Lover 1.500 nye politiansatte, nye politibiler og et massivt utstyrsløft

For første gang på nesten 100 år kan Høyre bli det største partiet på Stortinget, ifølge en NRK-måling 29. august. Mens Arbeiderpartiet har gått kraftig ned, har Høyre gått kraftig fram til 25,7 prosent. Og ifølge en mandatberegning som TV2 har gjort, får regjeringspartiet et knapt borgerlig flertall.

Anders Werp er Høyres justispolitiske talsperson og er Høyres representant i justiskomiteen på Stortinget. I sommer lovet statsminister Solberg en milliardsatsing på politiet med økte bevilgninger, flere ansatte og et utstyrsløft - dersom de får fortsette i regjering de neste fire årene.

Hvordan vurderer dere tilstanden i norsk politi?

− Politiet er midt en krevende reformperiode, og vi har forståelse for at dette kan være krevende i kombinasjon med at politiet skal løse sitt samfunnsoppdrag på samme tid. Samtidig mener vi at tilstanden i politiet blir bedre. Vi ansetter flere politifolk, og målet om to per 1.000 vil bli nådd innen 2020. Vi er veldig fornøyd med prosjekt etterforskning på stedet som gjør at politiet jobber bedre og mer effektivt. Det blir mindre kjøring frem og tilbake mellom kontorene, og arbeidet blir oftere ferdigstilt på stedet. Dette mener vi er med på å gjøre hver enkelt polititjenestemann- og kvinnes arbeidshverdag enklere, og det reduserer overtidsarbeid og styrker rettssikkerheten i sakene. Vi er fornøyde med utviklingen på utstyrsfronten; nye jakker, nye telefoner, nye bilder og nå tre nye helikoptre i bestilling. Men vi er ikke ferdige med utstyrsløftet i politiet. Nå har fokuset vært mye på å ansette, utstyret skal følge med. Vi er også fornøyde med at nødnettet nå er landsdekkende, og koblet til det svenske. Det er bra at politiet trener mer med brann, helse og forsvar. Vi tror likevel at særlig politi og forsvar kan trene enda mer sammen.

Hva er politiets største utfordringer i årene som kommer?

− Omstilling og implementering av politireformen vil prege politiet i alle politidistrikt i tiden fremover. Vi tror likevel at de største utfordringene er i begynnelsen, og at dette vil gå seg til etter hvert. Vi som politikere følger situasjonen nøye, og har ansvaret for at dette skal gå bra uten at det går utover polititjenesten. Politiet møter også et endret kriminalitetsbilde – vi ser at mye av kriminaliteten flytter seg over på nye områder, nemlig det digitale området. Cyber- og IKT-kriminalitet blir nok en kriminalitetsform som politiet må møte og håndtere i større grad i tiden fremover.

Har politiet nok økonomiske ressurser?

− Er det en sektor det nesten alltid er lurt å bruke mer penger på er det denne. Vi har brukt mye penger på politiet i denne perioden, og skal bruke enda mer i neste. Justissektoren er styrket med tre milliarder kroner i denne regjeringsperioden. Vi ser at mye har gått til å bygge en sterk ledelse i POD for å håndtere politireformen og IKT-utfordringer. Det har vært nødvendig. Men vi ser at noen politidistrikt har vært i en vanskelig budsjettsituasjon, og det ønsker vi nå å rette opp. Vi kuttet 300 millioner i POD i år til fordel for politidistriktene, og kommer til å fortsette å styrke distriktene. Statsminister Erna Solberg lovet nylig også et utstyrs- og IKT løft i politiet. I tillegg til at vi lover 1.500 flere ansatte i politiet, betyr dette at det må bli økte bevilgninger de neste fire årene.

I hvilken grad mener dere Nærpolitireformen oppnår å komme nærmere befolkningen og gjøre politiet mer effektivt?

− Vi mener at de endringene som nå skal gjøres i lensmannskontorstrukturen vil flytte politifolk ut av kontoret og inn i operativ tjeneste. Målet er å gå fra kontorpoliti til operativt politi. Et politi som er ute på patrulje er nærmere folk enn et lensmannskontor med begrensede åpningstider. For mange lensmannskontorer med åpningstider nede i 4 timer i uken gir ikke trygghet. Det er avstanden til den operative patruljen som er avgjørende for responstiden, ikke et tomt lensmannskontor. Nå er også politikontaktene på plass i hver kommune, noe som er et viktig for forebygging og lokalt samarbeid mellom kommunen og politiet. Politikontaktene styrker nærpolitiet.

Ønsker partiet å gjøre endringer reformen, eventuelt hvilke endringer?

− Høyre mener at hovedstrukturen i forliket om nærpolitireformen skal stå fast. Samtidig er ikke alt skrevet i stein. Det jobbes nå med passkontorstruktur og arreststruktur. Her søker vi å finne de beste løsningene.

Hva bør gjøres for å sikre forebygging og tilstedeværende politi framover?

− Politikontakter i hver kommune er forebyggende. Flere synlige politipatruljer ute har også en forebyggende effekt fremfor å sitte på et kontor.

Hvilken framtid har Utrykningspolitiet og Politiets utlendingsenhet som egne særorganer?

− Særorganutvalget rapport ble levert justis- og beredskapsministeren i mai i år. Høyre er opptatt av at særorganene organiseres på en måte som gir en best mulig tjeneste ut. Det er ikke aktuelt med en ordning der trafikksikkerheten svekkes som følge av at distriktene overtar ansvaret for utrykningspolitiet, slik noen frykter. Skal UP legges til distriktene, skal det ikke gå på bekostning av trafikksikkerheten.

Bør politiet bevæpnes som følge av terrortrusselen, og hvorfor/hvorfor ikke?

− Høyre er for at politiet bør bevæpnes når politiet selv mener trusselsituasjonen tilsier det. Høyre er også for at politiet bevæpnes permanent på sårbare steder med mange mennesker, slik som for eksempel flyplasser.

Er partiet fornøyde med at politiet ser ut til å nå to politifolk per tusen innbyggere i 2020, eller ønsker dere å revurdere målsetningen?

− Vi ønsker på ingen måte å revurdere målsetningen. Vi er veldig fornøyd med at vi snart er i mål.

Hvor viktig er det å realisere politiets beredskapssenter på Taraldrud, slik planene foreligger?

− Det er veldig viktig at vi nå ikke gjør endringer med tanke på lokalisering, eller starter en ny debatt som sår tvil om eller forsinker byggeprosessen. Høyre vil ha spaden i jorden så fort som mulig slik at senteret forhåpentligvis står klart i 2020.

Er partiet fornøyd med politiets tilrettelegging for å samlokalisere nødetatenes operasjonssentraler?

− I forliket ga vi politiet tid og mulighet til å gjennomføre en nødvendig samlokalisering av brann og politi. Vi er innforstått med at dette fortsatt vil ta noe tid, og at noen steder er mer krevende enn andre. Samtidig er vi opptatt av at samlokaliseringen ikke drar ut i tid, derfor satte stortingsflertallet en tidsramme.

Har du en appell til politivelgerne før valget?

− Høyre går til valg på et massivt utstyrsløft til politiet de neste fire årene, og flere kolleger. Vi lover 1500 nye politiansatte, tre nye politibiler i uken og et løft for gamle og utdaterte IKT-systemer. Vi mener trygget blir den viktigste prioriteringen fremover.