Kripos: – Vi opplever en eksplosjonsartet utvikling i seksuelle overgrep – og den  utviklingen fortsetter

– Vi er veldig bekymra for å miste kritisk kompetanse nå, når vi ser at Kripos igjen blir styrket midt i den sårbare fasen der distriktene skal omorganisere og rigge seg. Det er en mismatch mellom nærpolitireformen med ønsket om å bygge robuste distrikter med kompetente fagmiljø, og det vi ser fra bevilgende myndigheter. Det er gitt 20 millioner til satsning i distriktene på familievold. Det er én stilling til hvert politidistrikt det. Ikke mer.

Det sier seksjonssjef for Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt, Kari-Janne Lid, i en større reportasje på Politiforum.no i dag. For mens de 12 politidistriktene får 20 millioner til familievold, sørger regjeringens budsjettforlik for at Kripos får 35 millioner til seksuelle overgrep og 10 millioner til digital etterforskning i år.

Lid mener distriktene som ligger i nærheten av Kripos mister ansatte med viktig kompetanse innen etterforskning, når særorganene styrkes slik på ulike områder – en lekkasje som må snus.

Men det er en beskrivelse Kripos ikke kjenner seg igjen i. Leder for Taktisk etterforskning på Kripos, Eivind Borge, mener en satsing på Kripos er nødvendig.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at distriktene utsettes for en kompetanseflukt når vi styrkes. Da vi styrket oss sist, ansatte vi 15 nye personer. Tre av dem kom fra Oslo. De fleste av de 15 er nyutdannede. Jeg kan skjønne at distrikter er frustrerte, men jeg mener vi kan balansere å styrke Kripos og samtidig sørge for at distriktene har kompetanse, sier Borge til Politiforum.

Les også: Overgrepsbølgen: Kristina har brukt mange timer på å se gjennom overgreps­materiale. Da hun gikk ut i fødsels­permisjon, dukket bildene opp i hodet.

Mener satsingen er enestående

Satsingen Oslo politidistrikt virker kritiske til, er en satsing som ønskes varmt velkommen av Borge. Faktisk har han aldri sett en slik satsing i sine 20 år i Kripos, forteller han.

– Dette er en enestående satsing på politiets håndtering av seksuelle overgrep. Den gjør oss i stand til å takle utfordringer, slår Borge fast.

I likhet med Oslo politidistrikt, opplever nemlig Kripos en ekstrem utvikling når det kommer til saker som omhandler seksuelle overgrep.

– Over tid ser vi at det er en eksplosjonsartet utvikling i antall saker på dette feltet, og den utviklingen fortsetter. Vi har en tredobling i antall saker fra utlandet. Vi advarer om at dette er en type saker som virkelig har slått inn over oss og at her må noe gjøres. En del av innsatsen til Kripos er nødvendig bare for å holde tritt med informasjonsmengden som har hamret inn over oss. Og det er behov for at politiet styrker seg på koordinering, sier Borge.

– Det er slik arbeidsmarkedet er

Kripos-toppen påpeker at Kripos er opptatt av å ikke ruste seg opp, uten at det vil komme distriktene til gode.

– Store deler av satsingen vil rettes inn mot distriktene. Vi skal bidra til at distriktene får løst flere saker og at de får løst dem bedre – de skal styrkes både på kapasitet og kvalitet, sier Borge.

At Kripos sørger for en kompetanseflukt som rammer distriktene hardt, vil han imidlertid ikke ha på seg.

– Vi i Kripos opplever også kompetanseflukt, slik som Oslo politidistrikt. Sånn fungerer arbeidsmarkedet, og dette opplever man også på lavere nivå, i geografiske driftsenheter. Så forstår jeg også at det er krevende å stå i en situasjon der ansatte kommer og går hele tiden, men jeg mener Kripos har drevet rekruttering med hensyn til dette.

LES MER: Overgrepsbølgen: Kristina har brukt mange timer på å se gjennom overgreps­materiale. Da hun gikk ut i fødsels­permisjon, dukket bildene opp i hodet.