Mangler penger til politireformen

I perioden 2015 til 2022, kommer gjennomføringen av samtlige tiltak beskrevet i politireformens «masterplan», til å koste over 2,2 milliarder kroner. Det opplyser Politidirektoratet (POD) til Politiforum.

Bare for perioden 2015-2017 anslår POD at de trenger 923,9 millioner kroner til reformen. Men Justis- og beredskapsdepartementet ligger etter skjema med bevilgningene.

– Det er øremerket bevilget 516.440.000 kroner til strukturtiltakene i reformen. Dette er øremerkede midler til reform for perioden 2015-2017. Her ligger forventet budsjettildeling for 2017 inne i tallene, opplyser avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i POD, Frede Hermansen.

Så langt, i perioden 1. januar 2015 til 30. september i år, har POD brukt 244 millioner kroner på prosjektene knyttet til politireformen.

– I tillegg er det benyttet en vesentlig andel interne ressurser i arbeidet med reformen som ikke er kostnadsfestet, legger han til.

Mangler 316 millioner

Dette betyr at POD må ta drøyt 407 millioner kroner fra andre steder i budsjettet for å dekke opp alle forventede kostnadene i politireformen i perioden 2015-2017. Bare neste år – politireformens desidert mest kostbare år, ifølge PODs masterplan – regner POD med å trenge 523,5 millioner kroner til gjennomføringen av reformen.

Men bevilgningen henger ikke med.

– Det er i statsbudsjettet foreslått at politiet får 207 millioner til nærpolitireformen i 2017, sier Hermansen.

Det skiller med andre ord over 316 millioner kroner mellom behovet og bevilgningen. På spørsmål om hvordan dette skal dekkes inn, viser Hermansen til politi- og lensmannsetatens strategiske utviklingsportefølje, som inneholder en rekke av etatens utviklingsprosjekter.

– Porteføljens sammensetning av prosjekter må ta hensyn til faktorer som blant annet etatens finansierings-, gjennomførings- og omstillingsevne. Det er fra politiets ordinære ramme bevilget 188 millioner kroner til utviklingsporteføljen i 2017. Prosjektene i nærpolitireformen inngår i denne utviklingsporteføljen, og blir berørt av den årlige prioriteringsdiskusjonen. Som følge av at reformen har en gjennomføringskostnad som overstiger forutsatt ramme, så forventes det at større utviklingsaktiviteter og investeringer prioriteres og finansieres innenfor politiets strategiske utviklingsportefølje, forklarer avdelingsdirektøren.

Kan bli forsinket

På nåværende tidspunkt regner han med at «en betydelig del» av gjennomføringskostnadene ved politireformen vil dekkes innenfor utviklingsporteføljens ordinære ramme, primært i perioden 2017 til 2020.

– Reformens gjennomføringstakt må da ses opp mot øvrige pålegg/oppdrag og virksomhetskritiske behov som etaten står ovenfor, sier Hermansen.

Dette kan med andre ord bety at for eksempel de store problemene politiet har med det sentrale datasystemet BL, i ytterste konsekvens kan forsinke politireformen. Foreløpig kan imidlertid ikke Hermansen si noe om hvordan forslaget til statsbudsjett vil virke inn på reformarbeidet i 2017.

– Det er på nåværende tidspunkt for tidlig i budsjettarbeidet å konkret kunne si utfallet av hvilke prioriteringer og valg som tas knyttet gjennomføring av nærpolitireformen, sett opp mot øvrige utviklingstiltak i porteføljen, sier han.

På spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan de tenker at POD skal dekke opp differansen mellom behov og bevilgning i 2017, får Politiforum dette svaret fra departementets kommunikasjonsavdeling:

«Det er i 2015 (127,5 mill. kr) og 2016 (251,9 mill. kr) bevilget til sammen 379,4 mill. kroner (u/mva) til gjennomføring av nærpolitireformen, primært til tilpasninger av IKT-systemer, prosjektorganisasjon, etablering av fellestjenester i politiet og operasjonssentraler. Budsjettvirkningen av fullføring av disse prosjektene var for budsjettet for 2017 beregnet til ca. 140 mill. kroner, noe som er forklaringen på at bevilgningen er foreslått redusert med 113 mill. kr i 2017 til disse tiltakene.

De endelige kostnadene for gjennomføring av Nærpolitireformen i 2017 er ikke endelig avklart. Politiet er imidlertid en rammestyrt virksomhet og POD fordeler midler innenfor de rammene departementet fastsetter i tildelingsbrevet.»

Over 200 årsverk

I tillegg til midlene som er direkte bevilget til reformarbeidet, er det ute i politidistriktene en rekke politiansatte som har blitt tatt ut av ordinær tjeneste for å jobbe med reformen – enten på fulltid eller på deltid.

PODs oversikt viser at det for 2016 er snakk om så mange som 205,2 årsverk i hele politiet, som er direkte involvert i reformarbeidet. 89,1 av disse årsverkene fordeler seg på de forskjellige politidistriktene, 69,1 årsverk kommer fra Politiets IT-tjenester, 34 årsverk fra POD og 13 årsverk fra Politiets Fellestjenester.

Oslo politidistrikt, med 19 årsverk, er distriktet som har avgitt flest personer til reformarbeidet i år.

– Antallet på heltid er riktig. Men i perioder har det nok vært nærmere 100 medarbeidere som på en eller annen måte har jobbet for prosjektet, utdyper leder for Oslo politiforening, Kristin Aga.

Utfordringen, som Politiforum også får beskrevet fra flere andre distrikter, er at det er politidistriktet selv som må ta denne regningen.

– Distriktet har ikke fått midler til å erstatte de som hele tiden har oppgaver i prosjektet. Det betyr at de ikke får gjort sine ordinære oppgaver som da blir liggende. Vi mener at distriktene burde fått midler for å sørge for at man kunne oppbemannet for at ikke reformarbeidet skal gå på bekostning av kjernevirksomheten til distriktet, fortsetter Aga.

Også i 2017 vil arbeidet med reformen kreve mange årsverk ute i distriktene. Ifølge POD er tallet 72,5 årsverk fordelt på de 12 distriktene.

I tillegg til dette, opplyser POD at politidistriktene i sitt reformarbeid i 2016, har brukt cirka 30 millioner kroner.