Fagforenings­toppene i politiet tordner mot politi­budsjettet: – En provokasjon

– Dette betyr en nedbemanning av norsk politi.

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, går knallhardt ut mot regjeringens påståtte finansiering av flere politifolk. Han mener den vil gå hardt utover annen polititjeneste.

– Med tanke på de klare løftene som har kommet, så mener vi det er en provokasjon med 50 bare millioner kroner. Nå må det gjøres beinharde prioriteringer også innen andre viktige områder. Sånn sett er det ingen enkel oppgave å være leder i norsk politi om dagen, slår Bolstad fast.

Før statsbudsjettet krevde fagforeningen en milliard kroner på bordet. PF ønsket at 800 millioner skulle gå til å få alle ferske politifolk fra de siste årene i jobb, mens 200 millioner måtte til for å løfte etterforskningen i norsk politi.

Bolstad må se langt etter begge deler.

– Hva gjorde dere i forkant for å prøve å få gjennomslag for disse kravene?

– Vi reiste rundt til alle partienes justisfraksjoner med to krav. Ny utdannede i jobb og penger til etterforskningsløftet. Det siste skulle løfte etterforskerne innen seksuelle overgrep, grov vold og voldtekt, og ville løftet politiet opp på et høyere nivå. Det blir det altså ikke noe av. Og vi skal ikke glemme at distriktene har et antatt merforbruk på 200 millioner i 2018. Det betyr ytterligere 200 millioner kroner i minus, allerede før 2019.

Juristene: Håper Stortinget rydder opp etter regjeringen

I løpet av det siste året har situasjonen for landets politijurister vært behørig belyst. Gjennomtrekk, for mye arbeid og stadig lenger liggetider for saker som hoper seg opp. Sverre Bromander, leder i Politijuristene og Juristforbundet-Stat, er mildt sagt skuffet.

– Jeg synes ikke budsjettet svarer på utfordringene som har vært løftet fram i det hele tatt. Dette var en mulighet for regjeringen til å vise at de tok tilstanden på alvor. Nå viste de at de ikke tar utfordringene i strafferettspleien på alvor.

– Hva hadde du håpet på?

– Jeg hadde håpet at man i alle fall adresserte utfordringene. Slik situasjonen er nå, hadde man trengt øremerkede midler og en satsing på påtalemyndihgeten. Da kunne man tatt tak i alle sakene som ligger rundt i politidistriktene nå, sier Bromander, og fortsetter:

– Det handler om troverdigheten til hele straffesakskjeden. Den synker når sakene ligger så lenge som de gjør nå.

Bromander mener regjeringen nå forspilte sin mulighet. Nå håper han at Stortinget tar ansvar.

– Nå får vi håpe at Stortinget retter opp. Regjeringen viser bare til at reformen ikke har fått tid til å virke ennå, men det er ikke nok. Man kan ikke si at man venter på at reformen skal gjøre det bedre, for det vet man ikke at den vil gjøre. Så langt har det ikke hjulpet i det hele tatt.

Forslaget til statsbudsjett for 2019, føyer seg inn i en skuffende tradisjon fra de siste årene, sier juristlederen.

– Jeg har vært skuffet over regjeringen over lang tid når de stadig henviser til underliggende etater. Når de ikke en gang klarer å nevne utfordringene i straffesakskjeden i budsjettet, så blir jeg skuffet igjen, konkluderer Bromander.

Politilederne: Mener budsjettet er kraftig underfinansiert

Geir Krogh, leder i Norges Politilederlag, mener budsjettet fra regjeringen bærer bud om høye ambisjoner. Høye ambisjoner, som er umulige å leve opp til nå.

– Umiddelbart mener jeg regjeringens ambisjoner for politiet langt overstiger budsjettøkningen på 1,3 milliarder. Slik jeg ser det er vi klart underfinansiert. Poenget er at om du skal gjennomføre alt regjeringen vil, så må det langt mer til, sier Krogh.

– Forbereder du nå politilederne på nok et år med tøffe prioriteringer?

– Det er bare et sted du kan ta inndekningen, og det er på driftsmidlene. Der har jo både vi og Politiforum konstatert at det har vært en stor reduksjon i de frie midlene allerede. Dette vil komme på toppen. Og de 50 millionene til nyansettelser er nesten ikke noe poeng å kommentere, det sier seg selv at det er for lite.

– Regjeringen kutter 51 millioner siden de mener man kan hente ut gevinster for Nærpolitireformen. Er det for tidlig å hente ut gevinsten?

– Ja, åpenbart. Jeg vet ikke hva som ligger til grunn for den gevinsten, men et høres rart ut. Det er røde tall i alle distrikter og de sliter med å gjennomføre reformarbeidet.

Får ros for spiss beredskap

– Nå ser vi at vi får et stadig større gap mellom finansieringen og det man skal gjennomføre. Det er en negativ utvikling vi er tydelige på overfor politikerne hvert bidige år, sier PF-leder Sigve Bolstad.

I år som i fjor må Politiets Fellesforbund og Bolstad konstatere at de må jobbe hardt etter at forslaget til statsbudsjett er lagt fram, i stedet for å få gjennomslag allerede i fremleggelsen. 

– I fjor ble det satt av null kroner, og det endte med 131 millioner. Det var heller ikke en fullfinansiering, men en delvis seier til slutt. Vi skal jobbe beinhardt for å få til en økning nå også.

Politiet har hatt en prosentvis kraftig budsjettvekst de siste årene, men de frie midlene til politidrift har latt vente på seg de siste par årene. Bolstad roser regjeringen for å satse på politiets spisseste ende, men mener beredskapssenter og helikopter burde vært finansiert uten at det gikk utover distrikter.

– Skal man gi ros, så ser vi at man skal styrke den spisse beredskapen med beredskapssenteret og helikopter. Men man har gjort feil ved å la det gå utover bekjempelsen av hverdagskriminaliteten. Det er riktig med styrking av det spisse politiet, men ikke hvis det går på bekostning av hverdagsberedskap og løft av etterforskningsfaget. Det kan få negative konsekvenser på kort og lang sikt.

Dette sier Høyres Peter Frølich om politibudsjettet: – Distriktene kan selv prioritere stillinger innenfor dagens rammer

Justisdepartementet har så langt ikke besvart Politiforums forespørsel om intervju i dag.