Benedicte Bjørnland om Bogerud-saken: - Vi må ikke tape gata

- Jeg tar Bogerudsaken som et varsko som vi tar på ytterste alvor. Vi må ikke tape gata, sier politidirektør Benedicte Bjørnland. 

Torsdag deltok hun i debatt om gjengkriminalitet under Arendalsuka, med tittelen «Har vi gitt opp kampen mot kjeltringene?». 

Her ble både hendelsene på Bogrud tidligere i sommer, gjengkriminalitet og politireformen tatt opp. Bjørland var tydelig på at det er viktig med tilstedeværelse når slike ting skjer. 

- Og det er viktig med forebyggende innsats i ettertid, sier hun, og legger til at Oslo politidistrikt har skreddersydde kurs for å bygge tillit og kommunisere med ungdommen. 

Mandag 29. juli rykket politiet ut til Bogerud i Oslo, etter meldinger om slåsskamp og vifting med machete. Til sammen ble 10 personer pågrepet. Flere av ungdommene hadde også truet politiet og utøvd vold mot flere tjenestemenn, skrev Aftenposten. 

Flere ungdommer har i ettertid vært svært kritiske til politiets reaksjon, og mener politiet overreagerte. Politiet i Oslo har derimot sagt at de måtte reagere som de gjorde. 

Macheten det ble tipset om ble ikke funnet. Politiet gjorde derimot beslag av knokejern. 

- Tillitskrise

Marianne Borgen (SV), ordfører i Oslo, tror det som skjedde på Bogerud på mange måter også var et tegn på en tillitskrise mellom ungdommen og politiet. 

- Jeg vil ha et politi som bygger tillit. Det er et tilstedeværende, forebyggende politi som kjenner nærmiljøet. Ungdommen kjenner seg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av at dette er et farlig sted. Jeg er bekymret for politisk retorikk som øker motsetningene og skaper et «oss» og «dem», sier hun. 

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) mener det har blitt en negativ utvikling hvor ungdom mangler respekt for autoriteter, blant annet lærere og politiet. 

- I Oslo startet denne utviklingen med at lærere ble truet på skolen, og med vold mot lærere på skolen. Dette er et uttrykk for at vi ikke har klart integreringen godt nok, sier Kallmyr. 

LES OGSÅ: Kallmyr: - Når politifolk opplever at de er færre på jobb, har vi et systemproblem

Knuse gjengene

- Har politiet mistet kontrollen?, spør debattleder Harald Stanghelle. 

- Nei, overhodet ikke. Men den store utfordringen er at politiet og kommunen må jobbe sammen. Det er for dårlig disiplin på skolene, og når elevene begynner å få manglende respekt for lærere som autoritetspersoner, forplanter det seg videre til politiet som myndighetspersoner. Respekten for autoriteter starter i Oslo-skolen, sier Kallmyr. 

Han la også til at rektor på Holmlia forteller at 10-11-åringer går med kniv. 

- Vi skal ta forbildene deres. Og vi skal ta verdiene deres, så de ikke lenger er forbilder, sier han. 

I juni fikk et nytt straffelovsråd i oppdrag å utrede en straffebestemmelse om deltagelse i kriminelle gjenger, og endringer i inndragningsreglene, skrev VG. Kallmyr ønsket at det nye straffelovsrådet skal bidra til å knuse gjengene i Oslo.

Et av tiltakene skal gjøre det forbudt og straffbart å tilhøre og rekruttere til kriminelle gjenger. Straffelovrådet skal også vurdere endringer i regelverket for inndragning av formuesverdier, som er anskaffet på kriminelt vis. 

Lene Vågslid (Ap), leder av justiskomiteen på Stortinget, etterlyste derimot mer handling fra regjeringen. Hun påpekte at det er tiltak det er tverpolitisk enighet om, men hvor gjennomføringen lar vente på seg. 

- Vi har foreslått en handlingsplan mot knivvold. Vi er enige om å forby machete, men det manger på gjennomføringen, sier hun. 

LES OGSÅ: Fakta før valget: Hva er konsekvensene av politireformen?

- Må være der ungdommen er

Også Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, forteller at politifolk i større grad opplever mangel på respekt fra ungdom. 

- Nullpunktet har flyttet seg, sier han. 

- Man må være der ungdommen er, og ta dem på alvor. Vi beveger oss bort fra noe av det primære vi skal være, sier Bolstad, og sikter til politireformen, som Politiets Fellesforbund har kritisert for å fjerne politiet fra befolkningen. 

LES OGSÅ: De beskytter seg bak politi-fiendtlighet

- Ikke tapt mot kjeltingene

I forkant av debatten sa debattleder Harald Stanghelle at gjengkriminalitet har økt. Han spurte om vi nærmer oss svenske tilstander i Norge, om vi er maktesløse mot denne kriminaliteten som gjør mange utrygge, eller om de tiltak regjering og storting setter inn ikke er tilstrekkelige. 

Politidirektøren avviste at kampen er tapt. 

- Vi har ikke tapt kampen mot kjeltingene, og vi er ikke maktesløse mot gjengkriminalitet. De siste årene er det lagt ned en betydelig innsats mot gjengmiljø, samtidig som vi parallelt gjennomfører en politireform, sier Bjørnland. 

Hun legger til at politiet blant annet har pågrepet flere sentrale aktører og ledere i gjengmiljø. 

- Pågripelsene og beslagene har rammet disse miljøene hardt, sier hun. 

Hun var også tydelig på at man ikke har svenske tilstander i Norge. 

Marianne Borgen, ordfører i Oslo, påpekte også at 97 prosent av alle ungdommer i Oslo under 18 år ikke har vært i kontakt med politiet, og at det kun er 182 gjengangere, som de vet hvem er. 

- Vi samarbeider godt med Oslo-politiet, likevel er det utfordringer. Og det er en grunn til at disse 182 er der de er. Det handler om økende forskjeller, fattigdom og barn som opplever omsorgssvikt. Jeg er bekymret for at vi ikke har nok synlig politi ute i alle bydeler, og at politiet til tider forteller at de har for lite ressurser til å etterforske vold i nære relasjoner. Men jeg er også glad for at kriminalitetsbildet ser bra ut. Det er mye som går bra, sier Borgen. 

- Bagatellisering

Forfatter og gravejournalist, Einar Haakaas, var derimot ikke enig i at ting går så bra. I fjor ga ut boka «Advarsel (svenske tilstander i Norge)», om hvordan gjengen Young Bloods vokste fram på Holmlia, i Oslo. Young Bloods er kjent for å stå bak grov narkotikakriminalitet og drapsforsøk. 

- De fleste i dette panelet mener det går i noenlunde rett retning?, sier debattleder Harald Stanghelle. 

- Nei, jeg skjønner ikke hvorfor vi har denne debatten i det hele tatt, for alt virker jo så rosenrødt. Jeg reagerer veldig på at Bjørnland sier at alt er flott og at vi har tatt kampen mot gjengene. Grunnen til at den mest brutale gjengen i Oslo ligger nede for telling er ikke bare politiet, men også at det ble voldsepisoder innad i gjengen. Jeg føler at det er en bagatellisering når man sier at det bare er et titalls ungdom som er kriminelle. Jeg har sett et helt annet bilde opp gjennom årene, sier Haakaas.  

Han legger til at gjengaktiviteten i dag er knyttet opp mot multikriminelle nettverk, og at Young Bloods på Holmlia tar hånd om sine innfartsårer, at de har målrettede kidnappinger og tortur, og tar på seg torpedojobber. 

- De fremstår velorganiserte, sier han. 

Politidirektør Benedicte Bjørnland ga klar beskjed om hva hun mente om disse uttalelsene. 

- Jeg vet ikke hvilken oppdatert etterretning du baserer deg på, Haakaas. Jeg sa ikke at alt er rosenrødt, men at det ikke er en tapt kamp, sier Bjørnland. 

Hun legger til at det jobbes kunnskapsbasert og etterretningsbasert mot gjengene, og at personer høyt i gjenghierarkiet er fengslet. 

- Det handler om å inkapasitere de som er virkelig farlige. Hvilken etterretning du har må du selv gjøre rede for, sier hun. 

LES OGSÅ: Oslopolitiet med tøffere linje mot knivhendelser: - Det kunne ikke fortsette