– Dette er skremselspropaganda overfor befolkningen

I høst sto Oslo politidistrikt klare ansette en rekke helt sentrale ledere. Stillingene var lyst ut, seleksjon og jobbintervjuer foretatt. Det var bare det endelige vedtaket i ansettelsesrådet som manglet for å få besatt de viktige lederstillingene.

Men så kom marsjordren fra Politidirekotratet, noe som fikk flere til å reagere. Blant annet politiinspektør Grete Lien Metlid.

• LES OGSÅ: Full stans i ansettelser

Denne uka fortalte Politiforum at Politidirektoratet nå gir grønt lys for å fortsette ansettelsesprosessen.

– I ytterste konsekvens vil dette rasere beredskapen, og jeg tror ikke politikerne er klar over konsekvensen, sa leder i Oslo politiforening Kristin Aga.

Hun mener POD legger føringer for at mange stillinger, som tidligere var utlyst som politistillinger nå i framtida vil måtte lyses ut som sivile stillinger. Dermed går man sakte, men sikkert mot færre politistillinger, frykter hun, og at flere mannskaper ikke kan beordres ut ved terror eller andre kriser.

Feil, mener leder i Politijuristene Sverre Bromander:

– Denne utfordringen bør politiet ta

Han tilbakeviser påstandene og utdyper overfor Politiforum. 

– Jeg tror ikke det vil føre til færre politistillinger, og jeg kan ikke se at det er hold i en slik påstand. Jeg forstår ikke usikkerheten på vegne av egen profesjon. Jeg synes Politiets Fellesforbund bør ha betraktelig mer selvtillit på dette området.

Bakgrunnen er at Politijuristene stiller seg kritiske til om ansettelsene i Oslo politidistrikt er gjort på en riktig måte, som igjen førte til stoppordren fra Politidirektoratet.

Politijuristene har klaget inn saken til Statens pensjonskasse, hvor den nå ligger til behandling.

Bromander mener den største endringen blir at søkere som er utdannet politi, nå må konkurrere med flere til disse stillingene.

– Den utfordringen synes jeg de bør ta. Om det fører til færre er det fordi de ikke vurderes best kvalifisert til stillingen. Jeg er sikker på at det vil sitte flest politiutdannede igjen i stillingene, selv om de er åpne for alle å søke på. Og så vil vi få noen nye friske pust med nye tanker og nye ideer.

– Politijuristene setter inn sklitakling i knehøyde

Saken om ansettelser av lederstillinger i politidistriktene, har blitt mye debattert under Politiets Fellesforbund sitt landsmøte på Lillehammer denne uka.

En av dem som stiller seg kritisk er leder av PF Politilederne, Lars Reiersen.

– Dette gir ledere, og flere, en urovekkende tanke om det livs- og karriereløpet de har lagt opp til endres med et pennestrøk.

Politiforum er kjent med at landets politidistrikter i mange år har besatt slike lederstillinger uten innvendinger fra Politidirektoratet.

Nå stilles det spørsmål om hvorfor dette kommer i en svært kritisk tid for politiet.

– Personalløpet innebærer at noen ledere får nye stillinger på nivå to, andre vurderes om de har rett og plikt for sin egen stilling, mens andre igjen mister sin lederrolle. Alle ledere var klar over at dette ville bli krevende, og nå står vi midt oppe i det med ledernivå 3 og 4. Det er merkbart mye utforutsigbarhet i den situasjonen de aller fleste ledere står i akkurat nå, og frustrasjonen av manglende avklaringer er tydelige for ledere. Midt oppe i denne situasjonen opplever vi at Politijuristene setter inn en «sklitakling i knehøyde».

– Hvorfor denne iveren fra POD til å gi slike signaler?

Reiersen understreker at han reagerer mest på hvordan saken blir håndtert av Politidirektoratet. I det nylig utsendte brevet legges det en rekke føringer, som blant annet:

«Politidirektoratet er av den oppfatning at lederstillinger ikke omfattes av bestemmelsen i aldersgrenseloven §2b, der lederstillingen i vesentlig grad består av å delta i det operative politiarbeidet, kan stillingen likevel oppfylle vilkåret i loven».

– Hvorfor denne iveren fra POD til å gi slike signaler? Vi er klar over at det kan bli endringer når offentlig tjenestepensjon skal utredes kanskje allerede til høsten. Vi er imidlertid trygge på at eventuelle endringer ikke vil komme over natta. Det skal være forutsigbarhet for ansattes livs-og karriereløp. Det er ikke noe man ved et pennestrøk eller signal fra POD gjennom et brev kan forandre på. Men det skjer nå. De signaler de nå har sendt ut til svært mange ansatte, er rett og slett lite imponerende lederskap.

Mener de fortsatt kan beordres

Årsaken til at nødbremsen ble satt på, var at arbeidet som ble gjort i Oslo politidistrikt ikke var godt nok, mener POD.

• LES OGSÅ: Mener ansettelsesarbeidet ikke er godt nok

Seksjonssjef Frode Aarum er enig med Bromander, og mener beredskapen ikke vil bli svekket.

– De aller fleste av både ledere og tjenestepersoner som utgjør innsatsressursene vil fortsatt være polititjenestepersoner og kunne beordres til tjeneste etter politiloven §21. Andre vil kunne inngå gjennom ulike vakt- og beredskapsordninger og det vil kunne legges til rette for midlertidige omdisponeringer gjennom frivillighet, og ved arbeidsgivers styringsrett. Ved behov har det ikke vært noe problem å få både politiansatte og ansatte, som ikke er tilsatt i stillinger med politigrad til å stille seg til disposisjon og ta i et ekstra tak for å løse samfunnsoppdraget til politiet.

Han har tidligere forklart hvorfor POD satte på nødbremsen og nå setter i gang i igjen:

– Dette var et nødvendig tiltak. Det var aldri meningen at distriktene skulle stoppe prosessene i lang tid, kun til vi fikk oversikt over den faktiske situasjonen og vurdert de alvorlige påstandene. Det er distrikt og særorgan som er ansvarlige for at ansettelsene til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk. Dette er også tydelig presisert.

– Viktig med forskjellig kompetanse

Bromander i Politijuristene sier at den sterkeste grunnen til at Politijuristene har tatt opp denne saken, er at de ønsker deres medlemmer og andre kvalifiserte til å få muligheten til å søke.

– Det er særdeles viktig for at etaten skal ha bred nok tilgang til den kompetanse det er behov for.

Den andre grunnen er at Politijuristene mener utlysningene er ulovlige og bryter med både kvalifikasjonsprinsippet og særaldersgrensen.

– Det syntes vi det er riktig å varsle om mulige ulovligheter. Ikke minst når dette ble brukt som argument for å holde andre søkere utenfor. For å ivareta særaldersgrense-instituttet best mulig, bør dette forbeholdes til de som faktisk har behov for det. Så får vi se hvordan etaten håndterer dette varselet. Det er jo interessant å se hvordan et slikt varsel om mulige ulovligheter møtes, må jeg si.

Så hva slags politi ønsker Politijuristene? 

– Vi ønsker et politi til for folket og ikke seg selv. Hvor det er lov å ta alle debatter om hvordan vi kan bli bedre for å løse oppdraget vårt bedre. Også denne debatten. Vi ønsker et politi for alle hvor mange flinke folk jobber sammen. Med ulik kompetanse og ulik erfaringsbakgrunn.