Justisministeren nekter å blande seg inn for å heve lønna til etterforskere

Da polititoppene i går diskuterte tilstanden for etterforskninga i politiet, var fagforening, Kripos-sjef, Riksadvokat og opposisjon enige om ett tiltak som måtte til for å løfte statusen til etterforskerne.

Bedre lønn.

– På grunn av at man hadde fokus på beredskap og ubekvemtilegg, ble det lønnsforskjeller mellom de som gikk turnus og etterforskere som ikke gjør det. Etter mange år må skjevheten sies å være permanent. Det kan være 100.000 kroner i forskjell, sa Kripos-sjef Ketil Haukaas til blant annet justisminister Tor Mikkel Wara i går.

Ettterforskere jobber sjeldnere netter og helger, og sitter på den måten igjen med mindre utbetalt enn operative, som i tillegg til grunnlønn får utbetalt for eksempel turnustillegg.

– Man taper mye penger på å jobbe i etterforskningssporet, kontra å jobbe i det mer operative sporet. Man må bringe mindre penger hjem til å betale huslån og andre utgifter. I tillegg til å tjene dårligere, er man kanskje enda mindre til stede hjemme som etterforsker, fordi man tar med seg sakene i hodet hele tiden. Jeg tror at lønn da er en måte for samfunn og arbeidsgiver å vise at de setter pris på ansatte, utdypet han overfor Politiforum.

Da Politidirektoratet utarbeidet Etterforskningsløftet, planen for å heve statusen og kvaliteten på etterforskningsfaget, ble konkrete lovnader om lønnsutvikling holdt utenfor. Det mener leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er en tabbe.

– Det gir en utrolig dårlig start. Det er et personalpolitisk tiltak og handler om anseelsen til etterforskerne. I dag ser vi jo konsekvensene av at lønn har fått ligge helt brakk. Nå begynner faktisk mange utenfor etaten å spørre om etterforskerne har nok lønn. Det er et paradoks, dette burde vi klart selv med Etterforskningsløftet. Her får Politidirektoratet en strykkarakter, sier Bolstad.

Justisministeren vil ikke røre lønna

På spørsmål om hva han vil gjøre for å heve lønna til etterforskerne, svarer justisminister Tor Mikkel Wara konsekvent at det ikke er noe han vil legge seg bort i.

– Men kan ikke dere som politikere bevilge en ekstra satsing for å øke lønna for etterforskerne, hvis det er behov for det?

– Da hadde fagfordeningene protestert. Lønn og lønnssystemet i Norge er et forhandlingsspørsmål. Vi lar fagforeningene delta og har respekt for det. Så er det opp til fagforeningene og arbeidsgiver å prioritere og bli enige, sier Wara.

Justisministeren mener imidlertid han kan høre av fagforeninga at etterforskerne kan gå lysere tider i møte framover, lønnsmessig.

– Jeg synes det er interessant at Politiets Fellesforbund signaliserer at de vil prioritere etterforskere, hvis jeg forstår det riktig. Det er selvsagt noe som er opp til dem å prioritere.

– Så vi må vente på arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver her?

– Ingen arbeidstakerorganisasjoner liker at politikere blander seg inn i lønnsforhandlinger, og det tror jeg også Politiets Fellesforbund mener.

– Wara blir ikke med på noen lønnskamp, for etterforskerne. Hva sier du til det, PF-leder Sigve Bolstad?

– Hans oppgave er å sørge for gode nok rammevilkår for å løse det han selv er opptatt av. Han skal ikke drive lønnsforhandlinger, men han kan som et minimum si at han skal gjøre det han kan for å få til gode rammevilkår og se at i dag er de for trange, svarer Bolstad.