Bare halv gevinst for Anundsens transportprosjekt

I august i fjor startet pilotprosjektet der Kriminalomsorgen tok over transporten av varetektsfanger fra politiet i Vestfold, Telemark og Nordre og Søndre Buskerud politidistrikter.

– En historisk dag, sa justisminister Anders Anundsen, før han serverte kake og satte seg selv inn i cellebilen.

Målet var å frigjøre opp mot 40 politistillinger som heller kunne bli brukt på politiarbeid. 40 betjenter skulle ansettes i Kriminalomsorgen til 25 millioner kroner i fjor og inntil 40 millioner kroner i år.

Transportbetjentene er ansatt, men underveisevalueringen av prosjektet viser at det foreløpig ikke lever opp til ambisjonene.

• Bare rundt 21 årsverk er frigjort i politiet, ikke 40.
• De ansatte i Transporttjenesten i Kriminalomsorgen har så langt sittet nesten halvparten av arbeidstiden uten å transportere noen.

Likevel blir prosjektet nå utvidet til også å gjelde Asker og Bærum politidistrikt.

– Dårlig samfunnsøkonomi

Det har altså kostet summen av 40 årsverk til Kriminalomsorgen å frigjøre 21,1 årsverk i politiet. Antall frigjorte politiårsverk kan også være enda lavere, siden også frigjort arbeidstid til arrestforvarere og administrasjon inkluderes.

– Vi mener at transportprosjektet er dårlig samfunnsøkonomi. Politiet ville kunne få mye mer ut av pengene dersom tildelingen hadde forblitt i politiet. Dette fordi vi kunne ansatt politifolk som kunne brukes til patrulje eller etterforskning når de ikke var på fremstilling, sier Tor Ragnar Steffensen, seksjonsleder for arresten i Telemark.

Prosjektet fungerer så langt ikke som det skal, mener han.

I evalueringen kommer det blant annet fram at politiet i distriktene fortsatt gjennomfører mange fremstillinger, selv om dette er noe transporttjenesten til Kriminalomsorgen skal gjøre. Evalueringen gir ikke svar på hvorfor dette skjer, men Steffensen sier dette ofte henger sammen med at transporttjenesten i Kriminalomsorgen ikke har folk på jobb i helgene, og at politiet derfor blir tvunget til å bruke overtidsmidler på å gjennomføre transporter.

– Vi har ved flere anledninger kontaktet transportenheten og orientert om at det er fengsling på lørdag. Da svarer de at det må politiet ta, da de ikke har bemanning på lørdager.

Og det er ikke første gang oppgaver som er overført til andre likevel blir hengende igjen i politiet.

– Dette har skjedd før også. Fortsatt har våre patruljer i snitt med tre helseoppdrag daglig, selv om helseoppdragene ble overført til AMK for noen år siden. Det er ikke så lett å overføre oppdrag til andre virksomheter fra politiet, sier Steffensen.

Ansatte flere uten arbeid til dem

Også leder i sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, Vegar Monsvoll, mener man kunne ansatt en rekke nye politifolk og fått bedre effekt, framfor å overføre oppgavene.

– Man kan stille spørsmål ved at man ansetter 40 personer til 40 millioner kroner for å frigjøre rundt 20 politiårsverk. For 40 millioner kunne man for eksempel ansatt 15 nye arrestforvarere som avlastet politiet, og i tillegg 15-20 politiårsverk ekstra. Det hadde frigjort politikraft, sier leder i sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, Vegar Monsvoll

Evalueringen viser også at det ble rekruttert nye transportbetjenter til Kriminalomsorgen mellom november og februar, på tross av at antall transporttimer ikke økte nevneverdig.

Kriminalomsorgen hadde til rådighet 3713 arbeidstimer til 2123 transporttimer i november. I februar hadde Kriminalomsorgen 4897 arbeidstimer til å gjennomføre 2283 transporttimer.

Tiden transportbetjentene faktisk brukte på fangetransport sank dermed fra 57 prosent til 47 prosent mellom november og februar i fjor. I mars steg den til 70 prosent grunnet en den store overgrepsrettssaken i Drammen.

I snitt har betjentene mellom november og mars bare brukt 53 prosent av arbeidstiden på å transportere fanger. Resten av tiden består i hovedsak av dødtid, og derfor ønsker flere i Kriminalomsorgen flere arbeidsoppgaver som kan fylle tiden.

Monsvoll i PF mener politiet er bedre på å utnytte hele arbeidstiden.

– Hvis transportbetjentene får et oppdrag som starter klokken ti og slutter klokken ett, får de ikke gjort så mye mer. Politiet er derimot på patrulje igjen med en gang fangen er satt av i fengselet. Kriminalomsorgen må også ha ressurser stående på vakt for å kunne ta raske oppdrag, men det er dårlig samfunnsøkonomi, mener Monsvoll.

Frykter pengene forsvinner fra politiet

Monsvoll sier han er bekymra for at transportpiloten er blitt et prestisjeprosjekt for Justisministeren, og at han er redd man nå vil prøve å å bortfoklare faktaene evalueringen viser.

Han lurer nå på hvor pengene etter prosjektperioden er over skal tas fra, dersom ordningen fortsetter.

– Det som bør bekymre politimesterne nå i disse distriktene, og kanskje i resten av landet hvis det blir utvidet og forlenget, er hvordan det skal finansieres. De 40 millionene var øremerkede prosjektmidler, men det er ikke kommet noen lovnader om framtidig finansiering. Kommer det friske midler, eller blir 40 millioner fjernet fra politiet neste år? spør han.

Også seksjonsleder Steffensen sier det er bekymringer for hva som vil skje videre.

– Det fremstår som åpenbart at penger vil bli overført fra vårt budsjett til Kriminalomsorgen. Mange mener at transportprosjektet ikke kan fortsette hvis det skjer, sier han.

Men uansett vil prosjektet koste mer enn det smaker, mener Monsvoll i PF.

– Hvis svaret er friske penger kan man si at man har frigjort nær 20 politistillinger. Men da er det fortsatt dårlig samfunnsøkonomi. Jeg tror en kombinasjon av noen flere arrestforvarere og flere politifolk vil gi mest politikraft, slår han fast.

– For tidlig å konkludere

På tross av resultatene så langt, konkluderer evalueringen med at det er for tidlig å gi et endelig svar på om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å overføre ansvaret for transport og fremstiling av varetektsinnsatte til Kriminalomsorgen. Pilotprosjektet har bare vart et halvt år, ordningen skal utvides og starten har bevisst vært noe forsiktig, påpeker evalueringen.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlssen, innrømmer at kun rundt 20 frigjorte årsverk er liten gevinst for 40 millioner kroner.

– Jo, det kan du si. Men noe av formålet med piloten er også å ta ned oppgavespennet hos politiet. Sånn set ser vi en god effekt. Og nå er det sånn at dette har vært iverksatt i under ett år. Vi ser at tallene er kommet, og håper at de blir høyere framover. Men det er også for tidlig å si hvor stor effekten vil bli til slutt, det vil sluttevalueringen vise, sier Brein-Karlssen.

– Er det ikke en risiko å utvide prosjektet før man vet om det fungerer?

– Jo, det kan være en risiko. Men evalueringen viser ledig kapasitet. Organiserer vi dette på en god måte kan vi få høyere utnyttelse av ressursene.

– Vil det ikke være mer gunstig å bruke pengene på å ansette arrestforvarere som tar seg av transporter, og i tillegg flere politibetjenter?

– Jeg skjønner at det kommer inspill om hvordan pengene kan brukes annerledes. Men akkurat det innspillet er prøvd før. Det er det som er brukt i distriktene som ikke har pilotprosjekt. Jeg ønsker at vi prøver dette skikkelig før vi konkluderer. Vi avventer sluttrapporten. Jeg har trua på at det kan blir større gevinster, sier statssekretær Brein-Karlssen.

Den fremtidige finansieringen av prosjektet, vil bli tatt under ordinær behandling av Statsbudsjettet, påpeker han.

POD ønsker ikke å uttale seg utover det som står i evalueringen, men skriver til Politiforum at de følger pilotprosjetktet nøye. De anbefaler sammen med Kriminalomsorgen at prosjektet fortsetter ut 2016, før det besluttes om prosjektet skal gjøres til en permanent nasjonal løsning.