Distriktene kommer med kritiske tilbakemeldinger på budsjettet. Det murrer i Politi-Norge.

12,64 milliarder kroner. Det er summen de 12 politidistriktene har å rutte med i 2018, noe som tilsvarer en økning på 648 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

Samtidig får særorganene 1,65 milliarder kroner til fordeling (en økning på 151 millioner) og PFT, PIT og PHS snaut 1,3 milliarder (en økning på 134 millioner).

– Årets budsjett er slik vi ser det en betydelig satsing på politiet, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad til Politiforum.

Han ramser opp:

– 131 millioner til 370 nye stillinger til politiet, gir flere hender i jobb og flere å fordele oppgavene på. I tillegg er det lagt inn 100 millioner til å sikre driften i politidistrikter og særorganer, og en betydelig satsing på vold og overgrep mot barn. Vi har en betydelig storbysatsing i Oslo, med 30 millioner kroner til særegne utfordringer. Kripos styrkes med en særskilt satsing på 50 millioner, mens vi får en klar satsing på beredskapen, med blant annet 102,8 millioner til nye helikoptre og 660 millioner til nytt beredskapssenter.

Samlet sett, sier Skulstad, gir dette et godt budsjett for politiet.

– Samtidig ser vi at flere av de økonomiske utordringene som politiet har erfart over tid, også vil prege 2018. Kombinasjonen av etterslepet på investeringssiden og krav til effektivisering, i tillegg til en stor andel øremerkede midler og krav til bemanningsøkning, krever klare prioriteringer også i 2018.

Kritiske tilbakemeldinger

Ikke alle er enige om at budsjettet er entydig positivt. Ute i politidistriktene sitter mange med følelsen av at livreima nå strammes inn enda et hakk.

Tidlig i 2018 ble politidistriktene bedt om å gi sine tilbakemeldinger til Politidirektoratets (POD) forslag til budsjettfordeling. Politiforum har bedt om innsyn i tilbakemeldingene, og har fått innsyn i flere. Se egen sak om dette her.

Ett av politidistriktene som er krassest i sin kritikk av budsjettfordelingen, er Trøndelag. 

«Trøndelag politidistrikt vil understreke at dette budsjettet ikke innebærer at distriktet er prioritert i fordeling av frie midler da tildelingen av frie midler til politidistriktet i 2017 var 1 865 000 kroner mer enn nå i 2018. Til dette må vi spesielt tillegge at tildelingen allerede i 2017 var på et lavere nivå enn hva vår situasjon og utfordringer skulle tilsi», skriver distriktet i tilbakemeldingen.

«Med den nå forespeilede tildelingen av penger, sammenholdt med de økte krav til leveranser og iverksetting av nye tiltak og prosjekter, er vi bekymret for mulighetene for å styre i balanse», fortsetter distriktet.

Også Agder politidistrikt uttrykker bekymring. De har regnet seg fram til at budsjettfordelingen vil gi distriktet et nedtrekk i ramma på 8,9 millioner kroner, en sum som i hovedsak bunner i effektiviseringskutt – både sentrale, gjennom regjeringens såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform», og politispesifikke, gjennom besparelser fra sentrale innkjøpsavtaler.

«Sammenholdt med at vi må få på plass stillinger fra 2017, blir det utfordrende å håndtere nedtrekket og samtidig levere på målsettingene i nærpolitireformen», understreker politidistriktet.

LES OGSÅ: Mange distrikter hemmeligholder konsekvensene av budsjettet.

Obligatorisk vakanse

Målet om to politiansatte per 1000 innbyggere har stått sentralt i politiet i mange år. Det er også styrende for budsjetteringen til POD. Direktoratet har en forventning om at de tildelte stillingene skal ansettes i henhold til bemanningsplanen.

Når det så kniper i politidistriktene, har derfor bruken av vakanser – å la ledige stillinger stå tomme for å spare lønnsmidler – vært et velkjent grep for å få mer å rutte med. Oslo politidistrikt har i 2018 gjort det obligatorisk at alle stillinger må stå ledige i minst fire måneder før de besettes. Hensikten er å spare penger.

Assisterende politidirektør Skulstad sier dette er en prioritering han ikke vil utfordre.

– Hvordan Oslo politidistrikt balanserer og styrer sitt budsjett, er en vurdering politimesteren selv må gjøre, sier han.

Men, understreker Skulstad:

– Det er en forpliktelse på at det totale antallet politiansatte skal bli to per 1000 i 2020. Så lenge politidistriktene når sine bemanningsmål og leverer gode resultater innenfor distriktets prioriterte områder, vil ikke POD utfordre disse vurderingene.

POD har i år som i fjor, lagt opp til en opptrappingsplan for å sørge for politidistriktene faktisk kommer til å ansette i de stillingene de har fått tildelt.

– Opptrappingsplanen har sin historikk. Tidligere klarte vi ikke å oppfylle kravet om oppbemanning innenfor de rammene som var satt. Derfor innførte vi en opptrappingsplan, slik at vi sørget for en gradvis opptrapping, og politidistriktene ikke kom ut i desember og hadde så mange å ansette at de ikke klarte å gjennomføre det. Dette fungerte etter hensikten i 2017, og noen distrikter lå også i forkant av planen i perioder. POD følger opp distriktene tett hele året, og vi har forståelse for at det kan oppstå ekstraordinære utfordringer som gjør at det kan være krevende å sikre ansettelsestakten. Dersom dette skulle oppstå, vil vi ha en dialog med politimesterne om det, men vårt mål er å ansette de nyutdannede i løpet av 2018, eller første halvdel av 2019.

Mangler 15 stillinger

Ellen Katrine Hætta er politimester i Finnmark – et geografisk stort politidistrikt, med spredt bebyggelse og få innbyggere. Hun er ikke helt fornøyd med resultatet fra årets budsjettildeling.

– Det er viktig å få fram at jeg vil berømme POD for den innsikten og forståelsen de viste i budsjettildelingen for 2017. Der tok de hensyn til de minste distriktenes behov for oppbemanning for å kunne nå målene i politireformen. Så kommer årets tildeling, som vi er litt skuffet over, hvor POD egentlig ikke står ved de forutsetningene og prioriteringene som de la til grunn i 2017, sier hun til Politiforum.

Hætta sier politidistriktet rett og slett får tilført for få stillinger i forhold til det behovet de har. I år fikk de tildelt 10 stillinger, mens behovet er på rundt 25.

– Vi lager forslag om oppbemanning til POD hvert år, og fikk forståelse for det i fjor. Men det virker som de har snudd nå, sier politimesteren.

Samtidig er hun kritisk til at Finnmark politidistrikt møtes med samme krav som andre, vidt forskjellige politidistrikter, blant annet når det kommer til fellesfunksjoner.

– Det virker som man legger til grunn en merkelig konstruksjon, hvor vi i Nord-Norge er pålagt å ha felles funksjoner. Jeg mener det ikke er grunnlag for det, på grunn av avstandene vi har her oppe. To fattige distrikter som slår seg sammen, blir heller ikke rike av den grunn. Dette må de ansvarlige ta innover seg, understreker Hætta, og fortsetter:

– Mitt poeng er at vi må få på plass de mest sentrale og grunnleggende funksjonene for at vi også skal kunne være et fullverdig politidistrikt. Vi vet ikke konsekvensene av de kravene vi får nå. Vi dekker et område som er 10 prosent større enn Danmark. Da vil nødvendigvis både IP og etterforskningsressursene være samlet ute på lensmannskontorene.

Havner i spagaten

Politimesteren viser til både analysestillinger og forebyggende stillinger som skal på plass – noe hun understreker hun ser positivt på, men som er utfordrende når ikke grunnstillingene er på plass.

– Det er en vanskelig balansegang for oss å unngå at fellesfunksjonene kommer i konflikt med behovet for vakt og beredskap. Vi har store avstander og tøft klima, og er avhengige av å være tilstede i lokalsamfunnet i hele Finnmark. Vi havner veldig i spagaten. Det er vanskelig å innfri på de kravene vi blir møtt med, samtidig som vi skal ruste politiet for framtiden og oppfylle befolkningens behov for vakt og beredskap. Det bekymrer oss at grunntildelingen av stillinger er så lav, sier Hætta.

– Hva kan konsekvensene bli?

– Det kan bli at vi må ta ned på vakt og beredskap i Finnmark. Men det er det ingen av oss som ønsker, svarer politimesteren.

– Kan dette få konsekvenser for gjennomføringen av politireformen?

– Ja, jeg ser at vi ikke er gjort i stand til å gi like gode tjenester til vår befolkning som kanskje de store distriktene har forutsetning for. Ut ifra det vi har planlagt i utgangspunktet, vil vi gjøre vurderinger av hvilke funksjoner som skal fylles og ikke fylles.

Hætta sier distriktet kommer til å ansette i de ti stillingene de er tildelt, og at årets budsjett «relativt sett» ser bedre ut for Finnmark enn 2017-budsjettet.

– Men det er mange øremerkinger som gjør at handlingsrommet ikke blir så stort som vi skulle ønske, sier hun, og legger til:

– Alt dette har vi spilt inn til POD, men vi har ikke fått noen tilbakemelding. Budsjettet og tildelingen er helt likt det vi fikk som et utgangspunkt. Det har ikke ført til noen endring.

– Hvilken strategi har dere for å håndtere budsjettet dere har fått?

– Vi må bare sette oss ned og finne ut av det. Vi må prøve å gjøre det beste ut av det. Så blir det nok enkelte ting vi ikke vil være i stand til å gjennomføre, fordi vi ikke har blitt satt i stand til det.

– Riktig vurdering

Skulstad, som var politimester i daværende Østfinnmark politidistrikt før Hætta, sier POD er veldig godt kjent med utfordringene Hætta skisserer.

– Utfordringene med styrking av fagmiljøer og spesialistmiljøer i distriktet, sett opp mot vakt og beredskap, gjelder særlig i de mindre distriktene. Ambisjonen som er lagt der, er krevende. Det er viktig at de mindre distriktene samarbeider med andre distrikter for å ivareta enkelte av disse spesialistfunksjonene, for å sikre innbyggerne lik kvalitet på tjenestene, sier Skulstad.

Den assisterende politidirektøren erkjenner at det er en stor spennvidde og store kontraster mellom de tolv politidistriktene.

– Her vil det pågå et arbeid framover for å se på muligheten for samarbeid med naboen, og kanskje flere naboer. For Nord-Norge er det spesielt uttalt i politireform-proposisjonen at det forutsettes et samarbeid mellom politidistriktene i Nord-Norge for å ivareta ulike funksjoner, sier han.

Skulstad understreker at reformdokumentets rammer- og retningslinjer beskriver en langsiktig ambisjon, fram mot 2025.

– Det er da riktig av politimesteren å prioritere vakt og beredskap, og heller sette etableringen av noen fellesfunksjoner på vent. Det er en riktig vurdering. Så vil det over tid bli en gradvis utvikling av fellesfunksjonene.

De siste par årene har POD gått bort fra Fürst og Høverstad-modellen, som ble utviklet tilbake i 2002. Ressursfordelingen de to siste årene har vært basert på innspill fra enhetene og påfølgende diskusjon i styringsdialogen. Nå kommer det en ny modell.

– Vi jobber med en ny ressursfordelingsmodell for politiet, for å sikre en bedre balanse i fordelingen mellom de nye distriktene. Vi tar sikte på å få den på plass i løpet av 2018, og ønsker å begynne å ta den i bruk i 2019, forteller Skulstad.

Stram driftsramme

På årets budsjett er 648 ferske millioner fordelt mellom politidistriktene, en sum som har framkommet etter nitidig stabling av budsjettposter – både inntekter og utgifter.

Ifølge Politiforums beregninger – en beregning POD ikke er enig i – er imidlertid nesten alle de 648 ekstra budsjettmillionene bundet opp i utgifter det ikke er mulig å komme unna. 128 millioner er satt av til å dekke økte pensjonsutgifter, 79 millioner skal dekke kostnaden ved fjorårets lønnsoppgjør, og 53 millioner forsvinner i prisveksten.

Videre skal 370 millioner dekke ansettelsen av 370 nye politifolk i 2018, samt halvårsvirkningen av lønnskostnadene for de som ble ansatt i 2017; en styrkning av etaten som ikke skal underslås. Til sammen spiser disse fire postene opp så å si hele økningen på 648 millioner kroner.

POD vil ikke ta med utgiftene til nyansettelser i 2017 og 2018 i sin beregning.

– Totalt sett er budsjettøkningen på 648 millioner, og når det justeres for lønn, prisindeksering og pensjon får vi den reelle veksten på totalt 387 millioner, understreker fagdirektør Trude B. Sveen i POD.

Skulstad sier det er viktig også å se på nyansettelsene i politietaten som en styrking av den økonomiske rammen i politidistriktene. Samtidig medgir han at det også er mange øremerkinger i budsjettildelingen til politiet – penger som skal gå til blant annet etterforskning av vold og seksuelle overgrep mot barn, barnehus, arbeidslivskriminalitet og grenseproblematikk.

– Kombinasjonen av etterslepet på investeringssiden, krav til effektivisering, i tillegg til en stor andel av øremerkede midler og krav til bemanningsøkning, gjør at budsjettet kan oppleves som stramt. Det har vi veldig forståelse for. Samtidig har flere av øremerkingene de siste årene vært viktige for politiet. Mange har kommet innen digitaliseringsområdet. Hadde vi ikke fått disse satsingene, måtte vi hentet pengene i rammen vår, og i praksis redusert rammen ut til distriktene, sier Skulstad, og fortsetter:

– Samtidig handler dette om å bruke de nye stillingene på en best mulig måte, og å bruke effektiviseringspotensialet i sammenslåingen av flere gamle distrikter til et nytt distrikt.

Kritikk mot kutt

Pålagte effektiviseringskutt som følge av sentralt inngåtte avtaler, er omstridt ute i politidistriktene. Flere distrikter melder at effektiviseringskuttene ikke er reelle, og uttrykker undring over hvordan POD har kommet fram til beløpene. Trøndelag, som brukte 950.000 kroner på hotellutgifter i fjor, trekkes for eksempel 809.000 kroner for dette i år. Agder trekkes 546.000 på samme post, mens de i fjor brukte 975.000 kroner på både reise og opphold.

Også politimester Hætta i Finnmark opplever det likedan.

– Det kommer effektiviseringskutt som jeg synes rammer oss veldig hardt. I tillegg kuttes vi på poster som ikke er realistisk for Finnmark. Overtid, for eksempel. Vi har reservetjeneste i store deler av distriktet, og har ikke mye å gå på når det gjelder overtid. Vi har ikke patruljer på hjul til enhver tid, så når det skjer noe, må vi ta ut folk på overtid. Videre er det en del sentrale avtaler, blant annet på reiser, som vi får kutt på, men vi har ikke mulighet til å benytte oss av disse avtalene, sier hun.

– Da blir disse kuttene istedenfor å regne som reelle kutt i handlingsrommet?

– Ja. Handlingsrommet blir veldig smalt.

Fagdirektør Sveen sier at selv om Politiets Fellestjenester (PFT) forhandler fram bedre rammeavtaler for hele etaten, vet ikke alltid PFT eller POD det eksakte forbruket for hvert distrikt.

– Noen ganger baserer vi oss på tidligere historikk i distriktene, mens vi andre ganger, i tilfeller hvor aktuell historikk ikke er mulig å oppdrive, gjør en beregning basert på totalforbruk for hele etaten. Deretter fordeler vi dette prosentvis på politidistriktene. Vi ser at det kan være svakheter i denne fordelingsmodellen som kan gi negative utslag for enkelte distrikter, og skape skjevheter. Vi vil følge utviklingen tett og se om det slår uheldig ut, og vurderer fortløpende om det er behov for justeringer i løpet av året, sier fagdirektør Sveen.

Skulstad sier POD i en periode har hatt fokus på gevinstmulighet i dette arbeidet.

– Men mulighet er en ting, så ser vi at det faktiske uttaket, gevinsten, den kan variere. PFT skal framover jobbe med å få fram tall på det rent faktiske uttaket på hver avtale, og på den måten se den reelle gevinsten som er tatt ut. Men at det er viktig og riktig å satse på fellesavtaler, det er vi sikre på. For her er det penger å spare.

– Målsetningen er å få en fordeling per distrikt som er korrekt?

– Absolutt. Vi ønsker et faktisk uttak. Og blir det spesielle skjevheter, vil vi se på og justere dem.

Har trukket 484 millioner

Samtidig blir politidistriktene påført uspesifiserte kutt i budsjettene som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som regjeringen har hatt gående siden 2014. Totalt, inkludert årets budsjett, har politiet blitt trukket 484,2 millioner i de fem siste statsbudsjettene.

For årets budsjett, utgjør dette ostehøvelkuttet drøyt 90 millioner kroner for politidistriktene.

– Det er krevende å realisere fortløpende de effektiviserings­tiltakene som er trukket inn de siste årene. Det har sammenheng med at flere av dem ble trukket inn før politireformen begynte å skape grunnlag for å realisere gevinstmulighetene vi ser gjennom omorganiseringen, sier Skulstad.

Gevinster – både i form av kvalitetsforbedringer og økonomiske innsparinger – skal det være mulig å hente, mener han. Men hvordan?

– For det første handler det om å utnytte at man hvert år får nye stillinger i etaten. Det gir økt kapasitet, og muligheter til å redusere overtidsbruken og bruken av unntak gjennom ATB. Mye av det er nødvendige unntak, men flere hender i jobb kan redusere dette, svarer Skulstad.

Han viser også til at vakt- og beredskaps­ordninger kan effektiviseres ved at flere distrikter slås sammen. Samtidig kan digitalisering av ulike tjenester, som for eksempel en automatisering av lønnstrekk ved utleggsforretninger, som kommer i løpet av 2018.

– Politiet tar i underkant av 30.000 slike hvert år, og det tar i snitt 10-12 minutter å behandle hver sak i dag.

Automatiseringen vil med andre ord kunne spare mye arbeidstid. Og det vil kunne bli nødvendig, for signalene som er gitt, sier Skulstad, tyder ikke på at politiet kan forvente økte budsjetter i årene framover.

– Derfor er det viktig for politiet å hele tiden prøve å finne effektiviserings­muligheter innenfor egen ramme. Det blir krevende, men vi må se det i et langsiktig perspektiv. Vi tror det er innsparingsmuligheter i politiets drift fram mot 2025.

Ser lyst på framtiden

I PODs egen presentasjon om årets budsjettildeling, pekes det på at politiet fremdeles trenger «betydelige investeringer for å komme opp på et akseptabelt nivå innenfor IKT». Skulstad sier det er vanskelig å tallfeste etterslepet.

– Men det er betydelige utfordringer, som vil kreve investeringer fram mot 2025. Fordi vi har et stort etterslep, skulle vi gjerne sett en særskilt satsing på deler av dette. Et nytt politioperativt system er for eksempel en stor og omfattende investering vi har startet å jobbe med.

Med mindre det kommer friske midler til investeringer, er etatens prosjektportefølje full i år og neste år, understreker han.

– Men i 2020 vil det begynne å oppstå rom til nye investeringer.

Kritiske tilbakemeldinger, lite treffsikre effektiviseringskutt og store investeringsbehov til tross, Skulstad ser ikke mørkt på den økonomiske situasjonen i politiet.

– Politiet får en betydelig økning i årets budsjett. Det er en stor og forpliktende satsing på etaten. Nå må vi vise at det er lønnsomt i et samfunnsmessig perspektiv å satse mer på politiet, understreker han.

Skulstad bruker satsingen på etterforskning av overgrep mot barn som et eksempel.

– Det er flinke, politietterforskere og teknologer som sammen la grunnlaget for den satsingen gjennom å avdekke et stort, mørkt rom, med alvorlige overgrep, som gjorde at samfunnet sa: Her må vi satse flere ressurser. Slik ønsker politiet å jobbe videre. Vi vil vise at veien å gå, er å satse mer på politiet.