Antall avhør på barne­husene har økt med 138 prosent siden 2013

I politisammenheng representerer Statens Barnehus en helt spesialisert etterforskningsrutine bygd opp for å håndtere saker der barn er utsatt for mulige overgrep. I stedet for at barnet skal reise som stykkgods, og forklare seg i tur og orden til politi, forsvarere, domstoler og barnevernsmyndigheter, så gjøres alt under ett avhør av spesialtrente etterforskere.

Hos barnehuset møter alle de som bør stille spørsmål i saken, og kanaliserer dette gjennom en person som barnet forholder seg til. Det hele tas opp med lyd og bilde. Meningen er å spare barnet for den belastningen det er å gjenfortelle vonde hendelser.

Det var i 2007 at landets første barnehus åpnet i Bergen og Hamar. I dag er Statens Barnehus representert i 11 byer. Antallet tilrettelagte avhør i fjor ble 6306, en økning på 138 prosent bare siden 2013.

Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) brukte mye av sin politiske kraft i forkant av opprettelsen i 2007 til å få etablert ordningen.

– Du var stolt da du åpnet barnehuset her på Hamar i 2007. Jeg er stolt over at du kunne komme til oss i dag, sa Ingjerd Kagnes, leder av barnehuset på Hamar, da hun brukte tiårsmarkeringen til å markedsføre ordningen og inviterte til en dag med gode faglige seminar.

Ingen prat om «monstre»

− Dere som jobber her, har ikke brukt ordet «monster» én gang, sa Storberget i sin jubileumstale, med klar adresse til sin etterfølger tidligere justisminister Sylvi Listhaug. 

Han erkjente at hans regjering detaljstyrte politiet når det gjaldt innsatsen mot vold i nære relasjoner.

– Det var en berettiget detaljstyring. Det var friske penger vi kom med etter at det innad i regjeringen var en tøff kamp om hvilket departement som ikke skulle få redusert budsjettet som følge av at Justisdepartementet fikk disse pengene, sa Storberget.

Han tok samtidig et oppgjør de de som etter 22. juli skyldte manglede beredskap på blant annet barnehusene.

– Denne beskyldningen er ikke til å bære når vi ser undersøkelser dokumentere at det hver uke begås mellom 1500 og 2000 overgrep mot barn, de svakeste i samfunnet. Dette er en type kriminalitet som rammer tøft. Det rammer de som drar hjem, og ikke føler seg trygge nettopp der det skulle være som tryggest. Dette er en type kriminalitet som bare vedvarer, den stopper ikke. Overgrepene gjøres av folk som barna har et tillitsforhold til. Det handler ikke om et øyeblikks terror, men daglig terror. Skulle vi ikke styre politiressurser inn på dette? spurte Storberget.

Han viser til at beviskravet i straffesaker med overgrep av barn er krevende.

– Vi trengte et instrument hvor tvilen kommer barna til gode. At tiltak settes inn uavhengig om forhold er bevist utover enhver rimelig tvil. Med barnehusene har vi fått det som er til beste for barna. Det bidrar til å skape gode reaksjoner utenfor strafferetten, sa Storberget.

Han er glad for at barnehusene brukes, og at et er et trykk på etterforskningen av slike saker.

For lang tid

En rekke politiledere har overfor Politiforum beklaget at de nøye blir målt på det som kalles «fristsaker» – altså straffesaker hvor det er mistanke om at barn er utsatt for overgrep. Der politiet er pålagt en frist for å foreta avhør av barnet innen få dager.

«Vi blir gode på det vi måles på. Men det gjør at annen alvorlig kriminalitet ikke etterforskes», er budskapet.

Vi spurte politidirektør Humlegård om det er bra at det blir politisk detaljstyring av politiressursene på en slik måte.

– Fristene kom fordi politikerne var lei og frustrert over at politiet brukte for lang tid i sin etterforskning i overgrepssaker mot barna. Disse fristene har vært nødvendig for å prioritere dette viktige saksområdet høyere. Fristene har samtidig fått frem hvor ressurskrevende disse sakene er, derfor er det viktig og helt nødvendig at dette saksområdet er ressursmessig styrket de siste årene, sier politidirektøren, som deltok på 10-årsjubileet.

Han erkjenner at fristene er vanskelig å overholde, og at det kan bli for mye fokus på å overholde fristen i initialfasen av etterforskningen.

– I noen saker er det behov for å foreta andre etterforskingsskritt før man eventuelt bestemmer seg for om og når et tilrettelagt avhør skal foretas. I mange tilfeller vil dette også være til beste for barnet, som også skal være med i vurderingen. Det vil også være bedre bruk av de samlede ressurser å unngå at det foretas etterforskingsskritt som senere viser seg å ikke være nødvendig, eller at disse etterforskningsressursene kunne vært brukt i andre alvorlige straffesaker, sier Humlegård.

Han påpeker også at det kun er fristoverholdelse av det tilrettelagte avhøres som måles. 

– Det gjør at sakene noen ganger, etter at barnet er avhørt, blir liggende fordi man må i avhør i en ny sak for å overholde fristen i den. Og vi ser at den samlede saksbehandlingstiden blir for lang med for mye fokus på å overholde fristen de første ukene.

Kvalitet er viktigst

Humlegård sier det bør vurderes å innføre krav til saksbehandlingstid fra politiet kommer til kunnskap om et mulig straffbart forhold og til saken er påtalemessig avgjort.

– Hvordan barnet blir møtt av de som jobber på barnehusene og følges opp i denne perioden er avgjørende for hvordan barnet opplever å bli ivaretatt. Den barnefaglige kompetansen sammen med politi og påtaleansvarlige gir et godt og helhetlig tilbud til barnet. Derfor er etablering av barnehus en svært viktig satsing for den mest sårbare gruppen som er utsatt for den mest alvorlige kriminaliteten, sier politidirektøren.

Leder av barnevernet i Hamar kommune, Anne Louise Riis er svært fornøyd med barnehuset og tilbudet de gir.

– De har spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold, og vitne til vold i nære relasjoner, og reduserer belastningen for barn og pårørende ved å tilrettelegge for en helhetlig ivaretagelse. Etter hvert som tilbudet er styrket, har barnehuset vist at de sikrer rask igangsettelse og gjennomføring av tilrettelagte avhør, god bistand og oppfølging, sier Riis.

Hun sier at de anser barnehuset som en viktig instans for rådgivning og konsultasjon på dette arbeidsfeltet, og at barnehager og skoler benytter seg av dette.

– Lokaler som er tilpasset formålet og dyktige ansatte, skaper en trygg ramme for barn som møter til avhør. Det er viktig å tilstrebe at barnehusene har tilstrekkelig ressurser tilpasset saksmengden med kapasitet, egnede lokaler og nok plass. Vi opplever at barnehuset bidrar til større rettssikkerhet for barna i disse sakene, som er svært alvorlige for de involverte.