Fikk knivstikk mot halsen - reddet av skinnjakka
En ordinær promillestopp ble en kamp på liv og død for politibetjent Ronnie Fiskvik (24) i Salten politidistrikt.
Det er ikke nødvendigvis bare i de store byene dramatikken skjer brått og uventet for politifolk. Politibetjenten var sammen med sin jevngamle kollega ute på vanlig patruljekjøring for Meløy lensmannskontor i Salten politidistrikt en januarkveld i år.
Før vaktsettet var over, skulle Fiskvik være millimeter fra å bli drept i tjeneste.
De var ute på patruljekjøring, da de bestemte seg for å stanse en forankjørende bil. De ga stopptegn. Bilføreren stanset ikke umiddelbart, men fortsatte til han fant en liten avkjøring foran et bolighus der han kjørte inn og stanset. Han var alene i bilen.
Politifolkene stanset bak mannens kjøretøy, og sperret avkjøringen med politibilen for å hindre han i å stikke av ut på veien igjen.
− Vi gikk begge ut av den uniformerte politibilen, og vi var begge i politiuniform. Før vi kom frem, kom han selv ut av bilen. Vi henvendte oss til han, og sa at vi ønsker en blåsekontroll for å kunne ta en alkotest av ham. Da han skjønte det, ble han mindre velvillig, og sa noe om at han han helsemessige årsaker ikke kunne blåse i alkometeret vi hadde med, sier Fiskvik.
Politibetjenten kjente at det luktet alkohol av mannen, og de fastholdt at han enten måtte blåse, ellers ville han bli pågrepet han for inntransportering og tvangsmessig blodprøve. Det var ingenting i situasjonen som tilsa noen forhøyet beredskap, understreker Fiskvik.
Bøyde hodet på refleks
De to polititjenestemennene forsøkte å snakke med mannen for å få ham til å bli med frivillig.
− Mens vi snakket med ham, sa han: "Se opp på månen". Jeg antok han sa det for å distrahere oss, så vi fokuserte fremdeles på mannen.
Politibetjentene sto på dette tidspunktet på hver sin side av mannen, begge med fronten mot ham. De gjorde seg klare til å fysisk føre mannen mot politibilen.
− Vi hadde ennå ikke kommet i posisjon for å visitere han, da jeg så at han tok hånden innenfor jakka. I en svært rask bevegelse kom hånden ut, og jeg så det glimtet, uten at jeg så hva det var. Samtidig vendte han seg mot meg, og løftet hånden raskt over hodet, sier Fiskvik.
Mannen formelig tok sats, og bøyde knærne for å få inn et hardt slag med hele kroppstyngden bak.
− På refleks rakk jeg å bøye hodet litt til siden, samtidig som jeg gikk hardt inn i kroppen hans for å få ham ut av balanse. Jeg så jeg ikke hadde sjanse til å komme unna. På samme tid slo han sin egen hånd svært hardt ned, og traff meg med stor kraft på siden av halsen og øret med hånden. Vi landet begge på bakken, det var is og glatt.
Mannen ble liggende på magen, og Fiskvik kom seg fort opp på ryggen hans.
− Han ville ikke gi meg hendene slik at jeg kunne få på ham håndjern, så jeg pepret han slik at jeg fikk opp ei hånd. Med nok en dose pepperspray, og med hjelp av kollegaen, fikk vi sammen frem den andre hånden, og fikk på håndjern, forteller Fiskvik.
Blod på fingrene
I det politibetjentene fikk kontroll på mannen, og han fremdeles lå på bakken, oppdaget Fiskviks kollega at det sto en kniv inn i jakkekragen på Fiskviks skinnjakke - rett inn fra siden.
− Hun trakk den ut, og jeg fikk blod på fingrene da jeg strøk meg i nakken. Jeg kjente ikke noen smerte fra såret i bak i nakken, sikkert fordi adrenalinproduksjonen var høy. Det som gjorde mest vondt var øret som hadde fått et kraftig slag, sier Fiskvik.
De var fremdeles de eneste politifolkene på stedet, og tok selv jobben med å kjøre en time inn til Bodø for å få gjerningsmannen i arrest.
− Jeg skal ikke legge skjul på at det var en spesiell kjøretur å sitte sammen i baksetet med en mann som rett før hadde forsøkt å drepe meg. Men turen inn til Bodø gikk greit, og vel fremme tok kollegene der over.
Da først fikk Fiskvik sjekket omfanget av egen skade. Kuttet i nakken var begrenset til et risp i halshøyde. Fiskvik tror at årsaken til at det var så vondt i øret, var at gjerningsmannen traff øret med hånden fordi han fikk kastet hodet til siden, mens kniven gikk inn og igjennom jakkekragen.
Der gikk kniven igjennom fire lag skinn. To i selve jakka, og to i kragematerialet, samt to lag ulltrøye.
− Jeg er overbevist om at skinnjakka berget livet mitt, sier Fiskvik i dag.
- Glad i skinnjakka
Vinterkulden gjorde at han hadde brettet opp jakkekragen, slik at mye av halsen var dekket. De fire lagene med skinn tok endel av energien i kniven. Det, sammen med refleksbevegelsen hvor han kastet hodet til siden og seg selv mot mannen, gjorde at knivbladet traff sidelengs inn mot nakken.
Uten refleksbevegelsen, er det mye som taler for at knivbladet hadde truffet på siden av halsen.
− Jeg må innrømme jeg har blitt veldig glad i skinnjakka etter dette, sier Fiskvik.
Han har fått med seg at POD har gitt ordre til Politiets Fellestjenester om finne en erstatter for den 23 år gamle jakkemodellen.
− For å si det slik, jeg ønsker ikke noe mindre motstandsdyktighet enn det skinnjakka representerer.
Hendelsen viser at situasjoner som i utgangspunktet har et lavt spenningsnivå, uhyre raskt kan eskalere.
− Jeg er overbevist om at han skjønte hva han drev med, og at han ønsket å skade meg, sier Fiskvik.
Han erkjenner at hendelsen satte en støkk i han.
− Jeg er glad for at jeg kom unna dette med helsa i behold. Det har gått bra med meg i ettertid. Nå ser jeg på hendelsen som en svært nyttig erfaring, og jeg tror dette har gjort meg til en bedre politimann. Jeg har blitt mye mer observant på hvor folk har hendene sine. Akkurat som instruktørene på Politihøgskolen fortalte at vi skulle følge med på. Nå ser jeg i enda større grad betydningen av det vil lærte på Politihøgskolen sier Fiskvik, som var nyutdannet i fjor sommer.
Hadde lettvest
Fiskvik og kollegaen hadde begge lettvest, og var således iført det verneutstyret en vanlig patruljekveld skulle tilsi. Men lettvesten dekker ikke annet enn vitale organer i overkroppen.
− Hvis Politiets Fellestjenester klarer å få frem uniformsplagg med en god stikk- og kuttbeskyttelse i kombinasjon med at det er praktisk å bruke, hadde det vært fint å få når skinnjakken skal byttes ut. I operativ tjeneste er vi i en utsatt posisjon. Hvis det finnes materialer som kan bli mindre skadeutsatt er det bra hvis det kan tas i bruk i politiuniformen, sier Fiskvik, og fortsetter:
− Det er ikke bare i tilfelle vi blir angrepet. Men også entring gjennom knuste vinduer, hopping over piggtrådgjerder kan forårsake skade på oss. Praktiske uniformsplagg må puste, de må ikke være for tunge og eller hemme oss, og plaggene må fungere i både kulde og varme uten å hindre oss i å gjøre jobben på en skikkelig måte.
Han skryter av operasjonsleder og egen ledelse for god debrief og ivaretagelse etter hendelsen.
− Vi ble veldig godt mottatt når vi kom til Bodø, kolleger tok seg av fangen, vi fikk en kaffe, og deretter ble vi kjørt til legevakta. Der fikk jeg renset kuttet i nakken. Og vi fikk tilbud om å gå av beredskapsvakt resten av natta. Det takket vi ja til, men var tilbake på jobb neste kveld.
Fiskvik var ikke sykemeldt, så med en plasterlapp i nakken, og noen risp på hendene etter basketaket, var han i tilbake i vanlig tjeneste allerede neste dag.
− Det tror jeg var bra. Det hadde ikke vært bra å bli sittende hjemme og gruble. Det var best å være sammen med kollegene.
Politiadvokat Viktor Madsen ved Salten politidistrikt opplyser at han har saken til vurdering med tanke på flere etterforskningsskritt. Han har ennå ikke besluttet hva tiltalen skal lyde på. Dermed må gjerningsmannen ennå avvente en tiltale som i ytterste konsekvens kan bli drapsforsøk på polititjenestemann.
Sjekk alternativene
Hovedverneombud Audun Buseth sier til Politiforum at denne saken viser at politiet fra tid til annen må være forberedt på slike hendelser som en del av jobben.
− Å bli utsatt for kniv og andre skarpe gjenstander er ikke lenger uvanlig for polititjenestemenn. Da mener jeg det er viktig at politiet sjekker, og ser på alternativer for å bedre vern mot kuttskader. Jeg mener det er naturlig å vurdere å bygge kuttbeskyttelse inn i de nye ytterjakker som det nå arbeides med, sier han.
Buseth ber om at en eventuell kuttbeskyttelse ikke går på bekostning av fremdrift med anskaffelse av nye jakker, og at funksjonaliteten i plaggene ivaretas.
Daværende PDMT (Politiets data- og materielltjeneste) har tidligere, over flere år, jobbet med et pilotprosjekt hvor de så på et bredere spekter av kuttbeskyttelse spesialdesignet for politiets behov.
Bakgrunnen var at politiet jobber i nærkontakt med mennesker som kan ønske å skade tjenestemennene, samt fare fra passive trusler som å kutte seg på glasskår ved endring gjennom knuste vinduer eller andre skarpe objekter i omgivelsene.
I resultatet fremgår det at de kutthemmende materialene kan integreres i et hvilket som helst plagg ved at de strykes på utsatte områder. Dette er tynne materialer som har sterke egenskaper i form av å kunne gi bedre kuttbeskyttelse.
Det er kjent at Politiets Fellestjenester (PFT) har fått i oppdrag fra Politidirektoratet (POD) om å komme med en erstatter for skinnjakka. Spørsmålet er nå om PFT vil ta i bruk nye kuttbeskyttende tekstiler i nye uniformsplagg.
− Vi er opptatt av at våre mannskaper skal unngå skader når der er i tjeneste. Vi vil derfor ta dette med oss i vår dialog med Politiets Fellestjenester, sier seksjonssjef Jørn Schjelderup i PODs beredskapsseksjon.