Det er folket som er taperne i denne reformen

Hvordan kan justisministeren mene at det er forsvarlig å bruke 2,6 milliarder innen 2020 på beredskapssenteret, når det går på bekostning av sikkerheten til folket i politidistriktene?

Jeg mener at justisdepartementet og Politidirektoratet heller burde prioritere det som allerede er påbegynt, å fullføre historiens største politireform.

Det er folket som er taperne i denne reformen.

Det er innbyggernes sikkerhet Politidirektoratet og Justisdepartementet spinker og sparer på, for å få råd til beredskapsenteret.

Nesten alle politifolk med skoa på, har en arbeidshverdag som preges av at politiet er underbemannet, og tidvis overarbeidet. Den ytterste linjen i politiet er kuttet til et minimum, og mindre enn det flere steder i Norge. Det går utover politiets tilstedeværelse, responstid og straffesakene.

Beredskapssenteret og helikopter vil i år alene koste 760 millioner. Men det er bare småpenger i forhold til totalkostnaden på 2,6 milliarder på prosjektet som skal stå ferdig i 2020. Til sammenligning har Politiets Fellesforbund selv et viktig mål innen 2020 om å ta bedre vare på erfarne ansatte som allerede jobber i politiet i dag.

Men det kan vi nok stryke ut av vedtektene til PF, dersom regjeringen får gjennomslag for dette forslaget.

En rekke politidistrikter ligger langt under det nasjonale målet om to politiansatte per 1000 innbyggere. I Møre og Romsdal for eksempel, hvor politidekningen er 1,29 politiansatte per 1000 innbygger, kan man lure på om det er nok politibetjenter til å stoppe en akutt og uforutsett hendelse.

Eksemplene på hvilke konsekvenser den lave bemanningen for både folket og for politiet er mange.

Senest på demonstrasjonen til Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) i Gjøvik tidligere denne måneden var politifolk i undertall og flere i politiet ble angrepet. Under nazidemonstrasjonen i Kristiansand var politiet for dårlig bemannet, og nazistene fikk gå fritt i gatene i en demonstrasjon som var ulovlig. I Asker og Bærum må vektere gjøre politiets oppgaver på legevakten, fordi responstiden til politiet etter sammenslåingen med Oslo er blitt dårligere etter omorganiseringen.

I Øst politidistrikt er det tydelig at dette budsjettet vil føre til færre politifolk ute i gatene, som betyr en dårligere hverdagsberedskap for folk som bor og ferdes i vårt distrikt. Både folket og ansatte i politiet er bekymret for hvilke konsekvenser det kan få.

Disse eksemplene står i stor kontrast til Amundsens innlegg om politireformen: «Tillit til politiet er et viktig kjennetegn ved den norske rettsstaten. Den tilliten og trygghetsskapingen som ligger i det lokale nærpolitiet, står helt sentralt i politireformen».

Det nytter ikke å ha et politi som kun klarer å håndtere forutsette hendelser som er planlagt to til tre uker i forveien. Det var ikke derfor vi skulle ha reform.

Beredskapssenteret og helikopter er gode hjelpemidler, men de har ingen nytte dersom det nesten ikke finnes politifolk igjen ute blant folk. Det er de ansatte i politiet som faktisk er den største leverandøren for bedre kvalitet og trygghet for alle.

Erfarne ansatte er den mest verdifulle ressursen vi har, og deres kompetanse er avgjørende for hvordan politiet responderer når hendelser skjer. Deres fag- og lokalkunnskap må overføres til nyutdannede betjenter som står i kø for å få fast jobb i politiet. Dette betyr at vi først må ta godt vare de ansatte som nå er underbemannet og bli nedprioritert i denne reformen - for så å ønske velkommen til flere betjenter i førstelinje i politiet.

Da kan vi reelt snakke om en forbedret hverdagsberedskap.

2,6 milliarder kan føre reformen tilbake i rute hvis disse pengene brukes der de trengs som mest. Folkets sikkerhet står på spill, og allerede kan vi se konsekvensene. Norge har ikke råd til å bruke disse milliardene på feil måte midt i den største reformen i politiets historie.

Det er bedre å snu nå, enn å erfare nok en katastrofe hvor den faktiske beredskapen blir avkledd.