Grove voldtekter havner bakerst i køen. Nå ønsker Oslo-­politiet justering av kravene til tilrette­lagte avhør

Med kraftig økning i seksuelle overgrep mot barn på nett, har politiet ved Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt fått mye å gjøre. Restansene øker og liggetiden for alvorlige saker blir lenger.

Det fører til at grove voldtekter av voksne havner langt bak i køen i Oslo politidistrikt. Nå foreslås det å lempe på kravene til tilrettelagte avhør for å frigi ressurser.

– Restansene har økt bekymringsfullt siden sommeren. Nå har vi godt over 100 saker som er over 12 måneder gamle, mens vi for en tid tilbake var nede i 40 saker. Og da snakker vi voldtektssaker. Voldtekter av voksne havner bak i køen når vi må prioritere kapasiteten og holde fristene for tilrettelagte avhør, forteller seksjonssjef Kari-Janne Lid.

Strenge og absolutte tidsfrister

For det er de tilrettelagte avhørene som tar opp mye av tiden til etterforskerne. Det er  overkommelig for seksjonen er å gjennomføre 15-20 tilrettelagte avhør i måneden, men de siste par månedene har de ligget på det dobbelte. I november gjennomførte seksjonen 33 tilrettelagte avhør.

– Da går de fleste ressursene våre til å gjennomføre avhørene og gjøre den helt
nødvendige etterforskningen i de sakene. Det er problematisk at det er frister som styrer prioriteten, og ikke alvorlighetsgrad i sakene.

For å unngå at barn under 16 trenger å vitne i retten, skal det gjennomføres tilrettelagte avhør på barnehusene. Men fristene er knappe, slik at avhørene må prioriteres raskt.

– Vi er ikke imot fristene i seg selv, men vi trenger en justering på hva som bør falle innenfor fristene. POD har virkelig satt tilrettelagte avhør på agendaen og tvinger distriktene til å prioritere avhør av barn. Det er viktig og bra, men det er viktig at statistikk og tall ikke overkjører muligheten for å prioritere og at hastverk fører til dårligere kvalitet. Da virker det mot sin hensikt, sier Lid.

Vil ha større rom for skjønn

Et eksempel kan være en fest der det kan ha vært vitner som har hørt om at det skal ha
foregått et seksuelt overgrep og politiet må avhøre fem-seks stykker med tilrettelagte
avhør. Det burde vært tilstrekkelig med politiavhør av disse som ikke er fornærmet, men reine vitner, mener Oslo-politiet.

– Må vi gjennomføre et tilrettelagt avhør for å få noen til å fortelle om noen har
sendt et bilde videre? Man kunne gjort slike enklere avhør mer smidig, spesielt
hvis det er avhør av personer som ikke er fornærmede. En idé kan være å senke grensen for tilrettelagt avhør til 15 år som tidligere, mener Lid.

Hun får støtte av politiadvokat Lene Hammersland.

– Slik situasjonen er nå må vi gjennomføre tilrettelagte avhør av alle vitner under 16 år i våre saker. Det hadde vært hensiktsmessig om regelverket åpnet opp for at politiet i større grad kunne gjennomføre korte innledende avhør av det som antas å være perifere vitner, dette kunne ha bidratt til å få ned antall tilrettelagte avhør og bidra til at vi kunne bruke ressursene
våre riktigere. Det er videre et behov for en mer skjønnsmessig vurdering av fristene slik at vi kan prioritere de riktige sakene, sier Hammersland.

En omdreining fra avhør til hele etterforsknings­kjeden

Direktør for politifagavdelingen i Politidirektoratet, Kristin Kvigne, mener i likhet med Oslo-politiet at fristene har vært viktige for å få distriktene til å prioritere de tilrettelagte avhørene.

– De har vært nødvendige for oppmerksomheten på dette. Så kommer vi kanskje til et punkt nå, der vi bør se på om fristene bør endres til å gjelde hele etterforskningskjeden i sakene og ikke det enkelte avhøret, sier Kvigne til Politiforum.

En evaluering av fristene er noe POD har dialog med både Justis- og beredskapsdepartemenetet og Riksadvokaten om, forteller hun.

– Men dersom frister endres eller fjernes, betyr ikke dette at dette er avhør politiet skal jobbe mindre med. Tvert imot skal vi jo løse enda flere saker. Men i stedet for å kun sette frist til det ene avhøret, skal vi gjøre mer hele veien i etterforskninga av sakene, sier Kvigne, som samtidig tror at politiet kan utnytte lovverket bedre for å gjøre hverdagen lettere for seg selv.

– Det finnes nok også en fleksibilitet innenfor fristene som loven setter opp i dag, som vi kanskje ikke utnytter godt nok.

Justisministeren vil ikke senke alderen, men åpner for andre endringer

Justisminister Sylvi Listhaug skriver i en e-post til Politiforum at det per nå er uaktuelt å senke alderskravet for tilrettelagte avhør fra 16 til 15 år. Men hun sier at departementet i fjor ba Politidirektoratet om en vurdering av fristene.

– I mars 2017 ba Justis- og beredskaps­departementet Politidirektoratet om en vurdering av fristene. Departementet vil se på innspillene og vurdere om det er grunnlag for å foreslå endringer, og i så fall om det skal gjøres nå eller i tilknytning til arbeidet med ny straffeprosesslov. Dette spørsmålet ble grundig debattert på Stortinget da reglene ble vedtatt. Flertallet i justiskomiteen støttet departementets forslag om differensierte frister på én, to og tre uker, skriver Listhaug.

– Hvis alvorlige saker som voldtekter må ligge lenge som følge av at man må gjennomføre tilrettelagte avhør i mindre alvorlige saker, fungerer ikke fristene da i noe tilfeller i mot sin hensikt, når det kommer til å beskytte samfunnet fra alvorlige seksuallovbrudd?

 – Det blir feil å sette disse tingene opp mot hverandre. Innsatsen mot vold og overgrep mot barn og alvorlige seksuallovbrudd er gitt særlig prioritet i Justis- og beredskaps­departementets føringer til Politidirektoratet. I tillegg gir Riksadvokaten føringer om at alvorlige volds- og seksuallovbrudd er blant de sentrale prioriteringene. Så er det politimesteren i det enkelte politidistrikt som må sørge for at dette blir fulgt opp på en riktig måte.

På spørsmål om hvorfor alle vitner under 16 år må avhøres med tilrettelagte avhør, og ikke kun de vitnene politiet selv mener det er behov for å avhøre på denne måten, viser Listhaug til straffeprosessloevn.

– Bestemmelsen er begrunnet med at «lovverket må sikre at etterforsking og strafforfølgning gjennomføres på en skånsom måte og ikke forverrer barn og særlig sårbare voksnes traumer», skriver Listhaug, og siterer videre fra endringene i straffeprosessloven som sier at det er viktig å «legge til rette for at slike saker blir anmeldt og avdekket og å verne barn og særlig sårbare voksne som utsettes for vold i nære relasjoner mot ytterligere traumatisering.»

LES MER:

• Overgrepsbølgen: 500 unike IP-adresser laster ned overgrepsmateriale hver måned – bare i Oslo.
• Justisminister Sylvi Listhaug aksepterer at politiet prioriterer bort andre saker.