Etter politiets økte budsjett: Politiproduksjonen stuper

Det skulle være en gledens stund. Den anmeldte kriminaliteten har falt voldsomt på få år. I 2010 registrerte politiet ifølge Statistisk sentralbyrå 394.137 anmeldelser. I 2017 var dette redusert med 75.000 saker, ned til 318.617. Det tilsvarer et fall i anmeldt kriminalitet på 19 prosent.

På samme tid økte politibudsjettet til 14,6 milliarder kroner, en økning på 33 prosent. Da er pengene som skal dekke overførte pensjonsutgifter – 1,2 milliarder kroner – ikke tatt med.

Med 75.000 færre straffesaker å håndtere i året, skulle man tro at politiet hadde fått mer tid til å redusere saksbehandlingstiden og få opp oppklaringsprosenten. Så er ikke tilfelle. Antall påtaleavgjorte saker har tvert imot falt med 85.103 saker på bare seks år – fra nær 400.000 saker i 2011 til 314.416 saker i 2017.

Statistikken går rett og slett feil vei. Hva er det egentlig som skjer?

Bekymret riksadvokat

Det er et anerkjent faktum at samfunnets narkotikaproblem øker, og at antallet narkotikasaker anmeldt av politiet reflekterer politiets innsats. Godt politiarbeid fører til at politiet avdekker flere narkotikasaker. Derfor var det i flere år et mål at antall grove narkotikasaker skulle øke.

I stedet ser vi et fall på nærmere 26 prosent fra 2014 til 2017. Betyr det at det har blitt 26 prosent færre grove narkotikaforbrytelser på tre år? Eller ligger det andre årsaker bak?

– Riksadvokaten har ikke gitt noe signal om svekket innsats mot grov narkotikakriminalitet, og har på bakgrunn av ulike tilbakemeldinger næret en viss uro over utviklingen hva gjelder innsatsen mot alvorlig, organisert kriminalitet generelt. Dette omfatter også de alvorlige narkotikalovbruddene, skriver førstestatsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten, på direkte spørsmål fra Politiforum.

Han viser til at statsadvokatenes kommentar til siste tertialrapport om politiets innsats mot alvorlig, organisert kriminalitet gir støtte til en slik bekymring. På videre spørsmål fra Politiforum om sammenhengen mellom synkende politiproduksjon, politireformen og omorganiseringen i politiet, svarer Strand at Riksadvokaten ikke har noen egen analyseavdeling.

– Dette er kompliserte spørsmål, og en nøyer seg med å bemerke at de store omorganiseringer i politiet under politireformens iverksettelse åpenbart i seg selv er en utfordring. Straffesaksbehandlingen innen tunge områder som blant annet bekjempelse av alvorlig, organisert kriminalitet, har i alle fall i en periode båret preg av endringsprosessene i politiet, hvilket i og for seg ikke bør være uventet. Veksten i andre integritetskrenkende lovbrudd, som har stor kriminalpolitisk oppmerksomhet, gjør utfordringene i prioriteringene av innsatsen ekstra krevende for politiet. Men ved en senere evaluering av politireformen, vil politiets evne til å håndtere alvorlig og samfunnsskadelig kriminalitet åpenbart måtte inngå som et sentralt kriterium, sier førstestatsadvokaten.

Store forskjeller mellom distriktene

Hos Skattedirektoratet er det også bekymring for oppklaringsprosenten. Skattedirektør Hans Christian Holte sier de opplever store forskjeller mellom politidistriktenes evne til å prioritere deres saker.

– Vi har i mange år har vært bekymret for oppfølgingen av våre saker, særlig i Oslo og Hordaland politidistrikt, noe politiet er godt kjent med. Det er også politidistrikter der vi er godt fornøyd med både evnen og viljen til å følge opp våre saker. Hvis vi legger ny distriktstruktur til grunn, og ser på tallene, ser vi at de siste fire årene har distrikter som Innlandet og Sør-Øst oppnådd henholdsvis 67 og 107 domfellelser med ubetinget fengsel basert på våre anmeldelser. I Oslo har man kun oppnådd 22 domfellelser med ubetinget fengsel. I samme periode har vi anmeldt 392 saker til Oslo, mens vi har anmeldt henholdsvis 164 og 242 saker til Innlandet og Sør-Øst, sier skattedirektøren til Politiforum.

– Hvorfor er det viktig å bruke politiressurser på økonomietterforskning?

– Skattekriminalitet og økonomisk kriminalitet kan gi alvorlige konsekvenser for samfunnet. Vi ser at arbeidslivskriminalitet er i ferd med ødelegge konkurransemulighetene for seriøse virksomheter i byggebransjen og skape uakseptabelt og farlig arbeidsmiljø for arbeidstakere. I Norge har vi høy oppslutning om det å betale skatt for å finansiere velferdssystemet, men opplever folk at det blir mange som unndrar skatter og avgifter uten at dette får konsekvenser, kan vi risikere at oppslutningen om å betale skatt faller og finansieringen av velferdsstaten svikter. Dette kan få store konsekvenser for folks trygghet og velferd på lengre sikt, svarer Holte.

Færre domfellelser - taper store summer

Skattedirektøren påpeker at samfunnet går glipp av store beløp som unndras beskatning. Samfunnsøkonomisk analyse har anslått at staten taper mellom 12 og 60 milliarder årlig som følge av skatteunndragelsene knyttet til arbeidsmarkedskriminalitet.

– Jeg har forståelse for at politiet er inne i en tung omorganiseringsprosess, men er bekymret for våre saker, og ser at det i 2017 har gått i feil retning. Ser vi på domfellelser med ubetinget fengsel, hadde politidistriktene på landsbasis mellom 112 og 122 domfellelser i perioden 2014-2016. I 2017 falt antallet til 79. Antallet må vesentlig opp for at vi skal sikre allmennprevensjon, legitimitet og oppslutning om finansiering av velferdsstaten, sier Holte.

Han forteller at Skatteetaten sammen med Økokrim jobber med å finne tiltak for å forbedre politi- og påtale­myndighetens innsats på området.

– Jeg har forventninger til at dette arbeidet vil gi en positiv utvikling på området, og at politiet vil følge opp tiltakene som foreslås som ledd i forbedrings­arbeidet, sier Holte.

Også hos Konfliktrådet oppleves det en nedgang i straffesaker fra politidistriktene. Tallene derfra, viser at det var en topp på 4144 straffesaker innsendt fra politidistriktene i 2011. Altså saker der politiet mente et møte mellom fornærmet og gjerningsmann var bedre egnet enn straffesakssporet.

I 2017 hadde dette falt til 3612 saker. Tallene for første halvår 2018 viser et ytterligere fall på 8 prosent. Dermed ligger det heller ikke her noen forklaring på hvorfor politiet får færre påtaleavgjorte saker.

– Folk dropper å anmelde

Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge, tror forklaringen på nedgangen i anmeldt kriminalitet er sammensatt.

– Det var forventet at politiets tjenesteproduksjon ville falle noe under reformen. Likevel tror jeg et vesentlig bidrag til mindre anmeldt kriminalitet er at det har blitt lengre avstand mellom innbyggerne og politiet. Politiet er mindre tilgjengelig mange plasser både fordi den geografiske avstanden har økt og fordi det har blitt reduserte åpningstider. Mange melder også at det tar svært lang tid å komme igjennom hos politiets sentralbord, sier Klinge, som også sitter i Stortingets justiskomité.

Klinge sier regjeringen hele tiden har vist til at nedgangen i produktiviteten skulle være midlertidig.

– Jeg er bekymret for at den store sentraliseringen i reformen fører til at nedsatt produktivitet blir en varig virkning. Jeg frykter at avstanden til politiet har økt så mye at folk dropper å bruke tid på en anmeldelse de tror likevel blir henlagt. Dessverre vil nedgangen i anmeldelser oppfattes som et argument om å redusere innsatsen på forebyggende og tilstedeværende polititjeneste i mange deler av landet, tror hun.

Klinge mener tallene gir et vrengebilde av den faktiske situasjonen.

– Det er åpenbart at kriminaliteten på enkelte områder ikke går ned, selv om antall saker faller i politistatistikken. På mange steder har det blitt dårligere polititjeneste enn hva det var tidligere. Men jeg opplever at regjeringen bruker statistikken til å fortelle at det skjer så lite, at det var forsvarlig å fjerne lokalpolitiet mange steder, sier Klinge.

Rykket ikke ut før ordføreren truet

I begynnelsen av september oppsto en alvorlig situasjon i det lille kystsamfunnet Nufsvåg i Loppa kommune, helt vest i Finnmark. En mann slo løs med brekkjern i husveggene, og flere innbyggere, deriblant en enslig kvinne på 84 år, var livredde og vettskremte.

De ringte politiets alarmnummer 112. Der svarte en politioperatør uten kunnskap om de lokale forholdene. Vedkommende oppfattet ikke alvoret, med den følge at politibistand ble avslått. Den 84 år gamle kvinnen visste ikke hva hun skulle gjøre, og ringte i sin fortvilelse til ordfører Stein Thomassen og ba han om hjelp.

Ordføreren grep telefonen, ringte det samme politiet, og måtte true med at han ville stable på beina sivile innbyggere for å redde den gamle damen hvis politiet ikke kom. Det endte med at operasjonssentralen dirigerte en patrulje fra Alta – to timer unna – til å ta oppdraget.

– Jeg ville ha brukt 30-40 minutter ut til stedet. Vi visste hvem som hadde båt, og hvordan vi skulle komme oss dit da jeg var ansatt på Loppa lensmannskontor, sier tidligere lensmannsbetjent Bjarte Takvam til Politiforum.

I dag jobber han i reinpolitiet.

– Med vår lokalkunnskap, hadde vi åpenbart rykket ut med en gang, fordi vi visste hva slags person dette dreide seg om, sier Takvam videre.

I dag er all polititjeneste ved lensmannskontoret, før bemannet med fire uniformerte og en sivilt ansatt, nedlagt. Politiet som svarer når det er nød, sitter 10 timers biltur unna i Kirkenes, mens de som skal foreta den faktiske utrykningen, må bruke nærmere to timer under gode kjøreforhold.

– Det som bekymrer meg mest, er at befolkningen ikke blir tatt på alvor. De føler seg truet, sier ordfører Thomassen (Ap) til Politiforum.

Han mener det nå har oppstått en situasjon med usikkerhet.

– Vi har ikke lenger et likeverdig tilbud og tilgang til polititjenester, sier ordføreren.

I fjor måtte kommunens brannfolk iverksette en PLIVO-aksjon (pågående livstruende vold) for å bistå innbyggere som fortvilet ringte. Fordi det ville ta for lang tid å få fram nærmeste politipatrulje.

– Politiet er jo ikke der tingene skjer. At de sender en patrulje ut til kommunen en gang hver 14. dag, er langt unna tilfredsstillende sier ordføreren.

Færre patruljer

Politiansatte i førstelinjen som Politiforum har vært i kontakt med, er heller ikke tilfredse med arbeidshverdagen etter at politireformen nå har satt seg.

– Jeg er dypt skuffet, sier en erfaren tjenestekvinne.

Hun ønsker ikke bli identifisert av frykt for represalier. Tjenestekvinnen forklarer at enkelte politipatruljer har fått større dekningsområde, og at det har blitt færre av patruljene. Årsaken, sier hun er at alt av lederstillinger i det nye politikartet skulle besettes før grunnstillingene var på plass.

– Det er ikke nok folk, slik at det har blitt færre politiansatte til å betjene vanlige ordensoppdrag og etterforskning. Selv om antall politi per tusen øker, har ting gått i feil retning med tanke på hvordan vi kan betjene innbyggerne, sier hun.

Et annet sted i politiet forteller en operativ betjent:

– Vi vegrer oss for å sette inn arrestanter, fordi det genererer bruk av overtid på grunn av at vi ikke lenger har arrest, slik vi hadde for noen år siden. I tillegg har vi også mistet tilgangen til etterretningspersonen, som ga oss operative verdifull informasjon når vi skulle slå ned på ulovligheter. Jeg opplever rett og slett mer segmentering og lengre avstander innenfor politiet, sier vedkommende.

Personen forteller at de tidligere skrev langt flere egenanmeldelser på forhold under patruljekjøringen, fordi det var tid til det. Med færre politipatruljer på større områder, handler hverdagen i langt større grad om å kjøre utrykning fra sted til sted, i stedet for patruljekjøring hvor politiet kan gripe inn.

– Politiet sager over greina vi sitter på, når politisjefene ikke er ærlige på ressurssituasjonen opp mot politikere og ut i befolkningen, sier politibetjenten.

Opposisjonen krever handling

Leder av Justiskomiteen Lene Vågslid (Ap) mener noe av årsaken til at politiet ser ut til å ha fått lavere produksjon er trangere budsjetter for å drifte politidistriktene og for liten politisk kontroll fra regjeringens side under gjennomføringen av politireformen.

– Vi får mange bekymringer fra tillitsvalgte og ansatte i politiet om at innsatsen mot for eksempel organisert kriminalitet ikke er god nok, fordi ressursene ikke strekker til, sier Vågslid til Politiforum. 

Hun forteller at hovedinntrykket er at selv om politiet er styrket, så opplever politidistriktene det motsatte.

– Politiets Fellesforbund har lenge sagt at reformen går ut over den daglige «produksjonen» fordi reformen ikke er tilstrekkelig finansiert. Vi har derfor foreslått å styrke politibudsjettene med over 300 millioner kroner, men får ikke gehør, fordi regjeringen mener politidistriktene er styrket. 22. juli-kommisjonen slo tydelig fast at den viktigste beredskapsressursen er det ordinære politiet. Der må innsatsen legges i mye større grad, sier Vågslid.

Hun viser til at politidistriktene så langt i år går om lag 117 millioner kroner i minus, noe Vågslid blant annet mener kommer som en konsekvens av pålagte effektiviseringskutt og en pris- og lønnsvekst som overstiger styrkingen av politidistriktenes budsjetter.

– Selv om regjeringen viser til at det ansettes mange nye i politiet, så får vi melding om at politidistriktene ikke har råd til å erstatte mange av de som for eksempel pensjonerer seg. De kan ikke bare telle nye hoder, uten å trekke fra de som slutter, sier Vågslid.

Hun er bekymret over at det ser ut til at Politidirektoratet (POD) øker antall ansatte i byråkratiet.

– Jeg forventer at justisministeren følger opp intensjonene i reformen, og får mer, og ikke mindre polititjeneste for pengene. Samtidig må han sørge for et statsbudsjett for justissektoren som monner, og ta grep over gjennomføringen av reformen slik at POD kanaliserer politiressursene på en måte som gir god gjennomføring av reformen. Nå fungerer dette svært ulikt over hele landet. Noen steder går det bra, andre distrikter melder om noe helt annet, sier justiskomiteens leder. 

Også Klinge mener noe må gjøres.

– Jeg forventer en forbedring rimelig raskt, men da må regjeringen faktisk ta situasjonen på alvor. Det er begrenset hvor lenge man kan skylde på at reformen tar ressurser. Hva om årsaken til lavere antall registrert kriminalitet ikke har kun å gjøre med reformarbeidet, men mer med selve reformens innretning? spør Klinge, og fortsetter:

– Samtidig som regjeringen skryter av at antall stillinger i politiet vokser, er de ikke interessert i å fortelle hvor stillingene brukes i politiet. Vi har forholdt oss til lovnaden om at det skulle bli flere politipatruljer i områder der lensmannskontorer ble lagt ned, men ser ikke at nedlagte lensmannskontorer er erstattet av aktive politipatruljer slik regjeringen lovet.

Justisminister Tor Mikkel Wara har ikke besvart Politiforums spørsmål i saken.

Politidirektoratet svarer: Ber om tålmodighet