Kallmyr: - Når politifolk opplever at de er færre på jobb, har vi et systemproblem

- De senere års budsjett for politidistriktene har ikke vært gode nok. Vi forventer store ting til høsten. Det blir sagt at vi står midt i en reform. Vi gjør ikke det, vi er helt på slutten. Hvis vi skal greie å rydde opp i det rotet du og dine forgjengere har skapt, Jøran Kallmyr, har dere det travelt, tordner Lene Vågslid (Ap), under debatten om nærpolitireformen under Arendalsuka. 

Debatten hadde fått navnet «Nærpolitireformen fjerner politiet fra befolkningen. Hva gjør vi?», og ble arrangert av Politiets Fellesforbund. 

Justisminister Jøran Kallmyr trakk derimot fram at de jobber med en stortingsmelding hvor de ser på hvordan de kan rette opp ulike ting i reformen. 

- Arbeiderpartiet er ikke imot det. Så kommer Vingle-Jonas og tenker at nå er det valgkamp og nå trekker vi støtten, sier Kallmyr. 

Lørdag varselet Ap-leder Jonas Gahr Støre at de ikke lenger kan støtte reformen, fordi de mener resultatet ikke er slik de ble enige med regjeringen om. 

Det betyr at Ap trekker støtten til den store omleggingen av norsk politi, som partiet avtalte med Solberg-regjeringen i 2015. 

- Men hva er det egentlig dere trekker? Dere har jo gått inn for politireformen?, spør debattleder Trude Teige. 

- Vi trekker oss fra resultatet. Vi er ført bak lyset av syv forskjellige justisministre. Da vil ikke Ap bli brukt til å forsvare resultatet som er milevis unna det Stortinget vedtok, sier Lene Vågslid. 

- Systemproblem

Kallmyr nevnte at de er nødt til å ta tak der det er svakheter i reformen, og luke ut disse. 

- Vi har tilført politiet ganske mye ressurser, og 1469 flere politifolk til distriktene. Og når de opplever at det er færre på jobb, da har vi et systemproblem. Kanskje for mange ressurser har gått med til å opprette prosjektstillinger i forbindelse med politireformen, sier Kallmyr. 

Debattleder og tidligere TV 2-programleder Teige stilte også Kallmyr spørsmål om reformen i realiteten er i rute. 

- Du hører vel at den ikke er helt i rute, men det er mye som er bra, og jeg tror ikke noen vil tilbake til sånn det var før. Det kommer til å ta tid, men vi skal få til resultater, og sørge for at politiet kommer nærmere innbyggerne, og det skal vi klare sammen sier han. 

LES OGSÅ: Fakta før valget: Hva er konsekvensene av politireformen?

- Vil ha flere patruljer

I starten av debatten sa Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, at de har spurt sine lokallag om politiet har kommet tettere på innbyggerne i sitt distrikt, etter reformarbeidet startet. 

- I samtlige 12 politidistrikt svarer de nei, sier Bolstad. 

- Nå har vi hatt gjentatte forskningsrapporter som er tydelige på at norsk politi ikke kommer tettere på befolkningen, og tillitsvalgte som sier det samme, sier han, og legger til at 30 prosent av ressursene går til tre prosent av sakene. 

Dette dreier seg om det som omtales som «alvorlig kriminalitet». Denne kategorien inkluderer drap og drapsforsøk, grove narkotikaforbrytelser, voldtekt, seksuallovbrudd mot barn under 16 år og mishandling i nære relasjoner. 

Bolstad argumenterte for at det er viktig å styrke den spisse beredskapen, men at man har glemt hverdagskriminaliteten som folk kjenner på kroppen. 

Justisminister Kallmyr svarte at dette er blant det de vil rette opp i den kommende stortingsmeldingen. 

- Jeg er langt på vei enig i beskrivelsen fra Sigve, og dette skal vi rette opp i den nye meldingen. Men det er også mange bra ting som skjer. Politiet avdekker mange flere saker med overgrep mot barn, det er de mest sårbare i vårt samfunn. Vi avdekker de sakene som før var mørketall. Så skal jeg innrømme at vi ikke er i mål med reformen, og det kommer til å bli justeringer, sier Kallmyr, og legger til: 

- Patruljering har blitt enda viktigere i politireformen enn det var før. Da er ambisjonen for meg å få enda flere patruljerende politifolk i gata. Og det er en garanti fra meg at vi kommer til å nå to politifolk per tusen i 2020, sier han. 

- Raserer egen etat

I juni tok Arne Guddal, innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt, et kraftig oppgjør med politireformen på Facebook, som også ble omtalt av en rekke aviser. Som en del av debatten hadde Guddal også en samtale på scenen, med debattleder Trude Teige.

- Intensjonen med politireformen er veldig bra, men det som har blitt resultatet gjør at jeg ser på den som en rein sparereform og rein sentraliseringsreform. Rammebetingelsene er for dårlige, og vi er for få folk, sier Arne Guddal, foran publikummerne som stod som sild i tønne. 

- Jeg har også sett flere kollegaer som gråter på jobb. Da gjør det noe med deg, for politifolk er de letteste å motivere, sier han. 

I den omtalte Facebookposten Guddal la ut i juni, skrev han blant annet: 

«Etter at omorganiseringen har begynt å virke i praksis, ser vi nå virkelig hva vi er i ferd med å gjøre. Vi raserer vår egen etat. Flere jeg kjenner har sluttet, eller vurderer å slutte. Erfarne «gamle» politifolk går bare og venter på å få avslutte på grunn av reformen.» 

Fra september tar han et års pause fra jobben, som han har hatt i snart 30 år. 

- Guddal er inne på noe

Politidirektør Benedicte Bjørnland sa også at hun mener Guddal er inne på noe, selv om hun også påpekte at hun mener reformen har bidratt til et løft på flere områder. 

- Vi kan ikke si at vi er perfekte, og vi har medarbeidere som opplever at de står i spagat. Vi har anledning til å foreta justeringer og stille oss selv spørsmålet, «traff vi på første forsøk?». Det ville i så fall være veldig oppsiktsvekkende, sier Bjørnland. 

- Men jeg ser at vi også har fått et løft på flere områder. Det handler om bedre utstyr, flere politifolk, mye mer trening for operative, og etterforskere. Og vi har samlet operasjonssentralene. 22. juli var det kun én person som bemannet operasjonssentralen på Hønefoss. Det finnes ikke operasjonssentraler som kun er bemannet med én enkelt person lenger. Og vi er også i ferd med å bygge et beredsakapssenter, sier Bjørnland. 

Omstridt reform

Politireformen er omstridt, og har møtt mye kritikk, også fra politifolk selv.

I januar viste en undersøkelse utført av professorene Cathrine Filstad og Tom Karp at 80 prosent av politiansatte mener at politireformen ikke gir mening. 

90 prosent oppga at tilgjengeligheten for publikum til politiet har blitt dårligere (70 prosent) eller samme som før. Nesten ingen av de spurte har tro på at reformen gir bedre ressursutnyttelse.

I april 2019 publiserte Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) også en rapport om hvordan reformen hadde påvirket politiets arbeidshverdag. 

Den viste at 65,9 prosent av de politiansatte som deltok i undersøkelsen, oppga at de er helt (30 prosent) eller litt enige (35,9 prosent) i påstanden «Jeg har ofte en dårlig følelse i magen når jeg går hjem fra jobb, fordi jeg ikke fikk tid til (el. hadde ressurser til) å gjøre en så god jobb som jeg ønsket».