Distriktet krever ikke politiutdanning av sjef for ordensseksjonen: – Bør ikke være redd for å se utenfor egne rekker
PODs retningslinjer er førende, men det er detaljerte jobbanalyser som ligger til grunn for hver enkelt stillingsutlysning i Agder politidistrikt.
Det sier Geir Iversen, seksjonsleder for HR i Agder politidistrikt.
– Rekruttering skjer ikke ved tilfeldigheter. Vi forsøker å gjøre en så god og nøye jobb som mulig foran hver eneste stillingsutlysning. Det er en millionkontrakter vi inngår og det er svært viktig å rekruttere den best kvalifiserte og best egnede kandidaten. Da er det viktig å gjennomføre prosessen på en god måte, sier han til Politiforum.
PF-leder Sigve Bolstad mener det er feil å ansette folk som ledere med politimyndighet, men uten å kreve politiutdanning. Dette gjør blant annet Agder politidistrikt, når de ansetter seksjonssjef for ordensseksjonen i Arendal i disse dager.
Det ligger mange vurderinger til grunn for hver enkelt stillingsutlysning, forklarer Iversen.
– Hvilket behov har vi? Hvilke oppgaver skal personen utføre? Hvilke kvalifikasjoner kreves? Vi har en jobbanalyse i bunn. Jobbanalyse utarbeides av leder i samarbeid med HR. Stillingskode bestemmes ut i fra jobbanalysen, hvor også aldersgrenseloven vurderes.
Så var også tilfelle for stillingen som leder for seksjon for patruljetjeneste i Arendal, som ble lyst ut med sivil stillingskode og uten særaldersgrense. Bak dette valget, ligger også uttalelsen fra Politidirektoratet (POD) fra i fjor, om at «lederstillinger ikke omfattes av bestemmelsen i aldersgrenseloven §2b».
– Dette oppfatter vi som retningslinjer fra POD; retningslinjer vi har fulgt. Når det er sagt, så er det jobbanalysen vi legger til grunn ved valg av stillingskode, sier Iversen, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
Ser problemstillingen
Iversen – selv politiutdannet og ansatt i en sivil stilling – sier han ikke legger skjul på at stillingskodeproblematikken er utfordrende.
– Jeg ser helt klart problemstillingen her, og forstår dette er en utfordring for veldig mange. Og det vi ser konturene av, er at vi får færre søkere til lederstillinger. Vi kan, som en del av jobbanalysen, komme fram til at politiutdannelse er et krav, uten at dette hjemler særaldersgrense. Vi forholder oss til de føringene vi har fått. Så håper vi at vi får løsning på dette i nær framtid.
Han viser til en nylig utlyst stilling som avsnittsleder for tilrettelagte avhør, som ble lyst ut som politistilling.
– Der var arbeidsgiver etter jobbanalysen helt klar på at det stilles spesielle krav til stillingen som hjemler særaldersgrense. Så er det slik at når det ofte kommer anførsler under drøfting fra organisasjonene. Det kan være alt fra lønnsnivå, oppgaver og, som i dette tilfellet, Politijuristene, som anmodet om et særskilt møte. Vi kunne da legge fram en grundig jobbanalyse som viste hvorfor vi lyste den ut som politistilling og at det var knyttet konkrete vurderinger opp mot særaldersgrense, sier Iversen.
– Det stilles krav
Fagforeningene og organisasjonene er involverte, og han opplever at det er et godt og konstruktivt samarbeid.
– Så er det lov å være uenig. Uenighet kan i mange tilfeller være utviklende.
PF-leder Bolstad påpeker utfordringer med å potensielt gi sivile politigrad – og politimyndighet, med alt som det medfører av plikter og rettigheter.
– Det er klart vi har dette i betraktning når det kommer til hver enkelt stilling. Jeg skjønner retorikken, men ikke problemstillingen, når krav om politiutdanning ligger i bunn. Det stilles krav. Vi kan ikke ansette hvem som helst, sier Iversen, og fortsetter:
– Jeg tror ikke vi skal være redde for å se ut over egne rekker innen faget ledelse. Det er ikke sikkert krav om politiutdannelse må ligge i bunnen for å ansettes som leder i politi- og lensmannsetaten. Det er først og fremst en analyse av den enkelte stillings innhold som må ligge til grunn når kompetansekravene settes.
– PHS ingen ulempe
I Bodø er stillingen som leder for patruljeseksjonen lyst ut som politistilling. Det har sin naturlige forklaring, sier politistasjonssjef Tor Håvard Bentzen.
– Bakgrunnen for at vi har politifolk i disse stillingene, er at mannskapssituasjonen noen ganger gjør at disse personene er i operativ tjeneste og deltar i avhør. Bemanningen vår er så marginal at dette skjer fra tid til annen. Hadde vi hatt flere ressurser å spille på, ville det vært lettere å unngå at de måtte gå i vakt og beredskap, sier han til Politiforum.
Bentzen tror imidlertid det er viktig i ledersammenheng, og spesielt i denne type stillinger, at man har operativ politikompetanse og erfaring.
– Det handler om å kjenne grunnflata, og vite hva dette går ut på. Kunnskapen fra politiutdanningen, gir lederne en god forståelse av innholdet i jobben som gjøres på grunnplanet, sier han.
– Gitt at bemanningen var tilstrekkelig til at seksjonsledere ikke trengte å jobbe operativt, ville dere vurdert kvalifikasjonskravet til disse stillingene annerledes?
– Det er vanskelig å si. Det blir jo en subjektiv mening. Men det er veldig greit å kjenne kulturen fra grunnplanet og oppover når man skal lede folk, og det er i hvert fall ingen ulempe å ha gått gradene når man skal lede.