ta tid å få på plass de 20 punktene som er tatt inn i etterforskningsløftet. Men kursen er staket ut. Det forteller meg at POD er i ferd med å ta faget tilbake til politiet, altså å skape den rette balansen etter at Riksadvokaten på mange måter sto alene på arenaen og som myndighet i kommandolinjen. Det ble feil med tanke på faglig utvikling av fagfeltet og vår egen profesjon. Nå føler jeg optimisme. Hvis alle bidrar i riktig retning, har vi en unik mulighet til å løfte etterforskningsfaget til høyeste nivå – og det i et i globalt perspektiv, sier Rachlew.

Skjer ikke av seg selv

Men selv om retningen for etterforskningsløftet er staket ut, advarer Rachlew mot at det ikke kommer til å skje av seg selv.

− Vi kan ikke bare skylde på arbeidsgiver når vi ikke får det til. Da får vi aldri ut potensialet. Gjennom omstillingen som pågår blir det helt sikkert tøffe tider. Det blir det i alle omstillinger. Men vi må forsøke å gripe muligheten som visjonene for etterforskingsløftet gir. Jeg kan stå inne for at POD har lyttet til fagmiljøet. De nasjonale tiltakene som nå utgjør strategien viser det. Nå har vi fått den faglige oppskriften vi har ønsket oss, sier Rachlew.

− Også nok ressurser?

− Det er alltid det vanskeligste. Mange i politiet er idealister. Vi har kontakt med de fornærmede, vi ser fortvilelse og dypt sårede personer. Vi ser jo hva de har vært utsatt for, og vi vil så gjerne løse alle saker. Men så ser vi at ressursene ikke strekker til. Det er forståelig at det dukker opp ønsker om mer ressurser. Krav om mer penger blir imidlertid for enkelt. Problemstillingen er sammensatt og kompleks. Hvis politiet skal ha mer ressurser, hvem skal vi ta de fra? NAV, Barnevernet, skolene eller helsevesenet? Når resurser blir et tema under mine forelesninger, forsøker jeg å utfordre mine kolleger til å liste opp hvilke andre variabler enn penger som kan påvirke våre resultater.  

Den bunnløse problemstillingen må først og fremst søkes gjennom godt lederskap med tydeligere prioriteringer og gjennom produksjon av kunnskap. Økt kunnskap vil løfte faget. Ikke bare gjennom mer skolerte medarbeidere, men også gjennom utvikling av mer effektive metoder, systemer og informasjonsteknologiske løsninger. 

– Når det skjer, vil flere arbeide tryggere og mer effektiv. Økt kunnskap gir også økt entusiasme og faglig engasjement. Det er disse variablene vi kan og må gjøre noe med. Tilgangen til politiets ressurser må det politiske systemet håndtere. Vi som er i bransjen må først og fremst prioritere internt, og utvikle oss så smart som mulig, sier Rachlew.

− Har du blitt kjøpt og betalt av Politidirektoratet for å si dette?

− Nei, POD ønsker å komme våre innspill i møte. De har lyttet til fagmiljøet.  Hadde de ikke gjort det, kan du være trygg på at jeg hadde sagt ifra. Les intervjuet jeg gav til Politiform for to år siden og hold det opp i mot den vedtatte strategien for etterforskningsløftet. Dersom POD ikke beskriver tiltakene i etterforskningsløftet godt nok, er det vår feil. Hadde det vært flere gode innspill, er jeg trygg på at POD hadde fanget de opp, sier Rachlew.

Motstand mot utvikling

Det har gått 20 år siden Rachlew og kollegaer etablerte en strukturert opplæring av etterforskere i avhørsteknikk gjennom KREATIV-kursene. Men fremdeles er det enkelte politidistrikt som bevisst ikke har tatt del i utviklingen og nærmest ikke sendt en eneste etterforsker på kurs.

– Jeg tror enkelte ledere og mellomledere ikke forstår det psykologiske og faglige behovet mennesket har for trening, refleksjon og vedlikehold.  Det er mulig de har gode intensjoner, men jeg tror det er de samme lederne som ennå ikke har innsett at kritisk tenkning, forskning og kunnskapsformidling er svaret på deres opplevde problem. Hele kjeden av ledere må bidra for å få frem etterforskningsløftet. Det er først og fremst kunnskap som er svaret på hvordan vi skal jobbe mer effektivt.

Rachlew lener sin lange, senete basketballkropp over bordet. Han har fått tenning.  

− Noen ganger forteller etterforskere jeg snakker med at de ikke har tid. De har altså ikke tid til å få kunnskap de trenger, slik at de kan jobbe mer effektivt og samtidig bedre. Hvis dette er holdningen til de som har ansvaret ute i politidistriktene, kommer ikke etterforskningsløftet til å nå dem.  

Rachlew bruker seg selv og KREATIV-kurset som eksempel. Etter 17 år og mange hundre kurs med systematiske evalueringer og sentrale oppdateringer, syntes Rachlew at KREATIV var blitt riktig så bra i analog form. Men nå i 2018 kommer KREATIV med ny profil der blant annet undervisningen skal foregå over internett.

− Jeg tok meg selv i å møte meg selv i døren og tenke «hvorfor skal vi forandre noe som har gått så bra?». Men nå ser jeg at potensialet i det nye er langt høyere. Blant annet fordi vi kan få et kvalitetssikret produkt ut til så mange flere. Potensialet for læring og kunnskapsformidling er mye høyere med det nye konseptet. Av og til må man gjennom litt «mentalt kaos» før man ser klart.

Mye av ubehaget som oppstår ved endring skyldes jo primært psykologiske prosesser som forsøker å beskytte oss mot ubalanse og det mentale arbeidet som kreves for å skape balanse igjen.

Kunnskap, prioritering og fleksibilitet

Rachlew sier han ser pliktoppfyllende etterforskere løpe travle fra sak til sak, de vil løse alt.

− Så kan jeg spørre om de har tatt seg tid til å fornye sin kunnskap. Svaret har for ofte vært nei - organisasjonen har ikke prioritert det. Etterforskningsløftet sier nå at de skal ta seg tid, selv om haugen med saker muligens vil vokse en periode.  Da kan det være kjekt å vite at vår demokratiske rettsstat ikke er tjent med et politi som kan løse alle lovbrudd, påminner Rachlew. Målet må være at vi løser de sakene som samfunnet forventer at vi prioriterer.  Prioritering handler også om å skape en fleksibel organisasjon. Samfunnet forstår og forventer at distriktet ikke arrangerer trafikkontroll eller aksjonerer mot byens løse fugler når vi står midt oppi en drapssak. Dyktige ledere med en god beredskapsplan for etterforskning skaper en fleksibilitet der vi jobber for – og ikke «mot» hverandre. Jeg er heldig som jobber i Oslo politidistrikt.  Vår politimester, Hans Sverre Sjøvold har forstått at løsningen er kunnskap. Han leder et politidistrikt der alle etterforskere har KREATIV. Det er altså noe den øverste ledelse i politidistriktet er innforstått med, sier Rachlew, med adresse til de som ennå ikke har sett verdien av kunnskap.

Argumentet er slik: Er det en problemstilling som forsinker arbeidet, og som også har dukket opp før, så er det en systemfeil.

− Hvis vi ikke tar oss tid til å evaluere og forske, vil de samme problemstillingene dukke opp igjen og igjen. Det er derfor det er viktig med et kunnskapsdrevet system. Dersom vi tar oss tid til å evaluere systematisk etter akademiske prinsipper for kunnskapsproduksjon, så slipper vi å finne frem til den samme kunnskapen på nytt. I stedefor kan vi bygge videre på eksisterende og etablert kunnskap. Vi må bli flinkere til å lære og teste mens vi produserer. Først da vil vi hente ut potensialet og virkelig få fart på utviklingen av våre metoder. Se på medisinen og utviklingen av sykehusene der sykepleiere og leger forsker konstant på egen praksis.     

– Politiet ligger foran påtale

Politiet har de siste årene blitt bedre på å utvikle kunnskap og informasjonsteknologi. Nå må også påtalemyndigheten gi seg selv det privilegiet det er å ta noen ut av produksjon og forske frem bedre måter å jobbe på. Her har politiet vært flinkere, sier Rachlew.

Han opplever at påtalemyndigheten har støttet forbedringene politiet har foreslått.

− Men jeg synes ikke de i samme grad sett på seg selv med tilsvarende, kritisk blikk. Det er ingen tvil om at våre kolleger i påtalemyndigheten er dyktige jurister. Det er ikke det jeg betviler. Jussen er i konstant utvikling, og den kan de til fingerspissene. Jeg mener imidlertid at ingen i påtalemyndighetens har tatt seg tid til å forske på egen praksis, for eksempel hvordan de faktisk går frem når de vurderer bevis. Det er de ikke trent opp til, og de lærer det heller ikke på universitetet. Jeg mener påtalemyndigheten, som politiet, også må utvikle seg gjennom samfunnsfaglig metode. De må kartlegge – gjennom systematisk, kritisk blikk – hvordan de arbeider. Bergwall-rapporten viser at våre jurister fremdeles vurderer bevis med individuelle teknikker og prosedyrer, uten en ensartet praksis. Noen starter sin vurdering med å lese siktedes siste forklaring, andre starter vurderingen med å lese anmeldelsen. Enkelte søker kontakt med etterforskerne, mens andre ønsker så lite kontakt som mulig. Uten kunnskapsfunderte, kritiske analyser og utvikling av metodikk vil man aldri nå sitt potensial, uavhengig om man opererer, etterforsker eller vurderer bevis, påpeker Rachlew.

− Men legger ikke lovverket enkelte begrensninger?

− Jussen finner bestandig sin vei til fornuften. Står det en lovparagraf til hinder for den beste prosessen, så endrer vi loven eller forskriften. Dette gjør vi hele tiden.

Politifag som eksportartikkel

Rachlew og kollega Ivar Fahsing har blitt noe så sjelden som en eksportartikkel fra norsk politi. Bare i 2017 gjennomførte Rachlew forelesninger i Jakarta, Hanoi, New York, Beijing, Haiti, Wien og Genève. Flere av byene ble besøkt både to og tre ganger.  I tillegg foreleser Rachlew årlig for PHS, Høgskolen i Oslo, Juristenes utdanningssenter, Psykologiforbundet og Domstoladministrasjonen. I år har også Kripos, Politidirektoratet, Bufdir, UiO (Senter for menneskerettighetene), Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker og Journalisthøgskolen ønsket å høre Rachlews kritiske forelesninger.  Rachlew stiller. Av alle viktige yrker er læreryrket det viktigste, argumenterer han.                                             

− Det at norsk politi har satset på kunnskapsutvikling, i kombinasjon med det faktum at vi er det mest privilegerte samfunn i verden, har gitt oss tid og anledning til å utvikle våre metoder. Dette har vi gjort i tråd med internasjonal kunnskap, vi har fått et høyskolesystem og vi har sendt forskere rundt om i verden. Nå utvikler vi våre egne forskere. Det skulle bare mangle at vi er ledende på mange felt. Det er vi moralsk forpliktet til. Om ikke vi skulle lede an, hvem da, spør Rachlew retorisk.

Rachlew har lenge hatt en visjon, forteller han: Å bygge bro mellom politiet og akademia.

– Nå synes jeg denne broen er i ferd med å etablere seg på et fundamentalt plan. I tillegg til at høgskoletenkningen er i ferd med å gjennomsyre vår egen organisasjon har vi blant annet etablert et nært samarbeid med Norsk senter for menneskerettigheter – et samarbeid som får internasjonal oppmerksomhet, ikke minst i FN. Menneskerettighetsforkjempere trenger vår kunnskap. Kunnskapen vi har forsket frem i kontakt med nær praksis. Vi har kunnet tilby et alternativ til tortur, manipulasjon og press ved å demonstrere at forskningsfundert metodikk er mer effektiv og i tråd med prinsippene som ligger til grunn for menneskerettighetene. Det hender at vi blir møtt med at Norge kan gjøre dette fordi vi har overflod av resurser. Det er for så vidt riktig, men samtidig minner jeg tilhørerne på at kunnskapen og metodene som er utviklet faktisk er gratis. Utviklingskostnadene, hundrevis, ja tusenvis av årsverk, er allerede betalt. Samtidig påpeker jeg at norsk politi - og de metodene vi anvender –ble satt på en alvorlig prøve 22. juli 2011, sier Rachlew, som bistod da den mistenkte terroristen skulle avhøres, og nasjonen krevde svar.

− Jeg forteller hvordan vi løste utfordringene da det var som vanskeligst. Jeg mener vi kan vise at humane og forskningsbaserte metoder vil fungere, også i andre land. Vi understreker at tortur ikke virker for å få frem nøyaktig og pålitelig informasjon, og at det finnes mer effektive metoder, sier Rachlew.

Etterspørselen fra utlandet etter Rachlew og hans forskerkollega Ivar Fahsing øker. Flere avdelinger i FN har fått øynene opp.

− Behovet er bunnløst, og vi ser nå på hvordan vi kan øke kapasiteten med å bringe øvrige KREATIV-instruktører inn for å bistå. Vi har ikke kapasitet til å håndtere alle forespørsler. Men det er tilfredsstillende å se at de frøene vi sår, sprer seg. Etter ti års arbeid i Vietnam, kom en av sjefene bort til meg og fortalte at vi hadde endret hans livsanskuelse «You have changed my mind, made me more open minded». Denne sjefen er nå i gang med sitt eget doktorgradsløp.

– Vi kan ikke forandre nasjoner som Vietnam, Kina eller Indonesia, men kolleger som han vil en dag komme i posisjon og skape endringer i eget system. Det inspirerer, sier Rachlew

Trygghet og inspirasjon

Rachlew takker for å ha blitt tildelt Politiforums Ærespris for 2017.

− Prisen gir meg trygghet og inspirasjon. Det er en inspirerende anerkjennelse, først og fremst en pris til fagutviklingen av etterforskningsfaget og høyskoletenkningen. Prisen indikerer at vi er i ferd med å etablere en profesjon.

Han mener politiet for alvor har forstått at åpenhet og kritisk tenkning er en konstruktiv prosess med det høyeste potensial for utvikling.

– Det beveger oss i riktig retning. Prisen gir meg inspirasjon til å fortsette arbeidet. Med doktorad i justisfeil er det på mange måter blitt mitt lodd i livet å svare opp når spørsmål om justisfeil dukker opp. Politiinspektør Ivar Husby, leder av all etterutdanning i etterforskningsfaget ved PHS har skrevet en artikkel om hvordan han, som erfaren etterforsker opplevde det han i dag kaller «den smertefulle prosessen» som oppsto da Ivar Fahsing og jeg rettet det kritiske blikk inn mot vår egen avhørsmetodikk. Av og til må vi inn i det smertefulle. Vi må finne de systemiske årsakene til at justisfeilen oppsto. Det er nødvendig for å treffe de riktige mottiltakene, konkluderer æresprisvinner Asbjørn Rachlew.

–  Selv om jeg en rekke ganger har kritisert egen organisasjon, håper jeg at kolleger har sett at jeg gjennom det kritiske blikk først og fremst har ønsket å bidra med kunnskap som svarer til samfunnets høye forventninger til et profesjonelt politi. Anerkjennelsen jeg nå har fått fra mine egne gir meg en indre trygghet. Først og fremst om at norsk politi er på rett vei, men også en form for personlig trygghet. Det føles godt. Takk, avslutter Rachlew.

Tre om Rachlew

Grete Lien Metlid, politiinspektør i Oslo politidistrikt

– Han har et brennende engasjement for faget og for mennesket som blir berørt av politiets etterforskning. Han tørr å mene, og står for viktigheten av meningsbrytinger og derav utvikling. Jeg er stolt over at han fortsatt er ansatt i et politidistrikt og at han med sin doktorgrad ikke forsvant ut av rekkevidde. Rachlew har nå også vært en engasjert bidragsyter i det viktige arbeidet med å få på plass en fagforvaltningsmodell på etterforskning hvor praksisfeltet har en sentral rolle.

Ivar Fashing, politioverbetjent/PhD ved PHS

Asbjørn er som en toppidrettutøver. Han er derfor alltid i utvikling, forbered til fingerspissene og han leverer 100 prosent hver eneste gang. Han er modig og utfordrer til stadighet bestående sannheter. Vi som kjenner ham vet at han samtidig er omsorgsfull, varm og ydmyk i sin tilnærming. Det har på mange måter blitt hans livsverk å være politiets stein i skoen der han påpeker urettferdighet og justisfeil. Det er derfor på høy tid at Asbjørn får en bistilling ved Politihøgskolen slik at han kan ivareta sin viktige politiforskning. 

Hans Svere Sjøvold, politimester i Oslo politidistrikt

Han har gjennom sitt forsknings- og utviklingsarbeid bidratt til en markant endring av avhørsmetodikken. Utviklingen av nye metoder er bygget på grunnleggende krav om rettsikkerhet. Arbeidet har fått internasjonal anerkjennelse. Politiforums jury har ved å tildele Rachlew prisen tydeliggjort en anerkjennelse av kunnskapsdrevet endring i politiet. Dette er en symbolsk og viktig pris som bekrefter at politiets viktigste endringsfaktor en ny kunnskap.  Utviklingen av avhørsmetodikken har skjedd i nært samarbeid mellom akademia og praktikerne i politiet, noe som generelt bør gjelde mye av kunnskapsutviklingen i vår etat.  Rachlew har vist hvordan det kan gjøres. Jeg er stolt av å ha han i mine rekker.