Kallmyr: - Kan ikke se for meg at de gamle lensmannskontorene ville klart å løse alle dagens utfordringer

Som statssekretær i Justisdepartementet i 2015, fikk Jøran Kallmyr asylkrisen i sine politiske hender. Russiske myndigheter la til rette for at over 5000 asylsøkere strømmet mot grensepasseringsstedet på Storskog i løpet av kort tid. Mange av dem med helt ferske utvisningsvedtak etter å ha vært i Russland i mange år. 

Norge kunne ikke stenge grensen ut i fra en humanitær forpliktelse hvor nødstilte mennesker var utvist fra Russland. Løsningen måtte være politisk. Kallmyr selv beskriver situasjonen som ekstraordinær.

– Vi sto i en situasjon ingen hadde vært borti før. Ganske raskt satte vi i gang et tverretatlig samarbeid med Utenriksdepartementet som kunne gi råd til oss i Justisdepartementet. Vi etablerte en gruppe som forhandlet med Russland, og det ble klart at det var mange faktorer som spilte inn, sier Kallmyr i dag. 

Han møtte selv opp på russergrensen for å få førstehåndskunnskap på stedet. Det bidro til at han oppfattes som en sterk bidragsyter til den politiske løsningen på det som utviklet seg til å bli en stor belastning både på politiet og på Norge som nasjon.

Situasjonen ga både politiske og politifaglige utfordringer man fra norsk side ikke hadde vært borti før.

– Ingen visste hva som skulle skje. Vi hadde ikke stengt grensen på den måten som vi ønsket tidligere. Samarbeidet mellom innvandringsavdelingen i Justisdepartementet og rettsavdelingen i Utenriksdepartementet var god, oppdraget var spennende. Og vi fikk en løsning, sier Kallmyr.

I løpet av 10 dager fikk han igjennom en lovendring som gjorde det mulig for politiet å snu asylsøkerne. En løsning som bidro til en normal og
velfungerende situasjon på Storskog.

Tidlig politisk engasjert

Snart fire år senere, har Kallmyr selv tatt steget opp til statsrådposten – Frps sjuende justisminister i rekken, om vi tar med de som også fungerte midlertidig.

I og med at 41-åringen er oppvokst på Fræna i Møre og Romsdal, var det naturlig å ringe til lensmannskontoret der, for å sjekke rullebladet til den nye justisministeren. Det viser seg at Kallmyr har vært i politiets søkelys tidligere.

Men la oss ta det viktigste først: Kallmyr huskes fra sin ungdomstid på Fræna som en særdeles politisk aktiv og engasjert ungdom. Både som tillitsvalgt på skolen, og som leder av Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Han var kjent for å ha sterke meninger, og han var god til å
argumentere. Som sønn av en industriarbeider og frisørmor med doktorgrad, beskrives Kallmyr som godt forankret i lokalsamfunnet. Dog uten å ha satt varige spor etter seg med joggesko på bena eller i skiløypene.

Etter videregående skole ble det vernepliktstjeneste på Jørstadmoen og Forvarets overkommando i Oslo. Etter en kort periode i yrkeslivet, startet han jusstudiet, og kombinerte det med ulike posisjoner i byrådet i Oslo, blant annet som byråd for miljø og samferdsel i hovedstaden.

Før han ble justisminister, var en foreløpig topp i den politiske karrieren å være statssekretær for både Anders Anundsen og Sylvi Listhaug da de satt med nøkkelen til justisministerens kontor. Nå er det han selv som sitter med det øverste politiske ansvaret for landets sivile sikkerhet og trygghet. Til å håndtere det, har han 17.000 politiansatte som skal bruke over 20 milliarder kroner i året for å gi landets innbyggere den trygghet og sikkerhet de har krav på etter politiloven. 

Innboksen er full

Hvis man ikke visste bedre, kunne man forledes til å tro at jobben som justisminister skulle være en enkel affære. Politibudsjettet er rekordstort, og det har aldri vært flere ansatte i politiet. Og til alt overmål overtar Kallmyr ansvaret for et politikorps som er analysert (politianalysen), omorganisert og striglet (strukturreformen) og modernisert (kvalitetsreformen). 

Innkurven til den nyslåtte statsråden er likevel fylt av oppgaver. Politidistriktene går med underskudd, politibilene blir stadig eldre, og operative polititjenestemenn melder at det aldri før har vært så få ute i operativ tjeneste.

Mange politiledere melder at de har mer fokus på å spare penger enn å bekjempe kriminalitet. Politiets sivile rettspleie opplever lange køer. Mer operativ trening for de operative og mer utdanning for etterforskerne, gjør justisområdet utfordrende for Kallmyr.

Han kommer til å møte de samme utfordringene som sine forgjengere med å overbevise statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen om at politiet trenger mer penger.
Nærpolitireformen skulle heller egentlig ikke ha ligget i innboksen på justisministe-
rens bord.

Reformen er ferdig vedtatt, den nye strukturen er satt og kvalitetsdelen er i full gang. Likevel er det støy.

Politiansatte, sivile og politiutdannede opplever en stor ressursknapphet. Ordførere etterlyser et tilstedeværende politi. Politiets fagmiljøer har vært forespeilet høyere kvalitet og mer strømlinjeformet straffesakshåndtering, men opplever manglende ressurser.

De gjenværende geografiske enhetene skulle styrkes, ikke svekkes. Men politiledere på ulike nivåer melder nå om svært krevende tider rent ressursmessig. «Aldri før har det vært så

krevende», sier en sentralt plassert politileder som ikke ønsker
å bli navngitt.

Ble lovnadene om frigjort økonomi og større økonomisk handlingsrom for politiet kun en markedsført gevinst som skulle selge inn politireformen, uten at det faktisk skjedde?

Viser til Difi

Justisminister Kallmyr griper tak i den siste Difi-rapporten som blant annet beskriver
at ambisjonsnivået for reformen bør reduseres, og at tilførsel av ressurser og nye oppgaver må sees i sammenheng med kravene til polititjenesten.

– Difi har kommet med en interessant rapport. De peker på viktige ting. Etter en så omfattende reform, må vi ta midtveis vurderinger. Vi vil se nærmere på hvor de største utfordringene er, og hva vi må gjøre for å trykke på fremover. Samtidig må vi se på hva som skal gis mer tid, sier Kallmyr.

Han gjentar forgjenger Waras budskap om at regjeringen i løpet av Stortingets vårsesjon vil legge fram en stortingsmelding om kapasitets- og kompetansebehovet i politiet.

– Der vil vi svare opp utfordringer fra Difi-rapporten. Samtidig må vi ikke glemme at det er mange ting som er positive. Vi skjønner at det for politiet er krevende å gjennomføre en så stor reform i en etat med 17.000 ansatte som er spredd over hele landet. Og som oppe i et stort reformarbeid skal drive for fullt med politiarbeidet. Vi har forståelse for at ikke alt blir optimalt
med en gang. Det viktigste for meg nå, er at reformen kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Og at vi oppnår de resultatene vi har satt oss, sier Kallmyr.

Han har fått med seg rop om for få operative politifolk i gatene, økende restanser og lavere politiproduksjon.

– Oppe i dette, synes jeg vi må være flinkere til å kommunisere det som går godt, sier Kallmyr.

Han har tro på at det nå som strukturendringene er ferdige, blir større anledning til å fokusere på kompetansehevingen og at politiet nå kan dreie mer ressurser over til politifaglig arbeid.

– Denne regjeringen har oppfinansiert politiet med fire milliarder, der tre av milliardene har gått til å få flere ansatte. Det er flere politi per 1000 innbygger enn noen gang. Målet om to per 1000 innen 2020 kommer vi til å nå, sier Kallmyr, som lover at politidistriktene skal bli styrket.

Målet om to politi per 1000 innbygger ble satt av Stortinget i en egen bemanningsrapport i 2008.

– Hva ville en tilsvarende bemanningsrapport ha anbefalt i dag?

– Stortingsmeldingen vi legger frem nå til sommeren kommer til å se på hvilken bemanning politiet skal ha. Der skal vi ta hensyn til det ulike kriminalitetsbildet i de forskjellige politidistriktene, sier Kallmyr.

Justisministeren åpner med dette for lokale tilpasninger, slik nyansatt politidirektør Benedicte Bjørnland nylig anbefalte i et intervju med Politiforum. Tidligere politidirektør Humlegårds tanke om at alle politidistrikter skulle være likt organisert, ser ut til å være forlatt.

Endret utdanningsbehov

Politiforum har tidligere avdekket at Politihøgskolen (PHS) har fått i oppdrag å forberede nedtrekk i antall politistudenter, og at det er sannsynlig at politiets grunnutdanning nedlegges i Stavern.

Allerede er opptaket redusert fra 720 til 550. Kanskje blir opptaket satt enda lavere.

– Vi ser at politiet fremover også trenger flere ansatte som har en annen utdanning enn det PHS gir. Vi ser at politiet melder at kriminaliteten stadig blir mer komplisert. Det er ikke sikkert at det vil være PHS som blir leverandør av alt det politiansatte trenger å kunne i fremtiden, sier Kallmyr.

Han understreker at PHS fremdeles skal være det viktigste stedet for å utdanne politifolk. Kallmyr avviser også at målet om to politi per 1000 vil reduseres, selv om politiet skal hente inn folk med annen kompetanse.

– Det er politiutdannet personell som skal håndheve maktbruken, ikke de med andre typer sivil utdanning. Det ligger fast, sier Kallmyr.

– Tatt i betraktning kriminalitetsutviklingen med mer komplisert kriminalitet, samfunnets krav

om bedre beredskap etter 22. juli-terroren, mer operativ trening, mer videreutdanning av etterforskere gjennom etterforskningsløftet, og en hverdag hvor 20-30 prosent av arbeidstiden går med til trening og kursing – er det i denne settingen fornuftig å redusere politiutdanningen?

– Det årlige opptaket av 720 politistudenter var en ekstraordinær økning som kom i 2010 som følge av et ekstraordinært løft (et resultat at den store politikonflikten initiert av Politiets Fellesforbund i 2009, red.anm.) Nå er løftet gjennomført, da skal ikke det ekstraordinære bli det vanlige. Vi må ta inn over oss at vi ikke skal utdanne folk til arbeidsledighet, det synes jeg er et viktig aspekt å ta med, sier Kallmyr.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 vil det endelige tallet på neste års PHS-opptak framkomme. Forslaget til statsbudsjettet legges frem i oktober. 

LES OGSÅ: Benedicte Bjørnland: Vil unngå politisk detaljstyring av politiet

Stiller krav til effektivitet

Ute i politidistriktene ble det med tilfredshet lagt merke til at det under Tor-Mikkel Wara ble vesentlig mindre detaljrapportering og detaljstyring av politiet. Politiledere oppfattet det som destruktivt å bli politisk styrt etter medieoppslag og enkelthendelser, med dag til dag-styring hvor man ikke får lagt noen langtidsplan.

Selv brukte Kallmyr bare et par dager i justisministerstolen før han var ute i en
politibil på kveldspatrulje. Dog som observatør for å lære mer om hvordan politiet jobber, ikke som operativ uteleder for å styre styrkene.

– Hva tenker du om detaljstyring av politiet?

– Det må være en rød tråd i det man driver med. Samtidig er jeg opptatt av å løse problemer som dukker opp. Derfor er det viktig med et godt samspill mellom politisk ledelse og politiledere. Vi skal sammen få folk til å være trygge. Innbyggerne forventer at justisministeren skal være opptatt av problemene de har der ute. Det handler om å kommunisere. Men jeg er

enig i at vi ikke kan ha en situasjon der vi prioriterer en type kriminalitet en dag, og noe annet den neste. Samtidig må det være lov å forvente at en såpass stor organisasjon som politiet er, som disponerer rundt 21,5 milliarder kroner, er i stand til å løse mange saker, sier Kallmyr.

Han legger til at regjeringen vil stille strenge krav til at politiet bruker pengene effektivt.

- Med et topp motivert og dyktig politikorps, er jeg sikker på at det blir gjort mye godt med disse pengene, sier Kallmyr.

Regjeringens «Avbyråkratisering- og effektiviseringsreform», forkortet ABE, betyr for politiets del at over en halv milliard kroner er fjernet fra politibudsjettene siden 2015. Dette kuttet har Politidirektoratet (POD) vært tvunget til å sende til politidistriktene.

Logikken bak ABE-kuttet er enkel: Kutter du en sum i budsjettet til organisasjonen, tvinges organisasjonen til å effektivisere. ABE-reformen hviler på en tro om at kuttet i seg selv utgjør en kraft som vil synliggjøre og trekke overflødige byråkrater og gammeldagse arbeidsmetoder ut av bortgjemte kontorer.

Politiledere Politiforum har snakket med, beskriver ABE-trekket som primitivt, fordi det uskjønnsomt høvler flatt uten å ta hensyn til den aktuelle situasjonen.

– Er det fornuftig å trekke inn effektivitet før politidistriktene var klare til å jobbe i den nye organiseringen?

– Vi vet det er gjort store investeringer på politiets IKT-system som har gitt effektiviseringer.
I tillegg er politiet redusert fra 27 til 12 administrative enheter, noe som har gitt ytterligere besparelser. Det gjør at man får flere penger til å ansette politifolk. Man forsøker rett og slett å få til en dreining med færre regnskapsførere, og flere politifolk, sier Kallmyr.

Han lover samtidig å holde et øye med veksten i Politidirektoratets egen ressursbruk.

– Vi er opptatt av at mest mulig av ressursøkningen ut i distriktene, det har jeg allerede drøftet med politidirektør Bjørnland, sier Kallmyr.

I politiets søkelys

Som tidligere nevnt har Kallmyr en fortid som gjorde at han en gang var i politiets søkelys. Ved intervjuets start ga vi ham anledning til å komme med den frie forklaring, uten at han ble konfrontert med hva Politiforum satt på av bevis. Ganske raskt kom det en uforbeholden tilståelse.

I ungdomsårene var Kallmyr del av en liten guttegjeng med en smule adrenalinbehov.

– Vi drev det så langt at vi var tre stykker som fant ut at vi skulle kaste snøball på lensmannskontoret, sier han. 

Beredskapen var det nok så som så med, for det tok litt tid og en del snøballer uten at noe skjedde. Plutselig kom det en reaksjon og et vindu på lensmannskontoret føyk opp. Snart hørtes en morsk politistemme som beordret guttene bort til døra. 

– Aldri, hverken før eller siden, har jeg følt meg så liten. Lensmannsbetjenten sa han skulle ringe min far, og fortelle om det som hadde skjedd, sier den nyslåtte justisministeren.

Dette var før mobiltelefonens tid. I tre dager gikk unge Kallmyr i kringvern rundt telefonen for å avverge en mulig telefon fra politiet. Den lovede telefonoppringningen kom aldri, men trusselen virket, sier Kallmyr med et smil i dag.

På Fræna viste folk hvem lensmannsbetjentene var.

– Vi så dem da de kom innom skolen, og vi oppfattet dem som strenge, men rettferdige.

– Har noe blitt tapt ved å legge ned over 130 lensmannskontor?

– Nå er det helt andre plattformer og andre typer kriminalitet som gjelder. Jeg kan ikke se for meg at de gamle lensmannskontorene ville ha vært i stand til å løse alle dagens utfordringer. Samfunnet har blitt mer uoversiktlig og kriminaliteten har antatt andre former. Unge og eldre blir lurt på Internett, overgrepsbilder strømmer gjennom nettet via servere i utlandet. Måten politiet jobber på, må endre seg, slik kriminaliteten gjør. Når folk tar kontakt med politiet, må de ikke være avhengige av at man kommer til de store byene for å få nødvendig politikompetanse. Vi må ha sterke politidistrikter som er i stand til å hjelpe folk med den kompetansen som trengs, sier Kallmyr.

Han framhever at politireformen sørget for at hver kommune skal ha en politikontakt. Selv om disse politikontaktene har ansvar for flere kommuner, mener Kallmyr det ligger til rette for at denne personen blir gjenkjent og brukt som noe som trygger tilværelsen for innbyggerne.

– Jeg gleder meg veldig til å samarbeide med politiet. For meg er det personlig givende å jobbe med en slik motivert og dyktig gruppe ansatte, som jeg vet kommer til å gi jernet hver eneste dag. Så håper jeg vi skal klare å gi gode rammebetingelser for å gjøre landet trygt, sier han, og stiller seg opp foran kartet av Europa og Midtøsten, der fotografen venter.

– Det kan jo passe med tanke på grenseoverskridende kriminalitet, sier landets nye justisminister.

Regjeringens sjuende i rekken. 

LES OGSÅ: Wara går av: – De siste ukene har vært tøffe for meg og min lille familie