«For folk på bygda, er det liten trøst i at politiet når responstidskravene»
At politidistriktene oppfyller responstidskravene er ingen forsikring for at politiet dukker raskt opp utenfor de store stedene.
Publisert
Sist oppdatert
Ordføreren i Vardø er redd for at sivile skal bli nødt til å gripe inn i, dersom politiet ikke kommer når det er behov. I Høyanger i Sogn og Fjordane måtte brannvesenet i sommer pågripe en knivmann, fordi politiet var for langt unna. Det finnes flere eksempler.
Svarene fra politiet i de ulike sakene ligner. Det beklages at man kom sent, men understrekes samtidig at politiet oppfyller responstidskravene i de fleste tilfellene. I Finnmark var det denne uka justis- og beredskapsminister Anders Anundsen sin tur:
«Man vil kunne oppleve noen situasjoner hvor politiet bruker lengre tid enn det man kanskje skulle ønske for å komme til ulike steder, men hvis vi ser på de kravene som er stilt til politiet når det gjelder responstid så oppfyller Finnmark alle de kravene.»
Så fint. Men det hjelper jo ikke de som opplever at politiet kommer for seint.
På steder med over 20.000 innbyggere, steder med mellom 2.000 og 20.000 innbyggere og steder med under 2000 innbyggere, skal politiet på landsbasis i 80 prosent av tilfellene nå fram innen henholdsvis 15, 30 og 45 minutter. Målet ble nådd på landsbasis 2015, men i enkeltdistrikter der avstandene er størst, sleit politiet med å nå fram til grissgrendte strøk innenfor kravene, viste den første runden med gjennomgang av responstidstall i fjor.
Man skal ta forbehold om at tallmaterialet her var ganske tynt, men det tyder altså på at det er vanskelig å rykke ut raskt nok til de små stedene. Dette til tross for at Norge allerede aksepterer at det kan ta i alle fall en halvtime lenger tid å rykke ut til mennesker i nød på landet enn i byene. Politiet får likevel godkjentstempelet når responstiden måles på distriktsnivå (hvem som faktisk har definert at det er OK for folk på bygda å måtte vente i 45 minutter er en annen sak, for det er vel lite trolig at folk på bygda selv synes det er helt problemfritt).
Intensjonen med reformen å få flere politifolk ut, nærmere befolkningen. Som en del av dette arbeidet, blir mange lensmannskontorer og tjenestesteder nå lagt ned. Hvis man virkelig mener alvor med nærpolitireformen, bør første bud være å nå responstidskravene også på bygda. En mulig innskjerping av kravene, som politiledelse og politikere har snakket om, bør kanskje først skje utenfor tettbygde strøk.
Da vil responstidskravene kunne fungere etter reformens intensjon og kunne være med på å forplikte politiet til å være på veiene ute i distriktene. For mennesker som bor utenfor byer og større tettsteder, er det liten trøst hvis politidistriktet når sine responstidskrav på generell basis, som følge av at de rykker raskt ut til stedene der det skjer mest kriminalitet. Hvis det er nok for politisjefer og justisministere, så blir responstidskravene bare en hvilepute.
