Kjenner igjen kriminelle på ansiktet

Har du lest Jo Nesbøs krimbøker om Harry Hole, husker du kanskje Holes kollega Beate Lønn? Politikvinnen med en helt spesiell evne til å gjenkjenne ansikter.

Supergjenkjenneren Beate Lønn eksisterer imidlertid ikke bare i krimlitteraturen. Hun eksisterer også i London Metropolitan Police.

De siste årene har «super-recognizers», eller supergjenkjennere, nemlig spilt en viktig rolle hos "the Met".

Gjenkjente 180 personer

Det er professor i psykologi ved Greenwich-universitetet, Dr. Josh Davis, som forsker på og leter etter supergjenkjennerne for London-politiet. Dette er en del av LASIE-prosjektet, som går ut på å utnytte krimtekniske data best mulig.

– Jeg jobber med å finne supergjenkjennere blant politiet i Londons egne rekker, og for å finne ut av hvordan vi kan fange opp nye supergjenkjennere i framtiden, forteller Davis til Politiforum.

Supergjenkjennerne identifiserer kriminelle de har sett før eller vært i kontakt med tidligere ved å se på overvåkningsvideo.

– Vi oppdager supergjenkjennerne rett og slett ved at vi har sett at det gjenkjenner mange mennesker. De har ikke nødvendigvis et ekstremt minne, men de er bare gode på å kjenne igjen ansikter de har sett før. Akkurat som om du kjenner igjen naboen hvis du hadde sett han på overvåkningsvideo, sier Davis.

I 2011 var det opptøyer i London. Ved å se på 5000 bilder klarte 20 supergjenkjennere å identifisere 690 kriminelle på bildene, skriver The Psycholgist. En av gjenkjennerne gjenkjente hele 180 personer som ble arrestert eller fikk bøter.

Medfødte evner

Etter å ha forsket på supergjenkjennerene over tid, tror Davis at supergjenkjennerne kan ha medfødte evner som gjør dem i stand til å huske ansikter.

– Det virker som om det er en normalfordeling. Du har noen blant oss som er ansiktsblinde på bunnen, folk flest som er gjennomsnittlige og kjenner igjen noen her og noen der, og så disse personene som er spesielle talenter innen ansiktsgjenkjenning. Vi har ikke noe forskningsmessig belegg for å si det ennå, men det kan virke som om det også kan gå i arv, forklarer Davis.

Og evnene er ikke noe man bare kan tilegne seg ved å trene.

– Vi har sett at trening ikke har økt evnene for å gjenkjenne ansikter noe særlig. Det er ikke som i ved passkontroll, at du kan trene deg opp til å se etter ansiktstrekk. Supergjenkjennerne husker bare et ansikt og i hvilken sammenheng de har sett det. Og så kan de gå gjennom gamle saker og prøve å identifisere dem. Arresterte de noen for tre år siden, så kan de gå tilbake og sjekke om det er samme person, sier Davis til Politiforum.

– Husker de navnet på personene de ser?

– Noen kan huske navnet. Men vanligst er å huske at man har sett ansiktet. Innen forskningen mener mange at navnene og ansiktene er to forskjellige deler av det kognitive systemet vårt, så det henger ikke sammen sånn sett, forteller professoren.

Tredoblet antall identifiseringer

Mick Neville er politiførstebetjent i London Metropolitan Police og sjef for teamet som avslører kriminelle ved hjelp av overvåkningsvideo i London. Neville forklarer at supergjenkjennerne brukes på flere måter.

– Rutinemessig blir de vist overvåkningsbilder der kriminelle handlinger har skjedd. Det kan være alt fra små hendelser som nasking til drap. Dersom noe veldig alvorlig har skjedd, for eksempel overfallsvoldtekter eller drap, hender det vi viser dem bilder veldig raskt, forteller Neville til Politiforum.

Av og til kan også supergjenkjennerne bli utplassert for å peke ut kriminelle.

– Hvis det er et arrangement der mye kriminalitet har skjedd, for eksempel på en konsert med mobiltyverier, så vil vi kunne sette ut supergjenkjennerne så de kan plukke ut folk de kjenner igjen fra tidligere.

Ifølge Neville er supergjenkjennerne blitt en veldig viktig del av systemet.

– Vi har en database med bilder som gjør at vi kan vise bilder til supergjenkjennerne fra samme område eller kriminalitetstype som de kjenner. Vi har også politiansatte som kjenner igjen områder, og sammen har de tredoblet antall identifiseringer fra 50 til 150 per uke, fastslår politiførstebetjent Neville.

Og supergjenkjennerne er bedre enn datamaskinene, som trenger tydelige bilder for å kjenne igjen personer. Under opptøyene der en av supergjenkjennerne oppdaget 180 kriminelle, gjenkjente datamaskinene kun én.

Jobber samme sted i lang tid

Professor Davis understreker viktigheten av å holde supergjenkjennerne i samme del av byen over lenger tid, og gjerne at de jobber innenfor samme type kriminalitet.

– De har ofte jobbet på et sted over tid og kan derfor kjenne igjen folk i området. Det blir færre blindspor hvis de forblir i samme del av byen, sier Davis.

For å forhindre at personer blir gjenkjent feil, må politimannen eller politikvinnen fylle ut en protokoll når de gjenkjenner det de mener er kriminelle, forteller han.

– De må svare på hvor de for eksempel har møtt personen før eller om de har arrestert dem. På den måten sikres det at ingen påvirker dem og at kriminelle blir gjenkjent av supergjenkjennerne på egenhånd.

– Kan det ikke hende at supergjenkjennerne tar feil likevel?

– Det kan selvsagt være mulig, men vi finner sjelden feil i når vi har forsket på gjenkjenningen. Ofte er de nok heller ekstra forsiktige, tror Davis.

Har du evner, så ta kontakt

Davis lager nå tester som gjør at politiet i London kan sette en karakter på hvor gode nyansatte er på å gjenkjenne ansikter. På den måten kan man fange opp nye supergjenkjenenre etterhvert.

Enkelte supergjenkjennere har også blitt funnet utenfor politiet, og Davis vet at det er mennesker utenfor Storbritannia som også kan kjenne igjen ansikter.

– Det er noen få rundt omkring i verden som har deltatt på tester og scoret høyt. Men de beste testene er der jeg snakker med dem personlig, og jeg har ikke fått testet dem ennå, forteller Davis.

Sitter du selv med følelsen av at du er ekstra god på å kjenne igjen ansiktene? Da er det bare å ta kontakt.

– Tror du at du har evnene eller føler at du kan bidra til forskninga, så kan du jo sende meg en e-post, avslutter Dr. Davis.