Budsjettmangel gir bråstopp

Tirsdag 5. februar i år er to polititjenestemenn fra Larvik politistasjon på vei nordover på E18 i distriktets 2013-modell Mercedes Vito. Patruljen holder fartsgrensa. Dette er i forbindelse med en fangetransport, og de har ikke hastverk.

Plutselig smeller det. Lyden høres ut som et skudd, og patruljen kjører inn til siden for å sjekke bilen. De ser raskt hva som har skjedd: Spiralfjæren på venstre framhjul er ikke der den skal være. Den har ikke bare brukket – den er rett og sporløst forsvunnet.

– En slik fjær kan ryke på alle biler, men meg bekjent er det ikke vanlig at hele fjæra forsvinner. Her må den ha kollapset helt, sier politibetjent Fredrik Langerud i ordensavdelingen på Larvik politistasjon.

Langerud er ikke en del av patruljen på maja som står havarert langs E18 denne februarkvelden. Men som kjøretøyansvarlig på frivillig basis på stasjonen, får han raskt høre hva som har skjedd. For en polititjenestemann som har bilen som sitt viktigste arbeidsredskap, er det skremmende.

– Bilen er arbeidsplassen vår. En ting er at det er en åpenbar fordel at politiet faktisk kommer fram til de som trenger vår hjelp. Noe helt annet er sikkerheten for oss som sitter inni. Hva om dette hadde skjedd under utrykning?

Langerud lar spørsmålet henge i lufta. 

LES OGSÅ: Revidert nasjonalbudsjett: 100 millioner ekstra til politiet

100.000 på reparasjon

Den seks år gamle maja er for lengst tilbake på veiene, hvor den kjører i beste velgående med ny spiralfjær. Som så mange andre biler – over 60 i Sør-Øst politidistrikt alene – har også denne kjørt godt ut over serviceavtalen. Avtalen løper fram til 200.000 kjørte kilometer for Passat og 250.000 kilometer for Vito.

– Maja er nå på 340.000 kjørte kilometer, sier Langerud.

Uten serviceavtale, blir det dyrt å fikse på gamle biler.

– Bare i reparasjoner har vi brukt nesten 100.000 kroner på denne bilen det siste kalenderåret. Det er nesten alltid ett eller annet som ryker. Vi fikser den, så kommer den inn igjen med noe nytt.

Slik, sier Langerud, er det generelt sett for alle bilene.

– Bilene har gått så langt og blitt kjørt så hardt at deler som ikke går innunder «vanlige slitedeler», ryker. For det første går det ut over sikkerheten vår når det hele tiden er deler på bilen som er på bristepunktet. For det andre går det ut over beredskapen, da det ofte står en bil på verksted og vi har en patrulje mindre å spille på. For det tredje er det dårlig økonomi – det er dyrt å være fattig.

Larvik politistasjon ligger i Sør-Øst politidistrikt. Regnskapstall Politiforum har hentet ut, viser at distriktet i gjennomsnitt har brukt cirka 8,5 millioner kroner årlig på service og vedlikehold av bilparken hvert år de siste fire årene. Det er mest av alle politidistriktene, og tallet er økende: Fra 7,6 millioner kroner i 2015 til nesten 9,1 millioner kroner i 2018.

En beregning Politiforum har gjort, viser at Sør-Øst politidistrikt også bruker mest penger på service, vedlikehold, dekk og drivstoff per bil: Drøyt 90.000 kroner per bil per år. Det er over dobbelt så mye per bil som Finnmark politidistrikt, som bruker drøyt 37.000 kroner per bil per år.

Kanskje har dette en sammenheng med alderen på bilene. Kun to politidistrikter har en eldre bilpark enn Sør-Øst politidistrikt. Samtidig har distriktet kun kjøpt inn fire nye biler siden storinnkjøpet sommeren 2017, da de handlet 13 nye biler.

Slik eldes bilparken: 160 av distriktets drøyt 200 biler – sivile og uniformerte – er nå mer enn fem år gamle.

– Dette skjer fordi bilparken har blitt prioritert ned i distriktet. Økonomien er dårlig, og det er rett og slett ikke penger til å dekke alle behov. Det snakkes høyt om hvor mange ekstra millioner politiet fikk i gitte år. Når man til syvende og sist ser hvor lite som ender opp i distriktet, for eksempel til innkjøp av bil, er tallene ganske nitriste. Når budsjettet er som det er, må vi prioritere noe ned også, men det burde ikke gå ut over sikkerheten til de ansatte. Samtidig øker etterslepet på bilparken for hver måned som går, sier Langerud.

SE KOMPLETT OVERSIKT FOR ALLE POLITIDISTRIKTENE HER

– Gjør det beste vi kan

En oversikt over alle politiets biler som Politiforum har fått fra Vegvesenet, viser at over 60 prosent av bilene i politiet er mer enn fem år gamle. Statistikken inkluderer både uniformerte, sivile og administrative biler, med årsmodell fra 1995 og til i dag.

Den eldste bilparken finner vi i Nordland politidistrikt. Kjøretøyansvarlig Geir Roger Flatøy i politidistriktet tror dette i bunn og grunn handler om økonomi.

– Nordland politidistrikt er slått sammen av tre distrikter, og da har vi arvet det som er av gode og dårlige biler. Vi har nå fått en god oversikt over bilparken, og vi forsøker å se på hvilke biler vi har behov for og hvor mange. I fjor investerte vi ti millioner kroner i bilparken, og vi vil også investere noen millioner i år, men det er budsjettet vi har å rutte med som styrer dette. Og det budsjettet, er for lite, sier Flatøy til Politiforum.

Han sier distriktet har solgt flere gamle biler i løpet av vinteren.

– Vi har satt opp en langsiktig plan for å oppgradere bilparken, men det er for lite penger til å fornye alt det er behov for å fornye. Dette er et spørsmål om pris. I dag koster det 1,7 millioner kroner å kjøpe en maje. Da skjønner alle at det blir dyrt å handle biler, sier Flatøy.

Distriktet har også hatt uhell med flere av sine nyere biler, som trekker opp gjennomsnittsalderen.

– En ny maje vi fikk levert i høst, ble kondemnert på nyåret, sier han.

Det sammenslåtte Nordland politidistrikt er et langstrakt distrikt med store avstander, og etter politireformen tilbringer bilene også mer tid på veiene. Flere kjørte kilometer gjør ikke behovet mindre for en god bilpark.

– Absolutt ikke, sier Flatøy.

– Men vi gjør det beste ut ifra de midlene vi har til disposisjon.

Kjøper flere Vito-er

Det har gått drøyt tre år siden BMW 520d xDrive ble valgt som liten patruljebil i politiet. Da det ble klart at testvinneren likevel ikke kunne levere nok motorkraft, fikk politiet kjøpe BMW 525d xDrive til samme pris, inntil en ny versjon av 520 var klar.

Siden den gang har politidistriktene kjøpt 50 nye BMW 525 og 27 nye BMW 520 (ytterligere 49 BMW-er har funnet veien til UP, Politidirektoratet og Politiets Fellestjenester).

BMWs forgjenger Volkswagen Passat holder fortsatt stand som den mest vanlige bilen i politiet. Fortsatt ruller 583 politi-Passater rundt på norske veier, hvorav 128 av disse ble innkjøpt i løpet av de tre første årene etter at Passat ble valgt til patruljebil i 2006.

Kommunikasjonsrådgiver Bente S. Klæstad i Politiets Fellestjenester (PFT), sier det ikke ligger noen måltall for hvor mange biler som forventes kjøpt inn gjennom dagens bilavtale, som løper ut 2020.

– Ved kontraktsinngåelse antydes et estimat for kontraktens verdi, basert på historisk erfaring. Detaljert informasjon om antall biler eller konkret verdi på avtale er ikke mulig å gi, med utgangspunkt i dagens budsjettmodell og prinsipper for bestilling av materiell i politiet. Vi har derfor ikke grunnlag for å si noe om etterspørselen ut over det faktiske salget, skriver Klæstad i en e-post til Politiforum.

Siden den nye bilavtalen ble inngått, har politidistriktene kjøpt 116 uniformerte Vito-er og 77 BMW-er.

– Vi ser imidlertid en tendens til at politidistriktene i større grad enn tidligere bestiller biler innenfor segmentet stor patruljebil og at dette begrunnes i et ønske om flerbruksbiler for å kunne utnytte ressursene best mulig, skriver Klæstad.

– Sparer seg til fant

Når lønner det seg å kjøpe en ny bil framfor å reparere den gamle? Dette er et spørsmål det ikke finnes noe fasitsvar på. Det kommer an på bilen, på bruken og på tilfeldighetene. For politiets kjøretøyer, er det to viktige faktorer som spiller inn:

Større belastning på en stor del av bilparken, samtidig som politiet som en statlig etat er selvassurandør. Det betyr at bilene ikke er forsikret, og utgifter til reparasjon eller nybilkjøp derfor må tas fra politiets eksisterende budsjett, såfremt det er politiet som er skyld i skaden.

Når budsjettet er trangt, kan det være fristende å skyve nyinvesteringene foran seg, og heller bruke litt mindre på å lappe på de gamle bilene.

Politiforum har hentet ut regnskapstall for politidistriktene for årene 2015-2018, som viser at politidistriktene gjennomsnittlig har brukt 49,7 millioner kroner årlig på service og vedlikehold av bilene sine. Og summen er økende: Fra 47,2 millioner i 2015 til 52,9 millioner i 2018.

I tillegg kommer utgifter til dekk, drivstoff og skader, som gjør at den totale, årlige kostnaden på bilhold i politiet er 122,4 millioner kroner. Også denne summen stiger – i 2015 brukte politidistriktene 119,3 millioner kroner på bilparken, mens tallet hadde økt til 131,6 millioner kroner i 2018.

– Det koster mer penger å ha en gammel bilpark. Kostnaden på vedlikehold blir høyere enn det du bruker på å skifte ut bilparken. Paradokset er at jo eldre bilparken blir, jo flere biler må du ha. Står en bil på verksted, må du ha en annen som kan kjøre, sier Dag Arne Thoresen, diplomøkonom og analytiker i Politiets Fellesforbund (PF).

Politidistriktenes bilpark er nå i snitt 7,4 år gammel – til sammenligning var gjennomsnittsalderen 6,2 år i 2017, ifølge Politidirektoratets (POD) ressursanalyse.

Den gangen estimerte POD at det ville koste 850 millioner kroner å fornye bilparken til en gjennomsnittsalder på 5 år, slik PFT anbefaler.

I revidert nasjonalbudsjett kommer det 88 friske millioner til investeringer i blant annet politibiler, i tillegg til at regjeringen utsetter varslede budsjettkutt på 51 millioner kroner som følge av politireformen.

Det er foreløpig ikke kjent om disse 51 milllionene skal kuttes fra neste års budsjett istedenfor, men for 2019 betyr det at politiet har 139 millioner kroner ekstra å rutte med. Det er likevel langt unna å fullt ut dekke etterslepet i bilparken, som har økt ytterligere siden 2017.

– Vi snakker nå om et betydelig høyere beløp, i hvert fall en milliard kroner. Hvor skal vi ta den milliarden fra? Vi har ikke mulighet til å skvise budsjettappelsinen noe mer slik finansieringsmodellen til politiet er lagt opp, hvor alt skal tas fra samme budsjett. Hvis en politimester må ansette to etterforskere i dag, må han kanskje la være å kjøpe en ny bil. Hvorfor har ikke politiet et investeringsbudsjett til materiellinnkjøp? spør Thoresen.

Å vente med bilinnkjøp, mener analytikeren, er å spare seg til fant.

– På lang sikt blir totaløkonomien antagelig mye dårligere med en eldre bilpark.

Ikke råd til å følge planen

Agder politidistrikt var tidlig ute med en langtidsplan for utskiftning av biler som er eldre enn fem år – alderen for når serviceavtalen løper ut. Allerede i 2013 ble det utarbeidet en generalplan både for hvor mange biler man burde ha, hvilke typer og hvor de skulle være plassert.

– Dette er et veldig godt grunnlag å styre etter. Dessverre har vi ikke hatt nok penger til å følge vår egen generalplan, sier Roy Kristensen, seksjonssjef i økonomiseksjonen i Agder politidistrikt.

Konsekvensene av et økonomisk handlingsrom som blir dårligere og dårligere for hvert år, er tøffe prioriteringer om hvilke biler som blir bytte ut, sier han.

– Det er de uniformerte bilene våre som har førsteprioritet, understreker Kristensen.

Han forteller om en policy hvor distriktet heller kjører en uniformert bil på verksted en gang for mye enn en gang for lite.

– Vårt fokus er på de uniformerte bilene, som er tjenestemennenes arbeidsverktøy og politiets ansikt utad. Dårlig økonomi skal ikke gå ut over de ansattes HMS, og det er viktig, fortsetter Kristensen.

Han viser til PODs ressursanalyse fra 2017, hvor det går fram at gjennomsnittsalderen på distriktets patruljebiler da var 5,37 år – fjerde yngst av alle politidistrikter. Gjennomsnittsalderen på alle politidistriktets biler er 7 år i dag, ifølge Politiforums oversikt.

– Vårt fokus har vært de uniformerte, selv om vi har en del sivile biler vi også gjerne skulle byttet ut. I sum har vi derfor byttet langt færre biler enn vi skulle ønske, sier han.

Bevisstgjort ledergruppe

De to politidistriktene som bruker klart minst penger på bil, ligger helt nord i landet. Troms politidistrikt har i snitt brukt snaut 2,7 millioner årlig på dekk, drivstoff, service og vedlikehold av bilparken – en drøy million mer enn nabodistriktet Finnmark.

Men sett i forhold til størrelsen på bilparken, har Finnmark politidistrikt langt lavere utgifter: 36.202 kroner årlig per bil – billigst i landet. Årsaken ligger i en bevisstgjøring hos ledergruppa i distriktet de siste årene, mener kjøretøyansvarlig Hans Johan Møllebakken.

– Politimesterens strategiske ledergruppe har besluttet å kjøpe inn mye materiell de siste årene. Mange biler har blitt skiftet ut, og dette har vært en bevisst beslutning, sier han.

Siden 1. januar 2016 har Finnmark politidistrikt kjøpt 37 nye biler. Kun Trøndelag og Oslo har kjøpt inn flere siden da.

– Det er ingen tvil om at det var behov for en oppjustering. Nå innfører vi også Mercedes Vito som standard kjøretøy ved hver lokasjon, en prosess vi ennå ikke er helt ferdig med.

Bare i 2018 kjøpte Finnmark politidistrikt inn et tosifret antall slike biler. Størrelsen er ideell både med tanke på utstyr og behov, mener Møllebakken.

– Vi har også oppdatert Reinpolitiet med nye Nissan Navara. Også der var det behov for å skifte ut de gamle bilene, noe som er viktig å få fram. Vi har byttet ut det vi måtte bytte ut, ellers hadde vi gått på en skikkelig smell i framtiden. Vi har hatt mye vakanser i stillinger de to siste årene og dette har muliggjort innkjøpene.

I skrivende stund er kjøretøyansvarlig Møllebakken med i en arbeidsgruppe som jobber med en ny modell for organiseringen av bilparken i Finnmark politidistrikt. Et mål er å oppnå mer effektiv drift av spesielt sivile patruljebiler og administrative kjøretøyer.

– Vi ønsker oss en slags «storhusholdningsdrift», hvor kjøretøyet blir et fellesprodukt. Da tenker vi oss at det blir slutt på «min» og «din» bil, og at man istedenfor booker bil etter behov. Hvis påtale for eksempel trenger en sivilbil til retten, så bestiller de den når de trenger den, og da blir bilen låst. Vi tror at mer forhåndsplanlagt bruk kan redusere behovet for sivile og administrative biler, sier han.

Møllebakken understreker at dette foreløpig kun er et forslag, som ikke er fullt ut behandlet av arbeidsgruppen eller i strategisk ledergruppe.

– Men vi har nok hatt en «kjekt å ha»-kultur, med mye materiell i garasjer rundt omkring som det egentlig ikke er behov for, sier han.

Så vil tiden vise om forslaget blir vedtatt, og hvordan investeringstakten i bilparken blir i årene framover.

– Økonomien har blitt litt mer anstrengt. Vi får se når forslaget er ferdig behandlet. Etter den tid vil vi nok ta en beslutning på om vi skal kjøpe inn flere nye biler eller stokke om på dem vi har.

Frykter alvorlig ulykke

På Larvik politistasjon skulle de gjerne fulgt Finnmark politidistrikts eksempel, og byttet ut store deler av bilparken. Per i dag er det egentlig bare én bil som holder mål, ifølge politibetjent Langerud: En BMW 525d xDrive.

– Den bilen har vi også «spart» litt. Vi har brukt de gamle bilene, for å slite dem ut slik at vi får noe nytt. Forrige gang vi fikk ny bil, var da en gammel en ble vraket under biljakt, sier Langerud lakonisk.

Det kunne fort ha skjedd om spiralfjæra på maja hadde gått i oppløsning under utrykningskjøring også. Og det var enda nærmere å skje bare noen uker etterpå, i mars i år, da en av politistasjonens gamle Passater var på patrulje.

– Dette var på nattevakt, og Passaten ble brukt til utrykningskjøring på E18 i høy hastighet, for å bistå en annen patrulje etter melding om knivstikking. Da patruljen skulle ta av veien, var bilen plutselig uten bremsekraft, og føreren måtte rulle av farta på motorveien. Det var griseflaks at dette skjedde på en rett strekning på E18 midt på natta. I alle andre settinger ville dette gått veldig galt, sier Langerud.

Passaten, en hardkjørt patruljebil med 290.000 kilometer på telleren, hadde fått problemer med en pumpe i bremsesystemet. Nok en gang måtte den inn til reparasjon.

– Vi har brukt enda mer penger på å reparere Passaten enn maja, nærmere 140.000 kroner. Det er galskap, og vi pynter jo bare på vraket. Disse bilene burde bare blitt tatt ut av tjeneste, men problemet er at vi ikke har noen biler å sette inn istedenfor, sier Langerud.

– Er dere redde for at det kommer til å skje en ulykke under utrykningskjøring?

– Ja, vi er generelt det her på stasjonen. Nå har det nesten skjedd to ganger. Det er ikke noe gøy å kjøre utrykning når du ikke stoler på at bilene holder og er engstelig for om du kommer trygt fram. Vi er klar over at det er knyttet en viss risiko til utrykningskjøring, men det er ikke bilen som skal være en risikofaktor, svarer han.

Langerud frykter at det kan gå virkelig galt før den slitte bilparken blir oppgradert.

– Det må skje noe drastisk, for vi trenger en ordentlig sjau. Det siste noen av oss ønsker er at en kollega dør eller blir alvorlig skadet på grunn av tilstanden til bilene. Men nå er vi kommet til det punktet at det faktisk kan skje.