– Følger overordnede prioriteringer

Denne helgen forteller Politiforum om brannfolk og ambulansesjåfører i Karasjok, som frykter for publikums og egen sikkerhet når det er langt til nærmeste politipatrulje.

Det er Mathiesen, lensmann i Porsanger, som er leder for politiet også i Karasjok. Han sier de skal ansette flere folk som skal inngå i aktiv tjeneste, og med det redusere bruken av reservetjeneste. Slik vil utrykningstiden kunne reduseres ved flere oppdrag, sier han, selv om han erkjenner at det tar tid å rykke ut fra ett sted til et annet.

– Hvis hendelsen skjer på dagtid vil det i det vesentlige være operative på jobb på begge steder og det har mindre betydning hvor de som har vakt og beredskap oppholder seg. Generelt kan det sies at det er begrenset med oppdrag som krever utrykning og at organiseringen kan sees på i lys av dette.

Porsanger har oftere vakt enn Karasjok fordi analyser viser at Porsanger har flere hendelser som krever utrykning enn Karasjok. Med utgangspunkt i en slik fordeling av vakter som vi har gjort er det grunn til å tro at det totale antallet hendelser hvor innbyggerne vil måtte vente på politiet har blitt vesentlig redusert, sier Mathiesen.

–  Hva synes politiet om at brannvesen må ta seg av oppdrag med berusede personer og at ambulansen må be publikum om hjelp for å ha kontroll på personer som kan utagere?

– Det er selvfølgelig en optimal og ønsket situasjon at det er politiet som løser slike oppdrag. Men både brann og ambulanse vil i gitte situasjoner kunne måtte gjøre en innsats. Det er i slike tilfeller viktig at utrykningsleder sammen med sine mannskaper gjør en vurdering av den konkrete situasjonen og av mannskapets sikkerhet og om de vil kunne påbegynne og løse oppdraget i samråd med operasjonsleder og innsatsleder. En samlokalisering av nødetatene slik det er besluttet i Finnmark vil bidra positivt til å få et godt og bredt beslutningsgrunnlag for alle i brann og helse basert på opplysninger fra politiet – nettopp fordi nødetatene sitter i samme rom og snakker direkte til hverandre.

Ikke alltid det ansatte ønsker

Mathiesen kjenner ikke igjen tilfellene brannvesenet og ambulansen ramser opp og kan således ikke kommentere dem konkret. Men lensmannen bekrefter at politiet i Karasjok ikke fikk lov til å drive elveoppsyn. Han viser til at Reinpolitiets åtte patruljer har som hovedoppgave å løse saker som har med natur og reindrift å gjøre.

– Beslutningen om å ikke benytte mannskaper fra Karasjok lensmannskontor til å bedrive oppsyn, all den tid vi har restanser på straffesaker, er en prioritering vi står helt og full inne for. Prioriteringen er også i tråd med Politidirektoratets særskilte prioriteringer for 2018, om å redusere straffesaksrestansen, og politimesterens prioriteringer i Finnmark. Beslutningen om bruk av og prioritering av oppgavene tas av tjenesteenhetsleder på bakgrunn av de overordnede føringene fra politidirektoratet og politimesteren – og dette er fra tid til annen ikke det samme som ansatte ønsker å gjøre.

Eksempelet brannvesenet viser til, der en person skal ha blitt avhørt hjemme og ikke på
lensmannskontoret, var et bevisst valg, sier lensmannen.

– Når det gjelder oppdrag med en psykotisk person så har mannskaper fra Porsanger
lensmannskontor nøkkel og tilgang til lensmannskontoret i Karasjok. At patruljen valgte å avhøre personen på stedet fremfor å gjøre dette på lensmannskontoret, er som følge av at mer og mer av politiarbeidet blir utført ute: Politiarbeid på stedet. Det har blitt vanlig at personer ikke tas med til lensmannskontoret for avhør enn hva tilfellet var tidligere, forklarer Mathiesen, som understreker at det kan være vanskelig å gjøre alle til lags.

– Beslutningen som patruljen tok om å be familien om å forlate huset eller bruke et annet rom, er etter all sannsynlighet tatt med tanke på å få til en så optimal avhørssituasjon som overhodet mulig. Det er her viktig å være klar over at det ikke alltid er mulig å finne løsninger som alle berørte parter er 100 prosent fornøyd med, og da må mannskapene gjøre noen valg.

Skal ikke forebygge mindre

– Er det i tråd med nærpolitireformen at de ansatte på lensmannskontoret opplever at de patruljerer mindre enn før?

– Opplevelsen av at det er mindre patruljering nå enn tidligere er for det første en subjektiv
oppfatning. Det er ikke meningen at politiet skal patruljere lite og bare sitte inne å etterforske. Men i perioder hvor det har vært mange innkommende straffesaker, som også krever mye etterforskning, kan det være behov for mye etterforskning, og bevisst prioritering mot det. I vurderingen mellom etterforskning og operativt arbeid, er det tatt hensyn til at det operative behovet for patruljering er på et meget moderat nivå, mens straffesakene må avvikles.

– Stemmer det at politiet i Karasjok først og fremst skal fokusere på å etterforske saker og ikke drive forebyggende virksomhet?

– Nei, det stemmer ikke at politiet i Karasjok først og fremst skal etterforske og ikke forebygge.
Det er viktig å forebygge slik at man kan hindre en del straffbare forhold i å skje. Men i perioder med mange straffesaker må disse prioriteres. Dette gjelder hele Finnmark politidistrikt og er ikke spesielt for Karasjok. Det vil også i dag være fullt mulig å forebygge og kjøre ut, men det må være bevissthet rundt hvordan det praktiseres. Det har i høst blitt innført at politiet skal forebygge ved å komme innom enkelte møter på Sametinget, noe vi ikke har gjort tidligere, sier Mathiesen.
Lensmannen mener det er vanskelig å sammenligne gamle lensmannskontorer med dagens
organisering og tjeneste etter reformen. Han sier polititjenesteleder Grønnli i Karasjok kan organisere tjenesten etter det han mener er riktig, men også er underlagt seksjonsleder som sitter i Karasjok.

– I dag må Karasjok delta i en felles dugnad med Porsanger for å etterforske straffesaker i hele tjenesteenheten og den geografiske driftsenheten, og har derfor fått mer arbeidsmengde enn tidligere. Ny struktur og nye tjenesteenheter ble innført 1. februar i år, og vi er ennå i en forholdsvis tidlig fase i implementeringen av reformen. Vi gjør så godt vi kan, og det vil alltids være behov for å forandre på arbeidsprosesser, noe vi har fortløpende fokus på, sier Mathiesen.

Lensmannen sier at det har tatt noe tid å få på plass ansatte nok i Karasjok og Porsanger den siste tiden, men at ting tyder på at det er en utfordring politiledere må forberede seg på å ha over tid.

– Vi har hatt vakanser i både Karasjok og Porsanger når folk har sluttet, og det har tatt noe tid før nye er på plass. Dette er noe vi må leve med og det ser ut til at økt frekvens på turnover er noe som stadig er økende og som setter krav til betydelig administrasjon fra lederne.