Hva mener egentlig Norsk narkotika­politiforening om rusreformen?

Politiforum slår 19. august an tonen for en videreføring av det våre meningsmotstandere i lang tid har funnet det opportunt å tillegge oss av meninger om rusreformen. Overskriften «Etter to år i skyttergravene møtes omsider reform­for­kjemperne og Norsk Narkotika­politi­forening til debatt. Er de endelige klare for å snakke sammen?» er i beste fall venstrehåndsarbeid fra Politiforum.

La det være helt klart, NNPF er for rusreformen, der hovedmålet er å gi hjelp til rusavhengige.  Dette har vi kjempet for siden foreningen ble stiftet i 1991, og vi har ikke endret standpunkt. Riktig overskrift skulle vært «Norsk Narkotikapolitiforening og legaliseringsforkjemperne møtes til debatt». Med en korrekt begrepsbruk ville Politiforum unngått å rote videre i det opprørte vannet som de forsøker å beskrive i artikkelen, og samtidig vært med på å holde debatten på det saklige og faglige nivået den fortjener.

Det Politiforum dessverre ikke klarer å få frem i artikkelen, er at det er to vidt forskjellige reformer man her snakker om. NNPF støtter opp om rusreformen slik den er lagt frem for rusreformutvalget, med helsehjelp til rusavhengige. Det FTR, Normal og LEAP Scandinavia framsnakker, er en helt annen reform der målet er legalisering av all narkotika, for alle. For FTR, Normal og LEAP er prosessen rundt rusreformen kun et skritt på vegen til deres eget uttalte mål om full legalisering. 

Normdannende forbud

Forbudet mot bruk og besittelse av narkotika har en normdannende effekt for de aller fleste i samfunnet, og er en hjørnesten i det forebyggende arbeidet. Vi er derfor glad for at rusreformutvalgets mandat viser at bruk og besittelse fortsatt skal være ulovlig, samt at legalisering ikke har nevneverdig støtte i verken folket eller på Stortinget.

Vi mener også at det må være en reell avdekkingsrisiko for at forbudet skal ha en effekt, på samme måte som vi trenger det i alle andre områder i et samfunn der man har behov for regulering.

Norsk ruspolitikk er ikke mislykket, men kan forbedres. Norge har et generelt lavt forbruk av narkotika og norske ungdommer er her blant de beste i klassen. Vi skal derfor tenke oss nøye om når vi gjør endringer i ruspolitikken, og vi må ikke undervurdere forbudets generelle normdannende effekt.

Vi imøteser uforbeholdent at helsevesenet skal styrkes slik at de som trenger det skal kunne få både bedre og mer individuelt tilpasset helsehjelp og ettervern. Gjennom flere forebyggende tiltak og ved at flere får bedre hjelp tidligere, kan vi forhåpentligvis også få ned antallet overdosedødsfall. Bedre oppfølgings- og behandlingstilbud er sårt trengt for flere grupper. I møte med Joao Goulão, som er en av arkitektene for den portugisiske politikken, uttalte han til oss at den viktigste suksessfaktoren for dem var nettopp en massiv forbedring av oppfølgings- og behandlingstilbud i helsevesenet.

Avkriminalisering – for alle?

Avkriminalisering er et ord som har mange definisjoner. Vi er svært positive til mandatet som rusreformutvalget har fått, der det nå skal utredes gode virkemidler for å hjelpe de som sliter med avhengighet til rus. NNPF er for at disse skal møtes med helsehjelp, straff har aldri fungert overfor avhengighet. Rusavhengige trenger hjelp, og vi støtter også gode alternativer til bøtesoning for tungt rusavhengige. Bøter som de som oftest får som følge av rusadferden sin.

De som sliter med avhengighet har ofte et bakenforliggende problem, som vi håper det også vil være mulig å få hjelp til å løse fremover. Dette er noe vi har etterlyst i mange år. Våre medlemmer møter rusavhengige hver eneste dag. Vi møter enkeltmenneskene, som har planer, håp og drømmer for fremtiden. Vi ser at denne gruppen i stor grad har vært forlatt av samfunnet i alle år. Politifolk har lenge etterlyst at helsevesenet skal ta sitt ansvar for denne gruppen, et ansvar helsevesenet for øvrig alltid har hatt. Dersom man legger til grunn at begrepet avkriminalisering innebærer at det skal bli konsekvensfritt for alle andre som eksperimenterer med narkotika, er svaret nei. Legalisering er ikke veien å gå om vi skal ha et snev av solidaritet med kommende generasjoner norsk ungdom.

En av utfordringene er at narkotikapolitikken totalt sett ikke dreier seg om ett politikkområde, men to eller flere. I tillegg til gode rehabiliterende tiltak tilpasset tungt rusavhengige handler det også om å beholde en lav sosial aksept for bruk av narkotika i samfunnet, slik at etterspørselen hos fremtidige generasjoner blir lavest mulig. Her har vi allerede en rekke gode både forebyggende og tilbudsreduserende tiltak som man må passe på ikke forsvinner i reformprosessen.

Politiets samfunnsoppdrag

Om narkotikabruk i fremtiden blir ulovlig som en del av straffebestemmelsen i legemiddelloven, eller som en del av annen sivilrett er i utgangspunktet ikke spesielt viktig for NNPF. Det som er viktig er at muligheten som samfunnet har for tidlig avdekking ivaretas. Denne avdekkingen fordrer at politiet fortsatt har hjemmel til å gripe inn.

Uten politiets avdekking, og da spesielt i ungdomsmiljøene, ville det ikke vært mange ungdommer som fikk mulighet til adferdsendring og oppfølgning hos helsevesenet. Ingenting hinder ungdommer i dag på eget initiativ å ta kontakt med hjelpetjenesten for å endre rusadferden sin. Dessverre er selvinnsikten hos en hasjrøykende 17-åring ikke påtagelig fremtredende, og de fleste trenger en vekker for å endre retning. For voksne rekreasjonsmisbrukere har forbudet og straffebestemmelsen en åpenbar normdannende og begrensende effekt. Denne gruppen representerer også den største påvirkeren for økt sosial aksept for narkotikabruk i samfunnet. Dette gagner verken folkehelsen eller samfunnet for øvrig. Vi må finne en løsning på å ivareta rullebladets forebyggende effekt, for å hindre at uegnede kan bli for eksempel politi, piloter eller kirurger, med mer.

Våre medlemmer har i flere år stått i fremste linje for å få innført alternative reaksjoner som helsehjelp for mindreårige narkotikabrukere. Formålet har vært å hjelpe ungdommer inn på et mer hensiktsmessig spor i livet. Noen steder tar helsevesenet imot disse ungdommene, mens andre steder oppleves det motsatte. Flere steder i landet er verken helsevesenet eller kommunene i stand til å følge opp disse ungdommene. Det er vår erfaring at mange trenger en påvirkning utenfra for å bryte ut av sin lefling med narkotika. Derfor er ordningen med en påtaleunnlatelse med vilkår om for eksempel rusfrihet en ordning som har vist seg å gi gode resultater.

For de over 18 år som i dag blir tatt for narkotikabruk, har samfunnet i dag for stor ulikhet i tilbudet. Dette har lenge vært en stor utfordring for politiet. Vi håper at denne reformen vil gi de som trenger det et tilbud om hjelp i hele landet, uansett alder.

Rusavhengige trenger ikke straffes

NNPF er absolutt for helsehjelp til rusavhengige. Samtidig skal vi huske at rusavhengige som straffes, hovedsakelig straffes for annen type kriminalitet. Ingen blir idømt fengsel for bruk og besittelse av narkotika alene.

Vi støtter reformarbeidet som skal gjøre det mulig å få til det vi helt siden oppstarten av foreningen har jobbet for. Underveis har vi også fremmet forslag om at det burde opprettes et «Narkotikaombud» (allerede i 2001). Dette fordi vi har sett behovet for å bedre koordineringen av innsatsen mot narkotika, og for å passe på at rusavhengige får den hjelp de trenger. 

Vi ønsker et bedre samfunn for alle, med solidaritet med de som har avhengighet til rus. Vi ønsker ikke et samfunn der en hemningsløs narkotikapolitikk får ødelegge muligheten til fremtidige generasjoner.