Hemmelig lydopptak av politiansatte

Temaet om hemmelig lydopptak av tjenestepersoner har vakt engasjement. Selv om det er lovlig å ta opp samtaler man selv deltar i, kan publiseringen av dem være rettsstridig.

Det er en kjensgjerning at privatpersoner i kontakt med politiet tar opptak av samtaler, og at noen av disse også publiseres på internett uten samtykke.

I en del tilfeller publiseres også annen informasjon om vedkommende sammen med lydopptaket, så som bilde, private opplysninger, blogger med til dels sterke karakteristikker og beskyldninger, med mer, uten at tilfellet er pådømt av rettsvesenet. 

Sett i sammenheng står vi da overfor en profilering basert på sammenstilling av informasjon i kombinasjon med presumtivt udokumenterte utsagn om tjenestepersonen. Kjernen i problemet er at tjenestepersoner rammes privat for handlinger de utførte i tjenesten.

Må vurderes konkret

Rettsstridigheten av publisering av lydopptak og andre personopplysninger må vurderes konkret. Det er særlig strl. §267 som er aktuell på vår problemstilling. Bestemmelsen må ses i sammenheng med øvrige personvernbestemmelser og det ulovfestede personvernet. Alle «levende personer» nyter vern etter § 267, og det må foreligge en offentlig formidling av informasjon jf. strl. § 10.

Begrepet «personlige forhold» omfatter en rekke ulike informasjoner. Hvor sensitive opplysningene er, om de er av negativ eller positiv art og om meddelelsen fremstår som sjikanøs er del av vurderingen.

Ærekrenkende utsagn har fortsatt betydning i denne sammenheng. Størst betydning har imidlertid den omtaltes eventuelle samtykke til publiseringen. Avgjørende er at den som rammes må kunne kreve at opplysningene ikke publiseres. Videre kan det ha betydning om opplysningene er uriktige. Høyesterett fastslo i Rt. 1952 s. 1259 at det må vurderes hvordan meddelelsen er fremkommet og «omstendighetene for øvrig må karakteriseres som utilbørlig eller uforsvarlig». 

Allmenn interesse

Det har stor betydning om opplysningene som offentliggjøres har allmenn interesse, og om personen innehar en sentral samfunnsfunksjon. Se til sammenligning Rt. 2010 s. 845 der en UDI-direktør ble innrømmet «vern mot plagsom opptreden som krenker deres fred».

Tilfellet ble bedømt etter strl. 1902 § 390a sml. strl. 2005 § 266. Personer i lavere stillingskategori burde dermed også etter omstendighetene kunne innrømmes tilsvarende vern.

Underrettspraksis omhandler en rekke tilfeller der overtredelse av strl. §§ 266 og 267 i form av offentlig truende og sjikanøs opptreden mot blant annet offentlig tjenestemenn er pådømt. Høyesterettspraksis omhandler i det vesentligste sammenlignbare tilfeller der presumtivt profesjonelle aktører er involvert, og opplysningene er avgitt for åpen rett.

Paragrafens 3. ledd viderefører bestemmelsene om provokasjon og gjengjeldelse som straffritaksgrunn.

Det betyr at publisering av personlige opplysninger og ytringer kan gå klar av straff dersom fornærmede selv har fremkalt publiseringen ved «utilbørlig atferd». Det kan derfor være at opptak av samtaler og publisering av dem kan tjene et legitimt formål, som eksempelvis avdekking av maktmisbruk eller utilbørlig påvirkning.

Tren på situasjoner

Den viktigste forebyggingen mot bruk av lydopptak, med mer, bør derfor være å sørge for kvalitativt gode avhør og samtaler, og at etatens ansatte ellers sørger for god fremtreden i tjenesten.

Det fins et antall personer, som nokså åpenlyst bedriver en slags virksomhet med formål å forfølge tjenestepersoner. Ofte har personen som gjør dette et problematisk forhold til offentlig myndighet. 

Det kan være hensiktsmessig å trene på tilspissede situasjoner og ha en omforent tilnærming til slike aktører. Noen av disse personene synes å ha et eskalerende antall saker på seg. Min anbefaling er å bevege seg i retning dialog heller enn konfrontasjon, da jeg ser at de tjenestepersoner som beholder roen som regel kommer greit ut av situasjonen.

Et bevisst forhold til egen informasjon på nett, bør også prioriteres både for nåværende og kommende tjenestepersoner. 

LES OGSÅ: Fikk telefonsamtale med mistenkt publisert på nett