Humlegård om egen avgang: – Det blir bra for politiet med en ny sjef

Det skulle vært en dag blant spisse fjell og fiskehjell for politidirektør Odd Reidar Humlegård, på besøk hos politiet i Svolvær. Sånn blei det ikke. Midt på dagen blei det klart at Humlegård ikke vil søke om nytt åremål som politidirektør, og dermed mistet han delvis kontrollen over sitt eget besøk.

– Jeg hadde nok ikke tenkt til å gå ut med at jeg ikke ville søke nytt åremål før i oktober, sier Humlegård på telefon fra hotellrommet i Svolvær.

–  Hvorfor har du bestemt deg for at nok er nok nå?

– Jeg tenker at vi har vært gjennom en viktig, krevende og givende periode for politiet. Det er gjort store grep og den største reformen i historien. Nå er vi på vei over i en annen fase. Det gjenstår fortsatt en del, for eksempel kvalitetstiltak som etterforskningsløftet, men vi er på vei over i en annen fase. Nå har jeg i flere år jobbet intenst med hundrevis av andre ansatte i ulike utviklingsprosjekter, og når åremålet nå tar slutt har jeg tenkt at det er på tide å skifte ledelse, sier Humlegård, som går inn i sitt 58. leveår.

– Jeg har ikke sittet lenger i noen annen jobb. For meg er det grunnleggende at man som toppleder må tenke tanken på når andre skal ta over. Etter seks år i en så intens jobb, tror jeg det er bra for en organisasjon å få en ny sjef.

At beslutningen ble kjent i dag, kom som en overraskelse på Humlegård. Men beslutningen i seg selv, blei på ingen måte tatt i hui og hast. Tvert imot har 22. november 2018, Humlegårds siste arbeidsdag, vært en havn har hatt i kikkerten og styrt skuta mot lenge.

– Jeg har hatt det som et slags målseil lenge. I europeisk og internasjonal sammenheng er seks år lenge, i Europa sitter man i snitt tre år. Jeg har tenkt at sjefer må vite når de skal gå av og på politisjefmøter i Europa merker jeg nå at jeg er blant de som har sittet lengst, forteller politidirektøren.

Forlater politiet for godt

Det betyr likevel ikke at Humlegård forlater jobben uten tungt hjerte.

– Det er også vemodig. Jeg går ikke av med en lettelse, for jeg har brukt livet mitt i denne etaten her og har et engasjement for den. Når jeg besøkte politiet i Svolvær i dag, fikk jeg nesten en ny giv. Jeg blei til og med ønsket velkommen på piketten i Svolvær om jeg måtte ønske det, ler Humlegård, før han blir alvorlig igjen.

– Men jeg forlater politiet helt nå. Jeg har ingen framtid i politiet. Samtidig har jeg ikke vært i posisjon til å tenke på framtidige jobber, så jeg har ikke noe svar på hva det blir. Og det er fullt kjør framover nå de siste to månedene. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg vil savne politiet og samarbeidslaget jeg har vært en del av. Selv om det er humpete innimellom, er det en veldig dedikasjon fra ansatte rundt i landet. Jeg ser tilbake på disse årene som krevende og givende.

– Hva er du mest fornøyd med å ha gjort?

– Jeg er godt fornøyd med at vi har fått gjort så mye vi har gjort gjennom reformarbeidet. Det har vært nødvendig. En ting er de strukturelle og organisatoriske tiltakene, men også løft av beredskapen og heving av kvaliteten av tjenesten har vært sentralt. Etterforskningsløftet og nye arbeidsmetoder er på mange måter den virkelige kjernen i reformen, sier Humlegård.

Mange vil si at Nærpoiltireformen Humlegård har hatt som jobb å gjennomføre har møtt mye motbør. Men der er Humlegård uenig.

– Jeg har ikke tenkt at den har vært mer kritisert enn jeg forventa. Jeg har forventa diskusjon, for eksempel ved savn av lensmannskontorer.

At politiet har levert tjenester og holdt hjulene i gang underveis i politireformen, er han stolt av.

– Selv om vi ser at saksbehandlingstid i voldtektssaker har blitt lenger, vet jeg at vi behandler langt flere saker enn før. Måten vi jobber med unge på nå, er helt annerledes enn før. Og jeg vet at vi fortsatt mangler folk til å fylle alle posisjonene vi skal fylle gjennom reformen. Men reformen har gått etter bestillingen fra Stortinget og jeg er uansett stolt over utviklinga. Vi har mestret balansegangen det er å både skulle endre etaten og å holde hjulene i gang. Jeg vil si at de ansatte har stått gjennom perioden med stil, konkluderer Humlegård.

Urimelig kritikk av direktoratets vekst

Likevel legger ikke politidirektøren skjul på hva som kunne vært bedre. Han mener han selv kunne bidratt til å være tydeligere på hva ansatte og innbyggere kunne forvente av politiet på kort sikt.

– Våre folk har genuint ønske om å levere gode tjenester og å få nok kolleger til å kunne gjøre det. Og noen har vært utålmodige, og synes endringene, de nye kollegene og nytt utstyr tar for langt tid å få på plass. Vi burde vært tydeligere både internt og eksternt på når man kan forvente hva.

Utydeligheten har tidvis ført til urealistiske forventninger, tror polititoppen.

– Man har for eksempel etterspurt resultater av reformen bare uker etter at distriktene har vært over i ny organisasjonsstruktur, men det får fa være måte på forventninger. Dette er kostbart, det tar tid og vi er heller ikke ferdig ressursatt. De neste par årene skal vi få 700 nyutdannede politifolk inn i etaten som skal bemanne opp de siste posisjonene i reformen. Derfor tar det også tid før effektene kommer.

– I hvilke tilfeller har du følt at kritikken mot politiet har vært urimelig?

– Jeg har ikke problemer med at folk er skarpe og kritiske. Men det hender jeg savner at noen kunne satt seg bedre inn i de endringene vi har stått i. Det er ikke alle som forstår kompleksiteten i det vi har endret. Det er mer enn å lukke dører på lensmannskontorer og å flytte operasjonssentraler. Endringene er tvert imot omfattende og berører alle de ansatte. Noen ganger synes jeg at kritikken har kommet på et grunnlag der man ikke har sett sammenhengene i hva som må gjøres og hvor kostbart det er.

Et eksempel er kritikken av at Politidirektoratet har økt kraftig i omfang under Humlegårds ledelse.

– Av urimelige ting, så synes jeg av og til at kritikken om at POD eser ut kan være en av dem. Man må se på hva Gjørv-kommisjonen kritiserte politiet for. De kritiserte oss for IKT, styring og utvikling av etaten. Det har vært helt nødvendig at POD har tatt styring, og noe av kritikken er preget av manglende innsikt i dette. Så betyr ikke det at jeg ikke har tatt mye av kritikken på alvor, men noen ganger... Likevel sier jeg igjen at jeg ikke synes reformen har fått så mye kritikk. Vi har blitt evaluert av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT, journ.anm.) og de sier at vi har fulgt opp bestillingen fra Stortinget. Å gjøre det har vært førende for alt vi har gjort, konstaterer Humlegård.

Stod gjennom fem statsråder og uenighet med fagforeningene

«Statsrådene går, politidirektøren består». Slik kan det kanskje sies om Humlegård og politisk ledelse i Justisdepartementet. Fem justisministrene har gått og kommet mens Humlegård har ledet Politidirektoratet.

– Har politisk ledelse alltid vært like gode til å ta imot innspill om behovet for ressurser i politiet?

– Jeg opplever nok at alle statsrådene har vært veldig fokuserte på reformen og at reformen har hatt høy prioritet i departementet. Hver statsråd har brukt mye tid på politiet. Noen mener nok at vi har fått vel mye oppmerksomhet, og det kan være riktig, men jeg mener også det har vært nødvendig. Når det gjelder finansiering av reformen er det viktig å si at den aldri hadde noen kostnadsberegning bak seg. Vi har ikke hatt noen langtidsplan, vi har vært finansiert fra år til år. Den har fått penger, men det vi nå ser plager distriktene, er avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Den beløper seg til rundt 500 millioner for politiet de siste årene. Vi må bare erkjenne at det å gjennomføre ABE-tiltak som trekkes direkte fra politiets driftsbudsjetter, er vanskelig mens man skal gjennomføre en dyr reform, sier Humlegård.

I det ligger det en kritikk i å pålegge etaten effektiviseringskutt, samtidig som etaten allerede er i omorganisering for å effektivisere.

– Vi klarer ikke å hente ut gevinster av reformen så raskt at vi klarer å veie opp for det. Vi vet at politiet ikke er aleine om å oppleve ABE-kutt og noen mener kanskje at mye vil ha mer, men vi merker disse kuttene ekstra godt fordi politiet ikke kan bemanne ned. Tvert imot skal vi bemanne opp for å fylle de siste posisjonene i reformen vår. Samtidig ønsker vi å rigge politiet for å bli bedre på andre måter. Helikoptre, båter, biler – det har vi også behov for. Og bilene blir bedre og dyrere som følge av det igjen. Konsekvensen blir at vi ikke klarer holde takten på utskiftinga av materiell, forklarer Humlegård.

I løpet av sommeren og høsten har Politiets Fellesforbund flere ganger belyst at samarbeidsklimaet mellom POD og PF har vært vanskelig det siste året. Fra hotellrommet i Svolvær lover Humlegård at det er et samarbeidsklima han akter å forbedre sine siste to måneder i jobben.

– Vi har tatt tilbakemeldingene om medbestemmelse og involvering på alvor. Det har vært høyt tempo med heldagsmøter mellom politiledelsen og fagforeningene i de såkalte IDF-møtene hver 14. dag. Så erkjenner jeg at vi i noen saker ikke alltid har involvert godt nok, og ser at det også for fagforeningene kan være krevende å henge med. Men i all hovedsak har arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt og sentralt jobbet godt sammen. Og det har resultert i veldig få saker med brudd mellom arbeidsgiver og fagforeningene. Vi har blitt enige til slutt, sier Humlegård, før han avslutter med noen ord som kanskje også kan brukes til å oppsummere hans år som sjef for etaten og tidenes største politireform.

– Det har ikke alltid vært i flytsonen. Men vi skal fortsette med dette utover høsten.