De fleste som deler overgrepsbilder har lite datakunnskap - her skal våre nyutdannede gjøre en forskjell

I august 2014 ble emnet ”Digitalt Politiarbeid” en del av bachelorutdanningen ved PHS. Digitalt politiarbeid tok med seg et tidligere emne som het ”Politiets Datasystemer” som inneholdt opplæring i systemporteføljen til politiet, med særlig fokus på PO, BL og Indicia.

De første studentene som har hatt dette som emne ble uteksaminert fra PHS nå i vår.

Jeg vil med dette beskrive hva denne delen av utdanningen inneholder og hvilke ferdigheter studentene  innehar, slik at dere som jobber i politiet i dag vet hva dere kan forvente av deres fremtidige kolleger. 

Digitalt Politiarbeid har et omfang av ti studiepoeng. Temaer som er sentrale i emnet er grunnleggende teknologiforståelse, datasikkerhet og datakriminalitet, etterforskning på internett og etterforskning av elektroniske (digitale) spor. 

Sikring og etterforskning

Bakgrunnen for at emnet har kommet inn i bachelorutdanningen er at det et stort behov for å øke kompetansen på å jobbe i den digitale hverdag, enten det er forebygging eller etterforskning utført av generalistene. 

Det er også sentralt at generalisten kan gjøre mer av sikring og etterforskning av elektroniske spor for å unngå at datakrim-enhetene oversvømmes av oppgaver knyttet til ganske enkle gjøremål. 

Videre må generalisten ha en større forståelse for hvordan man håndterer digitale enheter uten å endre eller overskrive data. Dette er særlig viktig for de som først kommer i kontakt med disse digitale enhetene (mobiltelefoner, datamaskiner, mv. ved ransaking og tilsvarende. Det er også et mål at generalisten, med større kompetanse på fagfeltet, blir bedre på å bestille
mer presist hva som ønskes undersøkt av dataspesialistene. 

Ved å ha mer kompetanse vil generalisten i større grad kunne kommunisere med dataspesialistene om de spor som ønskes sikret og om de funn som gjøres i
beslaglagt materiale. 

Det er selvfølgelig ambisiøst å komme opp på et ønskelig nivå i alle disse ferdighetene i løpet av bachelorutdanningen med ti studiepoeng til disposisjon, men vi ønsker å legge et grunnlag som de kan bygge videre på og som samtidig gjør dem i større grad i stand til å etterforske enklere saker med elektroniske spor.

Det er viktig at det legges til rette for at studentene kan holde kompetansen vedlike og bygge videre på den når de kommer ut i jobb i politidistriktene.

Identifiserer IP-adresser

I digitalt politiarbeid ønsker vi gjennom forelesninger, undervisning og praktiske øvelser å sette studentene i stand til løse noen av oppgavene skissert ovenfor. 

Det første studieåret har mest fokus på kunnskap om hvordan teknologien vi omgir oss med fungerer. Dette trekker vi sammen i praktiske øvelser i siste halvdel av studieåret, når de har fått mer begrep på hva politiarbeid og etterforskning er. Der prøver de å løse mindre saker som omhandler svindel på kjøp/salg-markeder på nett eller andre, lignende saker.

De skal blant annet kunne identifisere IP-adresser som sentrale spor og vite hvordan de kan innhente informasjon om hvem som kan knyttes til en bestemt IP-adresse.

Videre har de ransakingsøvelser der de skal gjøre vurderinger rundt hvilke elektroniske komponenter det er hensiktsmessig å sikre og hvordan de skal sikre datamaskiner og mobiltelefoner på korrekt og hensiktsmessig måte.  

I tillegg til disse temaene skal studentene være i stand til å finne og sikre informasjon fra ulike kilder på internett ved bruk av relevant søketeknikk. 

Dette er kunnskap som brukes både i etterretningssammenheng, i forbindelse med etterforskning og ved forebygging. 

Et annet sentralt tema i første studieår er datasikkerhet.
De lærer å være kritiske som individer på internett og at de både som privatpersoner, men særlig som politiansatte vil kunne være et mål for hackere og andre som ønsker å skaffe seg tilgang til eller skade politiets datainfrastruktur.

De skal også som etterforskere være i stand til å forstå de ulike begrepene innenfor datakriminalitet de kan bli stilt ovenfor, slik som tjenestenektangrep, hacking, løsepengevirus mv. 

Databeslag og elektroniske spor

Digitalt politiarbeid går også inn i andre studieår, der studentene er i praksis. Der skal studentene få en innføring i hvordan distriktenes dataetterforskere håndterer databeslag og hvordan elektroniske spor sikres, analyseres og dokumenteres.

Erfaring har vist at ikke alle politidistrikt klarer å gi studentene denne oppfølgingen.

Vi er derfor i en fase nå der vi i større grad flytter disse temaene til første og tredje studieår og flytter systemopplæringen til praksisåret. 

Fordelen med å ha opplæring i datasystemene i andre studieår er at studentene får opplæringen tett knyttet til den praktiske bruken.

Etter endt opplæring skal de bruke systemene gjennom studieåret og de vil få en mye større effekt av opplæringen på denne måten. Opplæringen i datasystemene blir i stor grad
digitalisert slik at den i minst mulig grad betinger at studentene må samles for opplæring. 

I tredje studieår skal de etablere ferdigheter basert på de det har lært i første studieår, og i noen grad praktisert i andre studieår. De skal vise ferdigheter innen etterforskning på internett og de skal etterforske konkrete elektroniske spor ved sikring, analyse og dokumentasjon. De får opplæring i flere verktøy for bruk til etterforskning av elektroniske spor.

Når det kommer til bruk av verktøy får vi forespørsler om opplæring i XRY, men det er et system vi ikke har nok kapasitet til å gi opplæring i pr i dag. Det er likevel noe vi ser på muligheten for å få til på sikt. Digitalt politiarbeid skal være et emne som sees i sammenheng med andre emner i bachelorutdanningen. 

Kompetanse på fagfeltet er noe generalisten trenger enten vedkommende jobber i ordensavdelingen, som etterforsker, med forebygging eller andre deler yrket.

Det som kommer som nye temaer i emnet fra i år og videre fremover er forebygging på internett. Videre kommer OSINT, som står for Open Source Intelligence, sterkere inn i opplæringen. Dette er tematikk som oversatt kan bety ”Informasjonsinnhenting fra åpne kilder”. Temaet berøres i dag, men det har ikke har en så sentral plass som det burde. Det er relevant i mange saker, både ved innsamling av etterretningsinformasjon,
ved etterforskning og ved forebygging. 

Forventninger til nyutdannede politibetjenter

Hva kan dere som jobber i etaten forvente av de nye politibetjentene fra 2017-kullet? Jo, dere skal kunne forvente at de på selvstendig grunnlag kan etterforske saker som inneholder elektroniske spor.

Dere kan forvente at de kan etterforske saker som skjer over internett, det være seg svindel, trusler, mv. De er fortsatt generalister og skal kunne etterforske saker der fagkunnskapen til den kriminelle også er på et allment nivå.

De fleste som deler overgrepsbilder eller utøver svindel via finn.no og lignende har ikke så stor datakunnskap selv, og der skal våre nyutdannede politibetjenter kunne gjøre en forskjell. 

Videre skal dere kunne forvente at de tar ansvar når det gjelder å beskytte politiets datainfrastruktur mot ikke-tekniske angrep som sosial manipulasjon og såkalt phishing, og de skal kunne bringe sin kunnskap til distriktene slik at andre også blir mer robuste mot dette. 

Dere skal også forvente at de er i førersetet når det gjelder å ta til seg ny kunnskap på fagfeltet, til å dele kunnskap og til å løfte etatens generelle nivå innenfor det digitale rom.

Vi håper dere tar vel imot de nyutdannede og utnytter den kunnskapen de har i politiarbeidet i distriktet deres.