DSB: – For mange operatører på for få hendelser

I dag kan Politiforum fortelle at flesteparten av sjefene for 110-sentralene som skal slås sammen i samlokaliserte operasjonssentraler, mener at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har lagt til grunn for få operatørplasser og for lite areal til 110-sentralene.

Da Politidirektoratet i fjor høst kartla bygningsmassen for nye hovedseter, var byggenes egnethet for samlokalisering et kriterium som ble vurdert. Men 110-sjefene mener det er lagt til grunn for lite areal i denne prosessen.

110-sentralene: Trenger mer plass i de nye operasjonssentralene

DSB begrunner dimensjoneringen med erfaringer fra aktivitetsnivået i dagens sentraler, mål om bedre faglig kompetanse ved høyere aktivitetsnivå hos operatørene og mer effektiv drift av sentralene.

Hans Kristian Madsen er avdelingsleder for beredskap, redning og nødalarmering i DSB. Han utdyper at planen er lagt sammen med Politidirektoratet (POD) og at dimensjoneringsforslaget handler om flere ting. Først og fremst handler det om at operatørene skal ha trening i det de driver med:

– Vi ser at det er for mange operatører på for få hendelser. De får ikke håndteringserfaring nok når det er lang tid mellom reelle hendelser. Så handler det om hvor stort areal som er tilgjengelig, og økonomi stilt til rådighet for å gjennomføre samlokalisering, sier Madsen.

110-sentralene uenige med eget fagdirektorat

DSB skal nå gå gjennom region for region, og finne ut endelig hvor mye areal som trengs på 110-sentralene i hvert distrikt.

Lederne for 110-sentralene som skal slås sammen, er uenige med DSBs forslag til dimensjonering. Enkelte mener det gjør at sentralene ikke blir mer robuste, slik målet er med samlokaliseringen. Men Madsen mener på sin side at færre operatører vil gjøre sentralene mer robuste.

– Det ligger i sakens natur. De som jobber med flere hendelser, har et annet grunnlag enn de som har få hendelser. Vi har god dokumentasjon på dette.

– Hva med 110-sentralene som sier at de er uenige i dimensjoneringen?

– Vi har registrert at det er sånn. Men brannvesenet har 100.000 oppdrag i året, politiet omtrent tre ganger så mange, og helse rundt tre ganger så mange som det igjen. For vår del handler det om å få antallet 110-sentraler på nivå med antall hendelser. Vi bygger bedre håndteringskompetanse på å få flere hendelser per sentral. Målet er en kvalitetsreform for 110-tjenesten, sikre at publikum får en god og fremtidsrettet tjeneste med hovedfokus på lovpålagte oppgaver.

– Men hvis dere sier fire operatørplasser og 110-sentralene krever mer, kan dere ikke da ha bommet på regnestykket som POD har lagt til grunn?

– Det vil sikkert være ulik oppfatning av regnestykkene, men vi kjenner 110-sentralene og oppgavene gjennom flere år og prosjekter.

– Er det aktuelt å endre antallet operatørplasser fra det dere har skissert?

Vi har lagt det til grunn så langt, og så skal vi gå gjennom region for region. Vi gjør en jobb sammen med Politidirektoratet.

Les saken: 110-sentralene mener de trenger mer plass i nye operasjonssentraler.

Vil at sentralene skal fokusere på lovpålagt oppgaver

Mens enkelte av 110-sentralene mener DSB overser oppgavespennet de har, mener DSB på sin side at sentralene bør fokusere på lovpålagte oppgaver. De andre oppgavene, som for eksempel kan være kommersielle oppgaver som utrykning ved alarmer hos store bedrifter eller tilknytning til vekterselskap, må komme i andre rekke.

– DSB har lagt vekt på de lovpålagte oppgavene, som går ut på at publikum og nødstilte til enhver tid kan nå nødnummer 110, og at 110-sentralen skal sørge for at riktig brann- og redningsvesen rykker ut og kan kommunisere med brann- og redningsvesenets innsatsstyrker, samt trippelvarsle politi og helse, forteller Madsen.

Han påpeker at loven tillater at kommunene tillater å legge andre oppgaver til 110-sentralene også, og at det i framtiden også bør være mulig for sentralene å gjøre andre oppgaver enn de lovpålagte.

– Vi har flere analyser bak oss, blant annet samfunnsøkonomiske analyser og Brannstudien, som gir rom for å redusere antall sentraler samtidig som det fortsatt er rom for de nye sentralene til også å kunne håndtere tilleggstjenester, sier Madsen.