Leter etter de som vil stå i skuddlinjen

Pusten går tungt. Blikket sveiper raskt rundt i rommet. Kandidaten har nettopp satt en mann i sort beskyttelsesdrakt og ishockeyhjelm ut av spill med bare nevene. Et lite sekund til å få oversikt.

En dør smeller opp. Det viftes med et våpen.

– Jeg skal skyte VIP-en! roper gisseltakeren og forsvinner like rast.

Hva gjør kandidaten nå?

Valget er med på å avgjøre om kandidaten kommer seg gjennom seleksjonen. Om kandidaten er skikket til å ta vare på de viktigste i samfunnet. Om kandidaten kan være livvakt.

Det handler om personlighet

Nordmenn flest har tilbrakt jula i sofa og godstol, kanskje ispedd en skitur eller to. For kandidatene som håper på en framtid hos Den kongelige politieskorte eller PSTs livvakttjeneste, har jula handlet om å forberede seg.

Allerede 5. januar startet de første av rundt 50 tester de skal gjennom. Det var 40 politifolk som søkte og var kvalifiserte. 23 av dem ble innkalt til denne første seleksjonsuka.

På dag tre er de blitt 19. Enda flere vil falle av når denne uka er omme. Andre får bli med videre.

– Vi har kapasitet til å ha med 25. Vi håper flest mulig av de vi tar inn står igjen til slutt, sier Morten Skaarnes, kursleder for livvaktutdanninga.

Det er han og seleksjonsansvarlig Jan Roar Kjelle som nå sitter i det eneste oppvarmede rommet i flyhangaren på Fornebu.

Det stilles flere krav til de som vil bli livvakter. Politifolkene skal være under 36 år, bestå fysiske og psykologiske tester, kunne kjøre utrykningsbil og skyte, og være klarert for «hemmelig». Når dette er i boks er det én ting som gjelder: Personlighet.

– De riktige personene har omstillingsevne og handlekraft. De skal kunne gå fra null til hundre på veldig kort tid. Det er krevende og disse personene er komplekse. Vi leter etter de som er rolige, avbalanserte og trivelige, men som på brøkdelen av et sekund kan snu, forklarer Skaarnes.

– Jobben innebærer å veksle raskt mellom å være høyt oppe og lavt nede, konkluderer Kjelle.

Gjennom alle testene er det denne personligheten Skaarnes, Kjelle og de andre instruktørene ser etter.

– Vi har skapt en psykologisk profil. Alle de rundt 50 testene blir målt og sjekket opp imot denne profilen og egenskapene som må til. Testene gir oss et totalbilde, sier Skaarnes.

Ønsker flere kvalifiserte

– Er det greit jeg sitter?

Kandidat nummer 11 sitter i en brun skinnstol og bruker den korte pausen mellom øvelsene til å hvile mest mulig. Om litt skal han opp til pers på ny.

– Jeg trives godt på jobben min i dag, men søker nye utfordringer. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve livvakt.

Han jobber som politimann med IP3-godkjenning i hovedstaden.

– Seleksjonen er slitsom både fysisk og mentalt. Men det er utfordrende på en positiv måte, sier kandidat nummer 11.

Men han er her fordi han er blant de kvalifiserte. De skulle det gjerne vært flere av, forteller Skaarnes.

– Vi vil heller ha 20 kvalifiserte enn 100 tilfeldige søkere. Men vi kunne tenke oss flere kvalifiserte.

I fjor var 67 kvalifiserte, 27 flere enn i år. De 67 ble til slutt til 12 som kunne søke jobb i PST eller i Den kongelige politieskorte.

– Vi ser at søkerne er kvalifiserte, men få, sier Kjelle.

– Og vi ønsker flere kvinnelige søkere også, legger Skaarnes til.

En tøff uke

Hørselvernet settes over ørene og en hette trekkes over hodet på én av kandidatene. Han føres inn i et rom. En krok hektes i hetta. På et stillas over ham står instruktører med notatblokk. Ikke en lyd.

I et rykk trekkes hetta av. Er det som står foran ham en trussel? Vil personene forsøke å skade ham? Hva gjemmer seg bak den veggen? Synsinntrykkene må gjøres om til veloverveide vurderinger i løpet av noen tideler av et sekund.

– Vi ser ikke etter evnene til å sloss. Vi ser etter omstillingsevnen og handlekraften, kommenterer Skaarnes.

Kjelle forteller at denne seleksjonsuka er tøff.

– Det er tre dager med testing. Dag én er det løping, svømming og skyting. Personlighetstest og kjøretest skjer etter det. I dag er det situasjonstesting og samarbeid vi ser på.

Fredag skal kandidatene gjennom et lenger intervju.

– Vi krever ikke de høye ferdighetene, men en grunnforståelse, sier Skaarnes.

– Vi finner de som er «gode nok». Resten skal vi lære dem, forteller Kjelle.

Seleksjonsprosessen varer gjennom denne uka og inn i første del av grunnperioden med utdanning som starter i mars. Når kurslederne har funnet de de vil ha med videre kommer fagdelene der kandidatene lærer om de norske livvakttjenestene. Utdanningen inneholder også dager med øving på hoteller og andre steder som er naturlige arbeidsplasser i jobben som livvakt. Til slutt skal en eksamen leveres.

– Etter seleksjonsprosessene handler det om å henge med i fagdelene. Det har også vært folk som har ramlet av i denne delen. Vi ønsker å komprimere frafallet hele tiden. Det ideelle er null frafall etter seleksjonen er over, slår Kjelle fast.

Har trent lenge

Kandidat nummer 12 har frigjort VIP-en. Gisseltakeren er uskadeliggjort. Pusten blir til frostrøyk mens han beskriver hvordan han opplevde øvelsen overfor de fem-seks instruktørene i rommet.

– Jeg har tenkt på dette lenge. Jeg har hatt lyst på å jobbe i et profesjonelt miljø der jeg får tid til å bli god på det jeg gjør, forteller kandidaten, som til daglig jobber på et lensmannskontor på Østlandet og har bakgrunn både fra politiet og forsvaret.

– Har du forberedt deg mye?

– Ja. Jeg har trent den siste måneden. Sett for meg scenarioer som kan dukke opp. Øvd på hva som kan komme og hvordan jeg kan løse det, forteller han.

– Det er en skrekkblandet fryd å være her. Det er spenning, for jeg vet jeg må prestere og blir vurdert. Men det er også morsomt og interessant å bli testet, konstaterer kandidaten.

Får han være med videre, er han kanskje utdannet livvakt etter sommeren.

– Tidligere hadde vi opptak hvert annet år. Nå skal vi ha opptak hvert år fram til 2019, forteller Skaarnes.

Det er behov for flere livvakter.

– Men det krever nok kvalifiserte søkere. For å finne de rette folkene for livvakttjenestene er vi avhengige av kvalitet.